Jeg vil bare minne dere på hvor sundt 

grønnsaker, frukt og bær er.

Nå bugner det av vitaminer og alt som sundt i alle disse fargerike matvarene. Nyt dem!

Denne deilige salaten fikk vi servert hos vår sønn for noen dager siden.

Bare synet gjorde meg glad! Fargene på grønnsakene, og ikke minst at salaten var pyntet med fargerike blomster, gjorde at hele måltidet ble en stor glede. 

Men det var mye mer godt vi fikk!

Det er også en glede å se denne flotte grønnkålen. Se den fantastiske grønne fargen, som selvsagt også utheves ved at den ligger på et rødt underlag.

Grønnkålen krangler litt med brokkolien om hvem som er sunnest.

Du kan bruke grønnkålen til så mye: Hakke den og tilsette den i supper og sauser.

Du kan lage stuing av den, og bruke den som fyll i lasagne og pizza.

Litt mer dessertpreget innimellom. Ananas og jordbær.

På Hawaii spiser de ananas mot fordøyelsesproblemer. Og på Siri Lanka blir ananas anbefalt røykere, fordi den skal rense lungene. 

I utlandet er de utrolig flinke til å pynte maten. Ertene blir enda grønnere ved at fatet er pyntet med oransje og gul dekor.

Da blir min hverdagssalat kjedelig i forhold. Men her er det mye sundt!

Deilig paprika i ulike farger, flott hjertesalat, litt basilikum og fine strimler av skinke. Du ser de flotte paprikaene under.  Visste du at all paprika starter som grønn?

Paprikaen inneholder massevis av C-vitamin, faktisk hele tre ganger mer enn appelsin!

I tillegg mye kalium, betakaroten og E-vitamin.

Det finnes mange sorter paprika, og i mange lekre farger. Du kan bruke paprika til mye. Vi liker den best rå i salater, og da er fargene også flottest.

Deilig også med en fylt avocado, også her med litt ananas.

Avocado holder seg ikke mer enn et par dager i kjøleskapet, og kan ikke syltes eller fryses. Avokadoen kommer fra Sør-Amerika, og har vært kjent og kjær i nesten 9000 år. Den inneholder masse sundt, men dessverre er den svært kaloririk.

Meksikanerne liker den best, nesten overmoden, moser den til noe de kaller fattigmannssmør, og tilsetter litt krydder for smakens skyld.

Bladbete har så fine farger, og kan benyttes til mye forskjellig.  

Se oppskrifter på nettet.

Den inneholder mye vitaminer, bl.a. K-, C- og A-vitaminer. Men også magnesium og kalium.

Da slutter jeg med bær vi er så glade i - først jordbær - som er kjærlighetens bær.

Du kan servere jordbær på mange ulike måter. Du kan for eksempel dyppe dem i smeltet sjokolade, og de er deilige sammen med is.

Jordbær inneholder mye kalium, jern, fiber og folsyre, i tillegg til både A-, B- og C-vitaminer.

Og her bringebær, som er min favoritt blant bær. Og bringebær er enda sunnere enn jordbærene! De inneholder ellagsyren, som er kreftbekjempende, og som jordbærene også kan skryte av, men bringebærene inneholder 50% mer av den!

De inneholder også store mengder C-vitamin og folat, og andre sunne stoffer.

Kanskje har jeg skrevet om noe av dette tidligere, men jeg gjentar det gjerne.

Jeg har lært mye av bøkene "Fargedietten"og "Mat for kroppen, føde for sjelen", som jeg har nevnt tidligere. 

Det har også nå kommet en ny, spennende bok om mat på Fagbokforlaget.

"Reisene som endret våre matvaner" av Wenche Frølich.

Den gleder jeg meg til å lese. Hilsen Tove.

Fargerik mat er både sundt og godt!

Tenk helse - tenk farger! 

Jeg skrev i det forrige innlegget:

Hvordan ville verden vært uten farger?

Og nå vil jeg si: Fargerike grønnsaker, frukt og bær er det sunneste vi kan spise!

De er breddfulle av stoffer som beskytter oss mot sykdom og tidlig aldring.

Denne fargerike og deilige salatretten ble Therese, fra NCS Colour Senter, og jeg servert i lunsjen, da vi underviste på Kalnes videregående skole i Sarpsborg.

Den smakte helt nydelig!

           

Tomater er et godt eksempel på sunn mat.

De inneholder både kalium og kalsium, betakaroten og C-vitamin.

Det var en spansk oppdagelsesreisende, Hernàn Cortèz, som i 1521 erobret det aztetiske rike i Mexico, som hadde med seg tomaten tilbake til Europa.

Men mange trodde tomaten var giftig, og våget ikke å spise den, og det samme var tilfelle i Amerika. De syntes det var en skummel plante.

Det synes ikke vi i dag!

Avokadoen kommer også fra Sør-Amerika der den har vært kjent og kjær og brukt i bortimot 9000 år. Og meksikanerne kjenner den best.

Men i 1519 landet Hernàn Cortès i Mexico (se over). Der fant han nok en frukt han aldri hadde sett før. Aztekerne kalte den ahuacatl.  Det var avokadoens kremaktige konsistens som ble gjenstand for størst oppmerksomhet - "det lignet på smør og var meget velsmakende."

Den inneholder bl.a.: Jern, mangan, kopper, magnesium, kalium, og flere vitaminer -

C-, B-, - A- og E- vitaminer. Det eneste negative er at den er meget kaloririk.

Fargesprakende grønnsaker og frukt kan brukes på mange ulike måter.

Og her ser du en variant. Ananas med både tomater, reker og grønne urter.

Det ser helt nydelig ut!

Rødbeter kjenner vi i Norge. Men det kan være et søl og tilberede dem.  Dette på grunn av det røde fargestoffet, betacyanin. Jeg vet ikke hvor langt de nå har kommet i forskningen på betacyaninene, men mange forskere mistenker at de har sterke kreftbekjempende egenskaper. Rødbeter inneholder både folat, kalium, magnesium og jern. Den inneholder også salisylsyre, en nær slektning av aspirin, og den kan være betennelseshemmende.

Jeg er ikke helt sikker på hvilke grønnsaker denne suppen inneholder, men det er i alle fall spinat.

Forskere mener at også spinat er en meget god kreftbekjemper. Den, sammen med andre bladgrønnsaker blir spist oftest av folk som ikke får kreft, sier amerikanske forskere. Hva inneholder spinaten? Masse kalsium, kalium og jern. Og ikke minst betakaroten, som den har fire ganger så mye av som brokkoli!

Den er også rik på C- og B-vitaminer, folsyre mangan, og er rik på fiber.

Klarer du ikke å slutte å røyke, prøv og spis spinat, den skal bidra til å dempe nikotintrangen. 

Snart kan du gå ut og plukke markjordbær, i alle fall her i Sør-Norge, og hvis det snart kommer regn.

Opp gjennom årene har jeg plukket litervis med markjordbær. Ikke så mye av gangen, for de er jo så små, men til sammen har det blitt mye. Jeg har ofte hatt med barn og barnebarn i skogen og plukket bær, og markjordbær har de synes det har vært gøy å tre på strå. Og det er så utrolig godt - bedre enn vanlige jordbær!

Jordbær inneholder mye kalium, jern, fiber og folsyre i tillegg til A-, B- og C-vitaminer. Forskere mener også at jordbær er bra for hjertet.

Det er mye mer jeg kunne skrevet om fargerik frukt og grønt, men jeg kan jo skrive et innlegg til senere.

Mye av opplysningene jeg har skrevet om er hentet fra bøkene

Mat for kroppen Føde for sjelen, av Kirsten Santelmann og

Fargedietten av James A. Joseph - Daniel A. Nadeau - Anne Underwood.

Da er det bare å spise fargesprakende frukt og grønt! Hilsen Tove.

Vi er i adventstiden, og det nærmer seg jul!

Vi koser oss med hyggelig samvær, god mat og godt drikke.

Og det er viktig! Men kanskje bør vi også tenke litt på hva vi spiser, selv om vi selvsagt skal kose oss med julemat.

Og det er svært få som tenker på at fargene er noe av det viktigste i det vi spiser. 

Og det er fremdeles ikke så mange som vet noe særlig om farger og mat.

De to bildene over viser et flott lunsjbord på et av de hotellene vi bodde på for noen år siden, på Nord-Kypros.

Her var det frukt og grønt i alle farger, sammen med en mengde retter.

 I boken Fargedietten, som jeg tidligere har nevnt flere ganger her på bloggen, står følgende å lese i forordet, skrevet av Gunnhild Wik Mikkelsen. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut:

"I frukter bær og grønnsaker finnes det et mangfold av virkestoffer som forskningen er i ferd med å kartlegge. Med et fellesord kalles de gjerne fytostoffer (fyto=plante.) 

Noen av dem er definert som næringsstoffer, det vil si at vi utvikler mangelsymptomer hvis vi ikke får dem i oss. Mange av fytostoffene er kraftige antioksydanter."

Det er mange som kjenner brokkoli, men kanskje ikke like mange som kjenner grønnkål?

Denne flotte grønnkålen fikk jeg av min venninne, Edith, i Sør-Fron.

Hva er spesielt med den?

"Hvis det finnes en grønnsak som kan måle seg med brokkolien, så er det grønnkålen",

står det å lese i Fargedietten. Riktignok når den ikke helt opp til brokkoliens vitamin- og mineralnivå, men:

"Grønnkålen har 7 ganger mer betakaroten enn brokkolien og nesten 11 ganger mer lutein". Jeg kan nevne mye annet, men nå forstår du sikkert at det er en viktig grønnsak.

Grønnkål kan brukes til så mangt. Du kan hakke den og bruke den i supper og sauser. Du kan lage stuing av den, og bruke den som fyll i lasagne og pizza, og mye mer.

Jeg vil også ta med bjørnebær, så får vi noe til desserten, og får med oss den fantastiske indigo (blå-lilla) fargen. Vi skimter også litt fiolett innimellom.

Disse flotte bjørnebærene har jeg fått av naboen, som selv har dem i sin hage. 

En grunn til at du bør spise bjørnebær er den gode smaken. En annen grunn er at bærene bugner av helsebringende fytostoffer. C-vitamininnholdet er høyt, og etter hvert har studier vist at bærene også inneholder kalium, folat og en mengde fiberstoffer, bl.a. det kolesterolsenkende pektin, og det er enda mer å finne.  

 

Her ser du valnøtter. Ikke fargerike, men jeg tar dem med her likevel, fordi vi ofte i jula koser oss med nøtter. Men faktum er at vi bør spise litt nøtter oftere, for det er også sunt. Så kompletterer vi med andre ting som er mer fargerike.

To - tre ganger i uken er bra. Sant nok inneholder nøtter mye fett, men det meste av fettet i nøttene tilhører "det gode fettet". Valnøtter har spesielt høyt innhold av omega-3 fettsyrer, og ikke minst kreftbekjempende ellagsyre, og mye annet som er sunt.

Mange studier fra flere land bekrefter dette.

Og hvis vi skal tenke farger, er den lyse beige fargen lekker sammen med grønt for eksempel. 

En god og enkel rett med valnøtter, som er lett å lage er Waldorf-salat.

De opprinnelige ingrediensene var epler, stilkselleri og majones, men etter hvert ble også valnøtter inkludert, og det hevet retten både når det gjelder sunnhet, og det smaksmessige. 

Jeg kommer tilbake med litt mer om fargerik mat i neste innlegg, så jeg håper du følger med selv om du har mye å gjøre før jul. 

Gode, fargerike førjulsdager ønskes av Tove.

Rødbeter burde vi bruke oftere!

Jeg så en oppskrift på rødbetsuppe, og fikk lyst til å skrive om denne fargesterke grønnsaken.

Rødbetens spesielle, dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer.

Det ene heter betacyanin (hovedsaklig betanin), som gir en fiolett farge, mens det andre fargestoffet, betaxantin, gir en gul farge. De to fargestoffene gjør rødbeten til en god antioksydantkilde.

Den røde fargen utnyttes også av næringsmiddelindustrien som 

matfarge (E 162.)

Rødbeter har mange bruksområder.
Rødbete er mager kost.Og den er ikke bare god på smak, men er også meget bra for oss helsemessig.

Nedenfor har jeg hentet et avsnitt om rødbeten og helseeffekt på nettsiden til BAMA. Der kan du lese mer.

Det som kan være irriterende når man skal tilberede rødbeten, er selvsagt den sterke fargen.

Forbered deg godt på forhånd, og bruk gjerne hansker.

Helseeffekt

Kostfiberet i i rødbeten sikrer at tarmene får noe å jobbe med, og at tarminnholdet passerer raskere og forblir mykt. Dette beskytter mot utposninger, hemorroider og kreft i tarmen. Kostfiber kan også binde til seg kolesterol og frakte det ut av kroppen. På denne måten er kostfiber med på å holde kolesterolnivået nede. Kostfiber benyttes som energikilde av de helsebringende bakteriene i tarmen. Når de får gode levevilkår, blir det mindre plass igjen til de skadelige tarmbakteriene, og du øker sjansene for en sunn tarm og et godt immunforsvar. Folat er viktig for hjertehelsen og produksjon av nye røde blodlegemer, men også for forebyggelse av ryggmargsbrokk hos fostre. Kvinner som planlegger graviditet, er gravide eller ammer, bør derfor være påpasselige med folatinntaket. Kalium er viktig for væskebalansen i kroppen samt for hjertehelse. Rødbeten har en kraftig farge som har vært brukt til farging av garn og tøy. Når vi spiser rødbete, vil antioksidantene i fargestoffet være med på å beskytte cellene i hele kroppen og dermed holde oss unge.

Du finner også mange oppskrifter hos BAMA, og på andre nettsider.
Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no, er et eksempel, men det er mange flere.

Her er oppskriften på den suppen som ga meg lyst til å skrive om rødbeten. (Bildet til høyre er ikke av denne suppen.)

Rødbetsuppe ca. 4 personer.

4 store rødbeter. 5 dl. kylling- eller grønnsakskraft.
1 sjalottløk, 3 ss. rødvinseddik, salt og pepper.
créme fraiche, fetaost og krutonger.

Skrell rødbetene før de kuttes i biter. Stek løken i en stor kjele med litt olje i før du tilsetter rødbetene. Bland inn rødvinseddiken og kok ned til en sirup. Hell over kraften slik at alt dekkes, og kok rødbetene til de blir møre. Kjør dette opp til en glatt puré med stavmikser. Smak til med salt og pepper. Serveres med litt créme fraiche, revet fetaost og krutonger.

Litt mer fra BAMA: 
"Rødbeter er utgangspunktet for veldig mye godt og kan brukes på flere vis: pannestekte, kokte, urtebakte, saltbakte, moste og gratinerte. Kokte rødbeter med nypoteter, smør og gressløk er en rett i seg selv. Eller hva med en sandwich med ovnsbakte rødbeter og feta? Rødbeten er den av alle rotgrønnsakene med høyest innhold av antioksidanter. Det er godt å vite om en grønnsak som smaker så godt. Ja, rødbeten er virkelig roten til mye godt!" 

Jeg har tidligere skrevet om boken Fargedietten, og kommer sikkert tilbake til den. Også her sto det mange positive ting om rødbeten. Her er noe:

"Hvis du ikke har planer om rosa kjøkken, bør du bake, dampe eller koke rødbetene med skinnet på. Fjern rotenden først når du har fått rødbetene over i egen skål.

At en rød matvare ikke inneholder antocyaniner er overraskende. Men rødbetens farge kommer i stedet fra en sjelden gruppe røde pigmenter, de såkalte betacyaninene, som også gir farge til den vakre, tropiske bougainvillaen.

Man har ikke studert betacyaninene så nøye enda, men forskerne mistenker at de har sterke kreftbekjempende egenskaper, særlig det naturlige fargestoffet betanin.

Rødbeten inneholder også en sjelden substans som heter betain. Den finnes i få andre matvarer. Den spiller en viktig rolle i avgiftningen av homocystein, en problematisk aminosyre som kan være medvirkende årsak til hjertesykdommer.

I Tyskland, Ungarn og Brasil (kanskje flere land?) brukes rødbetsaft i behandlingen av kreftpasienter, i tillegg til at rødbeten også brukes mot infeksjoner og parasittsykdommer".

Da er det bare å sette i gang. Lykke til! Hilsen Tove.

Granatepler har flere antioksidanter enn andre sunne frukter og bærsorter.

I tillegg er det kjempegodt!

Julie Renate Ingebrigtsen skriver følgende på www.godt.no. 

Utsiden er ikke så imponerende. Men granateplets seige, harde skall skjuler knallrøde kjerner fulle av deilig, ultrasunn saft.

- Antioksidanter som finnes i granatepler har vist seg å ha betennelsesdempende egenskaper, som dermed kan motvirke en rekke kroniske sykdommer, sier Kjersti Aaby, forsker ved matforskningsinstituttet Nofima.

Fra laksesashimi til dessert- sjekk Godts oppskrifter med granateple.

De viktigste antioksidantene i granatepler er ellagitanniner, som denne frukten har ekstreme mengder av, sammenlignet med annen frukt og bær.

- Det er vist at disse antioksidantene bidrar til å senke blodtrykk og kolesterol, som er gunstig for hjertet, sier Aaby.

Granatepler slår annen frukt ned i støvlene hva angår næringsinnhold. Blant annet har de ti ganger mer antioksidanter enn appelsiner, og opp mot 40 ganger mer enn epler. I skrivende stund er forskere ved Nofima med i et EU-prosjekt som skal se nærmere på om ellagitanniner fra granateple kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forskere ved Cambridge University, har i en studie funnet ut granateplets antioksidanter er spesielt egnet til å bekjempe prostatakreft. Og det er ikke alt:

- Granateple er rikt på B-vitaminet folat og vitamin K, og er en fin kilde til fiber, sier ernæringsfysiolog og matblogger Lise von Krogh.

Pass på at granateplet ikke er mykt, da er det overmodent. Frukten skal være fast og ha en frisk farge. Å få kjernene ut av skallet kan være en utfordring, men det finnes flere enkle teknikker.

- Du kan kjenne små fordypninger i skallet. Finn frem en kniv, og skjær langs disse. Så brekker du frukten opp og knekker ut klasene. Du kan også dele eplet i to og banke ut kjernene med skaftet på kjøkkenkniven, sier von Krogh.

Ha kjernene i en salat, over havregrøten, i yoghurten eller spis dem alene som de er.

- Smaken er både søt og syrlig, noe som gjør denne frukten utrolig allsidig, sier von Krogh.

Den sterke rødfargen som er i juicen skal du imidlertid passe deg for - den setter flekker. Et godt tips er derfor å la den hvite skjorta hvile når granateplet står på menyen.

Når jeg handler granatepler hos min fantastiske frukt- og grønnsakshandler, Sultan Marked, står det søt og sur på kassene. Det merkelige er kanskje at de røde er de sure, de lyse de søte. Jeg kjenner ikke mye forskjell.

På nettsidene til Tidsskrift for Den norske Legeforening, kan jeg imidlertid lese følgende, fra en artikkel publisert i 2006:

 I enkelte tilfeller kan det som er sunt også være forbundet med bivirkninger og i ytterste konsekvens være helsefarlig.

"Granateple har vært vist seg å være en potent hemmer av enzymet cytokrom P450 3A4 (CYP3A4) (3). Dette enzymet er involvert i nedbrytningen av over halvparten av alle markedsførte legemidler, herunder viktige legemidler i behandlingen av psykiske lidelser og hjerte- og karlidelser. Eksempler er mirtazapin, risperidon, quetiapin, simvastatin, atorvastatin, verapamil og amlodipin. En hemming av dette enzymet vil gi nedsatt omsetning av legemidlene og med det, en høyere legemiddelkonsentrasjon i serum. Dette vil igjen føre til økt risiko for bivirkninger og i verste fall alvorlige intoksikasjoner".

Derfor - går du på medisiner, ta dette opp med din lege! Hvis ikke - spis granatepler hver dag! Hilsen Tove.

Fargesprakende, sunn mat - 4. innlegg.

 

Før jeg går over til annet tema om farger, vil jeg gjerne ta med nok en ingrediens i den retten du så i innlegget jeg skrev, før den grønne damen - nemlig rød paprika.

 

Enn fantastisk grønnsak, både å se på og å spise!

I boken "Mat for kroppen, føde for sjelen av Kirsten Santelmann, kan vi lese følgende:

 

"På sin andre reise til Vestindia hadde Columbus med seg en spansk lege som het Chanca.

Denne Chanka hadde øynene med seg og fant paprikaplanten. Da han kom hjem igjen, beskrev han den så nøyaktig at da spanjoler som kom etter han til Sør-Amerika, så planten, visste de med en gang hva det var, og tok den med seg videre rundt i verden.

Slik kom den til Nord-Amerika, og slik kom den til oss i Europa."
 

Kirsten Santelman skriver videre at det på verdensbasis kanskje er snakk om 7000 ulike varianter av paprika, som i dag dyrkes nesten over hele verden.

Og det er mange lekre farger på paprikaen. I Norge kjenner vi best den røde, grønne og gule/oransje, men også en mørk fiolett og en nesten hvit variant er å få. De er litt forskjellige på smak.

Visste du forresten at den grønne egentlig er en umoden rød paprika?

 

De flotte og sunne  pigmentene i rød paprika er: lutein, alfakaroten og betakaroten. Som du kanskje husker, finner du også dem i gulrøtter.

Av vitaminer og mineraler finner vi store mengder C og A-vitamin, folat og kalium.

Rød paprika inneholder dobbelt så mye C-vitamin som grønn paprika, og ni ganger mer A-vitamin.

Rød paprika rangeres også blant de ti grønnsakene som inneholder mest antioksidanter.

 

I 1937 fikk Albert Szent Györgyi nobelprisen i fysiologi og medisin, fordi han var den første til å isolere C-vitaminet. Til det brukte han paprika! Paprika er på samme måte som løk og hvitløk antibakteriell og desinfiserende. Med andre ord en slags plante-antibiotika.

Varianten til venstre er søtere, og deilig å spise som en snacks. Bare prøv hvis du ikke allerede har gjort det!

Ved siden av denne søte paprikaen, ligger noen vårløk.
Lise Finckenhagen skriver i sin blogg på Bama at "Vårløk er små løk som blir plukket før de er fullt utvokst". Den er mildere i smaken enn purre.
Jeg kjenner ikke detaljene rundt vårløk, og finner det ikke heller på nettet, bortsett fra mange oppskrifter, men den er jo veldig lik purre.

Og hva morsomt og spennende skriver så Kirsten Santelmann om purren?

Her i vår vestlige del av verden har purren vært dyrket i minst fire tusen år. Den ble lovprist av både egyptere, grekere og romere, ikke bare på grunn av dens kulinariske mangfoldighet, men også som en medisinplante. I Norden hevdet de at rå purre skulle hjelpe mot drukkenskap, og purre drukket med vin skulle være et utmerket middel mot huggormbitt.

Purren inneholder fiber, kalsium, kalium, jern, betakaroten og C-vitaminer.

Vel bekomme! Hilsen Tove

Helse i hvert naturlig fargestoff!

 

I mitt innlegg 1. november lovet jeg å komme tilbake og fortelle hva fargestoffene i tomat og appelsin er gode for.

 

I tomater er det tre fargepigmenter: lycopen, betakaroten og zetakaroten.

Ifølge "Fargedietten" er lycopen spesielt viktig.  Professor i matforskning og ernæring, Paul Lachance ved Rutgers University i USA, sier bl.a. at "lycopen er blant naturens mest effektive oppsamlere av frie radikaler". Med andre ord, lycopen kan forebygge flere ulike sykdommer, bl.a. kreft. 

Det er også en annen interessant side ved lycopen, det røde fargestoffet - og det er at det har en tendens til å samle seg i spesielle organer i kroppen, deriblant lunger og prostata.

Derfor har forskerne kommet frem til at inntak av lycopen ser ut til å redusere risikoen for kreft i disse organene.

Det ser også ut til at det er enklere for kroppen å ta til seg lycopen hvis vi koker tomatene til saus eller tomatpure, enn hvis vi spiser friske tomater. Lycopeninnholdet i blodet er ved studier målt til å være 2,5 ganger høyere hos dem som har fått tomatpure,enn hos dem som har spist friske tomater.

 

Jeg kunne fortalt deg mye mer om tomaten, men dette er en liten smak på hvor viktig det knallrøde fargestoffet, lycopen er, og hva det kan bety for å holde oss friske.

I appelsiner, clementiner og andre sitrusfrukter, er det tre fargepigmenter: betakryptoxantin, zeaxantin og lutein.

Det forskes fortsatt mye på betakryptoxantin, og man kjenner ennå ikke alle dets funksjoner. Men det  ser ut til at det spiller en viktig rolle for hjertehelsen.

Appelsiner og andre sitrusfrukter har også vist seg å redusere risikoen for visse kreftformer, deriblant magekreft, munnhulekreft og svulstdannelser i spiserøret.

 

I tillegg til fargestoffene i frukt, er det selvsagt flere fytostoffer, bl.a. vitaminer og mineraler som er viktige for helsen. Og i sitrusfrukter vet vel de fleste at C-vitamininnholdet er høyt.

Fytostoffet, hesperetin virker tett sammen med C-vitaminet, og er av stor viktighet.

Vel - da vet du også litt mer om sitrusfrukter.

 

Ettersom jeg hadde hadde med bilder av epler fra hagen, tar jeg også med noen ord om epler.

Hvilke fargepigmenter som finnes i epler, vet jeg ikke. Antagelig er det forskjellige fargepigmenter i grønne og røde epler.

Epler er kalorifattige og rike på fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold, men siden vi spiser epler ganske jevnlig har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Flest C-vitaminer finner vi rett under skallet, så spis epler med skallet på. Det kan også nevnes at lagringsepler inneholder noe mer C-vitaminer enn de tidlige sortene.

Pektinet i epler er også viktig, og sammen holder de kolesterolet stabilt. Pektinet forsvarer oss også mot følgene av forurensing; det binder seg nemlig til tungmetaller som bly og kvikksølv, og fører dem med seg ut av kroppen.

 

Eplet er en frukt kjent allerede fra steinalderen og finnes i dag i et ukjent antall varianter. Opprinnelig kommer eplet fra Asia og frukten kjenner vi jo fra bibelhistorien, der Eva frister Adam med en frukt fra kunnskapens tre. Eplet har i uminnelige tider vært symbolet for denne frukten.

 

Vi har alle hørt uttrykket: "An apple a day keeps the doctor away".

I boken "Mat for kroppen føde for sjelen", skriver Kirsten Santelmann at den som lider av reumatisme, leddgikt eller gikt, burde leve etter denne regelen.

 

Da ønsker jeg dere alle en god og fargerik helg - og ikke glem å spise fargerik mat!

 

Jeg kommer tilbake med mer om dette temaet i senere innlegg.

Hilsen Tove

Sunn mat er god forebygging for å beholde en god helse!

 

Jeg vil følge opp Bygdekvinnenes fokus på mat i dette innlegget, og vektlegge de naturlige fargestoffene i frukt og grønt.

I boken Fargedietten, som jeg tidligere har nevnt her på bloggen, står følgende å lese i forordet, skrevet av Gunnhild Wik Mikkelsen, som er klinisk ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut:

 

"I frukter bær og grønnsaker finnes det et mangfold av virkestoffer som forskningen er i ferd med å kartlegge. Med et fellesord kalles de gjerne fytostoffer (fyto=plante.) 

Noen av dem er definert som næringsstoffer, det vil si at vi utvikler mangelsymptoner hvis vi ikke får dem i oss. Mange av fytostoffene er kraftige antioksydanter."

 

Da vi for en god del år tilbake, kanskje for 20 - 25 år siden, snakket om Middelhavs-kosten og hvor sunn den var, trakk vi frem olivenoljen, oliven som det viktigste.

Vi så også at de i Italia og Frankrike spiste mer rå grønnsaker, for eksempel salat og tomater enn oss.

Men ingen tenkte på at fargene også var viktige!

 

Knapt noen annen grønnsak (egentlig en frukt) har vært gjenstand for større skepsis enn tomaten.

Men i dag er den manges favoritt. Den har begynt å vinne ry som som en kraftkilde, full av sykdomsbekjempende egenskaper.

Og hva tror du er hovedårsaken? Nettopp - den ligger i det knallrøde stoffet som gir tomaten det flotte, røde utseende - nemlig lycopen!

Hvorfor er lycopen så viktig? Det vil jeg fortelle deg i et innlegg neste uke her på bloggen.

Her har jeg fotografert en av de mange fruktbodene i Thailand. Og denne selger appelsiner, mandariner og andre sitrusfrukter.

Hva så med fytostoffene i dem?

Det viktigste fytostoffet i appelsin er ifølge Fargedietten, hesperetin. Det finnes også i mandariner, sitroner, lime, og litt mindre i grapefrukt, alle frukter med høyt innhold av C-vitamin.

Hvorfor er så hesperetin viktig? Det vil jeg også fortelle deg til uken.

 

Jeg blir selv veldig oppslukt når jeg leser om dette som er så viktig,og vil gjerne lære mer.

Håper at du også vil det, for da snakkes vi til uken.

 

Så kan du i mellomtiden kose deg med disse to vakre bildene som jeg har tatt i hagen.

God helg! Hilsen Tove