fredag 29. april 2016

Fargenes sterke påvirkningskraft
Fortsettelse fra de to foregående innleggene.












Vi snakker om sunn mat, blant annet bær og frukt.
Men er du klar over at det er fargestoffene i bærene og frukten som er med på å gjøre dem sunne? Jo sterkere fargen er dess sunnere er de.
Av bær og frukt er det blåbærene som er nummer en på listen over de som har mest antioksydanter.
Bjørnebær, krekling og tranebær er de neste.
Deretter kommer de røde bærene jordbær og bringebær.


 Appelsiner kommer på en 8. plass.
Når det gjelder epler skårer de faktisk ikke så høyt. Jeg har aldri tidligere tenkt over at volumet i et eple av 25% luft.
Det sunne sitter i skallet, derfor skal du ikke skrelle eplet, men vaske det godt, og spise det med skallet på. Der finner du bl.a. et helsebringende stoff som heter quercetin, som er en kraftig antioksydant.
Når det gjelder grapefrukt, har også her fargen mye å si. De sunneste er de rosa og røde sortene.

Tomaten inneholder det viktige fargestoffet lycopen, som bl.a. sies å kunne hindre menn i å få prostatakreft.

Når det gjelder grønne grønnsaker, står grønnkål, spinat, brønnkarse og persille først på listen over de sunne alternativene.
Grønt er liv og gir liv, og grønn mat er sunn mat. Grønne produkter inneholder en stor gavepakke av livgivende fytostoffer. Kanskje kan spinat hindre øyenproblemer, p.g.a. høyt innhold av lutein.
Jeg kunne skrive en masse om farger og mat, men det er andre eksempler jeg også vil gi deg der farger er kjempeviktige. Derfor må dette være nok om bær, frukt og grønt for denne gangen.
Søk på stikkord i feltet nede på bloggen til høyre, og du vil få opp flere innlegg om bær og frukt som jeg har skrevet tidligere.
Men ikke glem at italienere alltid har sagt: "Alle farger bør være på tallerkenen hver dag!"

Jeg begynte med betydningen av fargene i maten vår, men også våre omgivelser er viktig både for helse, trivsel og velvære.

Jeg kritiserer ofte interiørarkitekter for at de ikke tar nok hensyn til fargene i interiøret.
Her på Rikshospitalet i Oslo, er fargene valgt med utgangspungt i Goethes fargelære. Og jeg gjentar at Goethes fargelære bygger på teorien om at farger påvirker menneskesinnet. En farge kan virke beroligende, en kan være stimulerende og gi mye energi, mens en tredje kan være balanserende. Likevel bør du tenke over at gult og blått stimulerer oss mentalt, mens rødt og oransje gir oss fysisk energi.
Jeg ville aldri valgt de sterkeste fargene i et sykehus, ettersom ulike mennesker er pasienter der, og vi reagerer ulikt på farger. Det er derfor viktig å velge farger i dusere toner, som kan være tilfredsstillende for de fleste.
I Statsbyggs magasin, Åpent Rom fra 2009, kan vi lese følgende: 
"Rikshospitalet skal være et humanistisk sykehus, der form, farger og materialer skal ta vare på menneskene, og gi dem en følelse av trygghet."

Maleri av Anne Weiglin.
Professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, uttalte i det samme magasinet at:    
"Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent, og er dermed verdifullt. Blodomløpet, lymfesystemet og andre kroppsfunksjoner avhenger av sinnstilstanden, hva vi tenker på og hvordan vi føler.
Sanseinntrykkene har dermed både direkte og indirekte betydning for helse og velvære, for følelsen av overskudd og energi."

Gode farger og vakker kunst kan derfor være "medisin", og bidra til en raskere tilfriskning.
En av de første som var klar over dette her i Norge, var tidligere direktør ved Radiumhospitalet,  Jan Vincents Johannessen. Han samlet vakker kunst, som ble hengt opp i sykehuset, også i pasientrommene. Han var venn av maleren Jakob Weidemann, og det er Weidemann som har malt bildene i boken Kunsten å leve av Jan Vincents Johannessen.


Men som fortalt i de forrige innleggene, er farger egentlig lys på ulike bølgelengder.
Men hvem husker vel at den danske professoren og fysikeren, Niels Ryberg Finsen (1860-1904), i 1903 fikk Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med bruk av lys og farger ved behandling av kroniske sykdommer og hudtuberkulose,. Ved hjelp av bestråling av rødt lys klarte han også å fjerne de stygge arrene etter bl.a. kopper og vannkopper.

Og enda færre husker at Hippokrates, som levde i det 4. århundre fKr., og som er kjent som den moderne medisinens far, brukte farger for å behandle sine pasienter.
Det er nok ikke mange leger i dag som er klar over det!

Ved hjelp av data og andre nyvinninger, kan vi i dag se reaksjoner i hjernen under påvirkning av farger. Og blodtrykket øker under påvirkning av rødt, mens blått og grønt roer ned.
Rødt er derfor ikke en god farge for hjertepasienter, og heller ikke for dem som lider av ADHD.

Hva så med fargene i våre egne hjem? Hva med den minimalistiske hvite/grå/sorte trenden som har vart i mange år? Er den god for helsen?
Jeg svarer et rungende NEI!

Som jeg har skrevet i mange innlegg tidligere er heldigvis nå fargene på vei tilbake.
Hvor godt har vi ikke av litt fersken-oransje! Det er livsgledens farge.





Men gult er den fargen som gir flest mennesker dårlig søvn. 
Det er heller ingen god farge i psykiatrien eller i psykiatriske sykehus eller behandlingssteder.

Grønt er bra for øynene. Når vi er slitne i øynene, kanskje etter langvarig arbeid på PC, la dem hvile på noe grønt.

Og på arbeidsplassen trenger vi faktisk riktige og gode farger for å gjøre en god jobb.
Men jeg må nok skrive nok et innlegg der dette temaet er med, ellers blir det for mye å fordøye. Hilsen Tove.


tirsdag 26. april 2016

Hva er farger? - Fargenes betydning.
Fortsettelse fra forrige innlegg.  


Som jeg avsluttet med sist, var Goethe den første i moderne tid som hevdet at farger var mer enn et fysisk fenomen, og som beskrev den psykologiske effekten av farger.

Farger påvirker oss på et underbevisst nivå, enten vi er bevisst på det, tror på det eller ikke.

Og selv om vitenskapen ikke alltid er enige med oss som underviser i fargepsykologi, vil jeg spørre. Hva er sannhet?
Det vi opplever og blir fortalt er sannhet har forandret seg gjennom tidene. Vi vet i dag at jorda er rund, ikke flat, noe som engang var "sannhet".

Jeg tok opp dette temaet i klassen da jeg underviste sist, og spurte elevene:
"Dersom vitenskapen hevder at farger ikke påvirker oss, og at de ulike fargene ikke har ulik effekt på oss -  er det sannhet, bare fordi effekten ikke nødvendigvis kan bevises?
Hva da, hvis du føler at du blir helt syk av rødt - hva er da sannhet? Det du føler, eller det 
andre sier er deres sannhet?" 


For deg er det sannhet at rødt er ubehagelig.
Kan da vitenskapens "sannhet" være riktigere enn din? Er det bare noe du innbiller deg? 

I motsetning til naturvitenskapen, var Goethe av den mening at ettersom mennesket selv kan sanse og oppleve fargenes innvirkning på kroppen, kan det også selv føle hvordan fargene virker
.

I motsetning til naturvitenskapen, som ofte gjør forsøk og tester for å finne forklaringer utenfor menneskekroppen, mente Goethe at ikke noe apparat kan lages som overgår mennesket selv.
Og jeg er helt enig. Ingen andre enn du selv vet hva som skjer i din kropp og i ditt sinn!
Og fremdeles vet vi og forskerne utrolig lite om vår fantastiske hjerne.

Gjennom nesten 25 år har jeg undervist om farger, og truffet tusener av mennesker gjennom kurs, forelesninger og foredrag. Flere av dem har gitt meg svært gode eksempler som synliggjør hvordan farger påvirker oss på godt og vondt.

Kanskje en av dem som har forundret meg mest, er malerinnen Magna Jenssen, som er blind. Jeg har kjent Magna i 22 - 23 år.
Magna ble kunstmaler etter at hun ble blind, og hun kan "se/føle" fargene med hendene og faktisk med hele seg. Når hun holder hånden over en farge kan hun føle varme, kulde, prikking, trykk og tetthet over og rundt fargene, avhengig av hvilken farge det er.
Med andre ord - vi er ikke bare avhengig av øynene for å kunne se farger. Også det ytterste laget av huden vår og hodeskallen er mottagelig for fargepåvirkning.

Jeg husker at jeg for mange år siden leste om at russerne drev med forskning på dette feltet. Og de konkluderte med at blinde virkelig kan se farger.



Hvis du klikker deg inn på Magna Jenssen på høyre side av bloggen min, kan du lese mer om henne og hva hun har klart som blind.
Det er helt fantastisk!
Vi er kommet til den siste fargen i spekteret, som du kan se - nemlig fiolett. Ovenfor bildet av syrinen, ser du eksempel på indigo, som er den blå-lilla fargen.

Det kan være vanskelig å skille mellom de ulike "lilla-fargene".
Det er vanskelig å bestemme en nøyaktig fiolett som ikke tipper for mye over verken mot rødt eller blått.
En annen stor personlighet innen fargenes verden, Johannes Itten hevdet at:
"Mange mennesker er overhodet ikke i stand til å skjelne mellom de forskjellige lyshetsgradene av fiolett".
Dessuten vil jeg tilføye at farger forandrer seg i ulik belysning

Jeg vil ta eksempler på fargepåvirkning i senere innlegg. Kos deg med dette først! Hilsen Tove.

Ittens fargesirkel.

onsdag 20. april 2016

Hva er farger? - Fargenes betydning.


I dette og det neste innlegget vil jeg fortelle dere mer om hva farger er, og fargenes betydning. Senere vil jeg fortelle om hvordan fargene påvirker oss, ved å gi eksempler innen mange områder.
Fargene omgir oss hele tiden, og jeg har vist dere mange eksempler fra fargebruken i Club Hotel Sera, som er litt overveldende for oss.

Jeg vet at mange av dere som følger bloggen, har lest boken min Fargene forteller, og der finner du mye. Men en liten repetisjon for dere, og ny informasjon til dere andre, kan være nyttig. Da har du mer glede og nytte av å lese innleggene og se bildene.

Fargene er viktig for alt levende!
Faktum er, at uten farger ville flere arter på jorda dø ut, for farger er naturens sterkeste signalsystem!

Men hva er farger?

Når vi ser den knall røde blomsten sier vi - blomsten er rød! Men er den det? Forfatteren Victoria Finley skriver i sin bok "Colours":
ikke tenk så mye på at noe er en farge, men at noe lager en farge! 

Og helt utrolig, men Goethe sa nesten det samme, selv om han levde så langt tilbake som fra 1749 til 1832, og utga boken sin Farvelære i 1810:

Hvis ikke øyet selv var i stand til å frembringe farger, ville verden være fargeløs.

Hvordan kunne han falle på å si dette, som ikke kunne bevise noe, slik vi kan i dag ved hjelp av nye forskningsmetoder og data?
Han var den første i moderne tid som hevdet at farger var mer enn et fysisk fenomen, slik Newton hadde sagt.

Men det er ikke helt riktig. For det Goethe etter all sansynlighet ikke var klar over, er at både øyet og hjernen samarbeider om å "lage" farger.


For farger er bare ulike bølgelengder av lys.
Det var Newton som i 1666 lot lys passere gjennom et prisme, og formulerte teorien om at "hvitt lys består av alle regnbuens syv farger".
Lys er elektromagnetisk stråling, og fargene er bestemt av strålingens bølgelengder. Og hver enkelt av spekterets farger har sin bølgelengde, som kan bestemmes helt nøyaktig.


Øynene våre omformer energien i lyset til en form for signaler, eller nerveimpulser, som videresendes til hjernen, som tolker signalene.

Med andre ord - både øynene og hjernen trengs for å oppfatte farger. Ikke bare øyet slik Goethe hevdet.

Det er enklere for oss i dag å få bekreftelse på disse tingene, da vi kan koble hjernen til en datamaskin og lese av hva som skjer når vi blir påvirket av farger.
Vi kan lese av blodtrykk og hjerterytme m.m. 

Men det stopper ikke med dette.
Forskere er nå enige om at det er hjernen, ikke øyet, som integrerer den tilsynelatende usammenhengende informasjonen som øyet oppfanger. Derfor må vi i vår fargeoppfattelse basere oss på prosesser både i øyet og hjernen.
Hjernen sender disse signalene videre rundt i kroppen, bl.a. til kjertler som produserer hormoner. Og da forstår du kanskje bedre hvor viktig fargepåvirkning er for alt levende.


Du har kanskje lagt merke til at bildene denne gang representerer de fire første fargene i regnbuen?
I det neste innlegget går vi videre. Håper du blir med. Hilsen Tove.

Foto hentet fra Fargene forteller.


mandag 18. april 2016

Vakre farger på Grünerløkka i Oslo.

Jeg har skrevet mange innlegg om Tyrkia og Nord-Kypros, senest om det fantastiske, fargesprakende hotellet Club Hotel Sera. Jeg skal vende tilbake dit, men først vil jeg gjerne skrive litt om hjemlige trakter.



Heldigvis ser det ut til at den minimalistiske trenden sakte, men sikkert er på tilbakegang. Men mange er fremdeles "redde for" å velge farger.
Det er faktisk interiørarkitekter som selv ikke klarer å bevege seg inn i fargenes verden, og forsøker å tviholde på fargeløse interiører, selv om kundene egentlig ønsker noe annet. Jeg kjenner flere historier som er sanne.


Men hva med arkitektene og uterommene våre?
Det er så mye grått - både villaer, leiegårder og blokker er grå. Ja, hele områder kan være grå.

Jeg har skrevet om dette tidligere.
Og jeg blir veldig lei meg når det på landsbygdene også blir grått.

Grått er en depressiv farge - jeg sier det nok en gang - og vi forbinder ikke noe hyggelig med fargen grå.
Grått og trist, grå og kjedelig, Askepott, grå og fargeløs - det er bare å fortsette.

Da jeg for en stund siden skulle på besøk på Grünerløkka, var det en glede å se disse vakre gårdene.
Heldigvis hadde jeg med meg fotoapparat.
Nydelige gårder - og du ser også at grått er vakkert sammen med andre farger, eller med hvitt.












Denne gården til venstre er vakker i grått og hvitt, men så er disse gårdene flotte i seg selv. Tenk at det for noen år siden, ble foreslått at mange av gårdene her på Grünerløkka skulle rives. Tragisk hvis det hadde funnet sted.
Jeg synes veldig mye arkitektur i dag er kjedelig, og når de rette flatene i tillegg blir grå, blir det helt upersonlig. Men det er mange som ikke er enig med meg. Det er mange som lider av depresjon i dagens samfunn, og hvis både klær, interiør og utemiljøet er grått, er det ikke det minste merkelig!

Likevel må man velge farger som passer inn i bomiljøet. Skal jeg skrive en av mine yndlings-setninger nok en gang: - for mye sterke farger kan være like uheldig som fravær av farger!
Den kloke vitenskapsmann og dikter
Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832), var allerede på den tiden så klok og innsiktsfull at han hevdet dette.
Han var det første i moderne tid som sa at farger var mer enn et fysisk fenomen, slik Sir Isaac Newton (1642-1727 hadde hevdet noen år tidligere.

Jeg ville ikke valgt denne indigo-blå fargen på en bygning, selv om det egentlig er en vakker farge.

Mens gården til høyre, som er beige med hvitt, er delikat, selv om det heller ikke er det som mange tenker på som farge.

Duse farger kan være svært vakre - vi må tenke på hvor fargene skal brukes, og til hva.

Når jeg selv ser disse bildene  igjen nå, tenker jeg med gru på at disse gårdene kunne vært grå. Det har sikkert også vært forslag om det.

Heldigvis er de ikke blitt det, og dette har blitt et vakkert strøk, som sikkert flere med meg synes er blitt et godt sted og bo, og et herlig sted å spasere gjennom.


Til høyre ser du igjen en grå gård, malt i to gråfarger. 
Men den er blitt lekker, og den henger sammen med gårder i sterkere farger på hver side.

Jeg håper alle begynner å tenke mer farger over hele landet. Vi kommer til å angre hvis det blir mer grått.
Men vi må, som sagt også tenke over om fargen vi velger passer inn. Ikke glem at det er flere enn deg som ser gården eller huset.


Og jeg er ikke sikker på at alle naboene liker den sterke blå fargen på gården til venstre.
Denne sterke blå og den indigo-blå litt høyere opp, er de to fargene som kanskje ikke burde blitt valgt.

Gled deg over et vakkert miljø - ikke la andre presse deg inn i det grå og kjedelige! Hilsen Tove.

torsdag 14. april 2016

          
Nå tar vi en titt på noe av utearealene til
Club Hotel Sera.


Jeg regner med at du har lest de to tidligere innleggene om det fargesprakende hotellet.
Da vil du kanskje være med på oppdagelsestur utenfor?


Jeg har vist deg et bilde av deler av denne lange korridoren tidligere, men nå vil jeg fortelle og vise deg hvor den ender. Som du ser er den kjempelang. 
Den enden som er bak deg, går enda videre til vi kommer til en dør, og vi er ute.

Da er det bare å fortsette langs denne hyggelige stien, eller korridoren om du vil, til vi kommer til inngangen til flere av rommene i dette kjempehotellet. Vårt rom er i 1. etasje, og vi har en liten uteplass - riktig koselig. Vi kunne også ta heisen ned fra lobbyen hvis vi ville.












Her er et av rommene våre, vi hadde to rom, gang og et fint bad.
Ikke veldig luksuriøst, men veldig bra. Og heldigvis - ikke med knallfarger, som det du har sett til nå.

Luksusrommene er i en annen del av hotellet, men dette var helt flott til oss.
Hver morgen gikk jeg i fred og ro herfra, til stranden.


Da snur vi, og går tilbake den lange korridoren, til vi er ute på motsatt side.
Speil er det på veggene langs hele korridoren, og lekre pyntegjenstander
står over alt. Denne, og flere andre, står rett utenfor døren.












Og da kommer vi til en hyggelig uteplass, der det ble servert kaffe om ettermiddagen.
Men vi slår oss ikke ned, men går videre.

Da dukker det opp flere forretninger av ulike slag.
Og her er også noe for barna, hvis de ikke er på stranden - Kids Club.






Og så dukker det første svømmebassenget opp - for det er flere!
Men jeg er ikke glad i svømmebassenger. Skal jeg bade, må det være i sjøen.












Som du ser er det vakkert over alt. Bakover fra disse palmene er det parkanlegg og store områder med søyler, bruer, serveringssteder etc.

Under ser du hotellbygningene i bakkkant, og i forkant solsenger og svømmebasseng bak dem.
Og bak der igjen, var restauranten der vi spiste lunsj og middag.














Katter er nesten fredet i Tyrkia, de var over alt. Her er en av dem og drikker av klorvannet i svømmebassenget.


Og så er vi på stranden, som strekker seg bortover så langt øyet rekker.
På oversiden er det en fin gangvei, som vi en dag fulgte helt bort til The Sand Sculture Festival, som jeg skrev om 9. mars.

Ikke rart at dette området kalles Tyrkias Riviera.

Men  det var slett ikke bare sandstrand.
Her var det bare å velge og vrake hvor vi ville ligge.

Det var rett og slett et eventyr av et hotell.
Og været var strålende hele uken, med sol fra en vakker blå himmel, og vannet var sikkert 23 - 24 grader varmt, så vi kunne svømme så lenge vi bare ville.












Deilig å spasere over broer og under hvelvinger, oppdage mer og mer.

Og bak lå fjellene i disen. Det kunne ikke vært vakrere.















Da er det vel ikke mer å si så langt. En siste svømmetur er ikke dumt!

Fargene inne i hotellet kan være overveldende. Her ute er alt finstemt, slik naturen er.
Og ettersom vi er ute hele dagen, er det bare morsomt å komme inn til fargene om kvelden.

Enten du tror meg eller ei, så har jeg mer å vise deg herfra. Hilsen Tove.










søndag 10. april 2016

La meg fortsette å guide deg gjennom
Club Hotel Sera.
(Se forrige innlegg.) 


Her er et bilde fra lobbyen, som er kjempestor.
Vi ville aldri sette sammen disse fargene - rosa tak, dyp røde og grønne gardiner og indigo   (blå-lilla)møbler.


Her ser du en større del av lobbyen, hvor du også får inn fargene lys turkis og gult/gull. Bildet er tatt fra den fantastiske trappen opp til spisesalen. Men først en annen type trapp!


Da vi ankom hotellet forsto vi ikke hvordan vi skulle finne frem, men det gikk bra.
Denne rulletrappen førte oss opp til lobbyen fra en av inngangene. Og kanskje har du heller ikke sett en blomsterprydet rulletrapp tidligere?!












Her ser du litt av korridoren der rulletrappen gikk opp fra. Og selv i en korridor, var det flotte gullbelagte møbler, dekorerte vegger og ikke minst - speil - i alle fasonger og størrelser!




















Og det var dører - alle dekorert på ulike måter og i ulike farger. Her har du fire eksempler.


La oss nå gå opp igjen til lobbyen, der den flotte resepsjonen ligger, og derfra opp til spisesalen.
Og denne gang er fargen blå, som du ser.














Og for å komme opp til spisesalen kan vi selvsagt ta heis, men vi velger den flotte trappen.
Til venstre ser du første del, og andre del til høyre, videre opp. Selvsagt er den teppebelagt. Og her kommer nok en farge inn i bildet - nemlig grønt i ulike nyanser.



Og her ser du en liten del av spisesalen. Til høyre står det lange rekker med mat, som vi ikke ser på bildet, og til venstre er det vinduer på hele veggen. Og karmene er dyp røde! Et veldig dårlig valg i forhold til det rosa lyset i taket.
På bildet til høyre ser du vinduene, men jeg beklager, det er et litt uklart bilde.
Nedenfor ser du et bilde med et lite utsnitt av bakveggen i spisesalen. Fantastisk mosaikkarbeide med mye gull.


Etter middagen, er det godt å trekke seg tilbake til et koselig hjørne, med en salong i en rolig, behagelig farge.


Den dus grønne, som nesten går litt mot lys turkis/aqua, er vakker mot den rosa fargen.

Da har du kanskje fått nok inntrykk for denne gang?! Men vi er ikke i mål - langt i fra!
Håper du synes det er artig å være med meg på besøk i dette helt unike hotellet.
Jeg ønsker deg velkommen tilbake.
Hilsen fra Tove