Fargesprakende, sunn mat - 4. innlegg.

 

Før jeg går over til annet tema om farger, vil jeg gjerne ta med nok en ingrediens i den retten du så i innlegget jeg skrev, før den grønne damen - nemlig rød paprika.

 

Enn fantastisk grønnsak, både å se på og å spise!

I boken "Mat for kroppen, føde for sjelen av Kirsten Santelmann, kan vi lese følgende:

 

"På sin andre reise til Vestindia hadde Columbus med seg en spansk lege som het Chanca.

Denne Chanka hadde øynene med seg og fant paprikaplanten. Da han kom hjem igjen, beskrev han den så nøyaktig at da spanjoler som kom etter han til Sør-Amerika, så planten, visste de med en gang hva det var, og tok den med seg videre rundt i verden.

Slik kom den til Nord-Amerika, og slik kom den til oss i Europa."
 

Kirsten Santelman skriver videre at det på verdensbasis kanskje er snakk om 7000 ulike varianter av paprika, som i dag dyrkes nesten over hele verden.

Og det er mange lekre farger på paprikaen. I Norge kjenner vi best den røde, grønne og gule/oransje, men også en mørk fiolett og en nesten hvit variant er å få. De er litt forskjellige på smak.

Visste du forresten at den grønne egentlig er en umoden rød paprika?

 

De flotte og sunne  pigmentene i rød paprika er: lutein, alfakaroten og betakaroten. Som du kanskje husker, finner du også dem i gulrøtter.

Av vitaminer og mineraler finner vi store mengder C og A-vitamin, folat og kalium.

Rød paprika inneholder dobbelt så mye C-vitamin som grønn paprika, og ni ganger mer A-vitamin.

Rød paprika rangeres også blant de ti grønnsakene som inneholder mest antioksidanter.

 

I 1937 fikk Albert Szent Györgyi nobelprisen i fysiologi og medisin, fordi han var den første til å isolere C-vitaminet. Til det brukte han paprika! Paprika er på samme måte som løk og hvitløk antibakteriell og desinfiserende. Med andre ord en slags plante-antibiotika.

Varianten til venstre er søtere, og deilig å spise som en snacks. Bare prøv hvis du ikke allerede har gjort det!

Ved siden av denne søte paprikaen, ligger noen vårløk.
Lise Finckenhagen skriver i sin blogg på Bama at "Vårløk er små løk som blir plukket før de er fullt utvokst". Den er mildere i smaken enn purre.
Jeg kjenner ikke detaljene rundt vårløk, og finner det ikke heller på nettet, bortsett fra mange oppskrifter, men den er jo veldig lik purre.

Og hva morsomt og spennende skriver så Kirsten Santelmann om purren?

Her i vår vestlige del av verden har purren vært dyrket i minst fire tusen år. Den ble lovprist av både egyptere, grekere og romere, ikke bare på grunn av dens kulinariske mangfoldighet, men også som en medisinplante. I Norden hevdet de at rå purre skulle hjelpe mot drukkenskap, og purre drukket med vin skulle være et utmerket middel mot huggormbitt.

Purren inneholder fiber, kalsium, kalium, jern, betakaroten og C-vitaminer.

Vel bekomme! Hilsen Tove