Hoel Gård på Nes i Ringsaker kommune.

Vår folkedansgruppe, Byttomfoten, har i år 20 års jubileum, og det måtte selvsagt feieres på en skikkelig måte. Og etter å ha sett på flere muligheter, ble Hoel Gård valgt.

Jeg skal ikke legge ut bilder av oss i Byttomfoten i dette innlegget, bilder kan du finne på vår nettside Byttomfoten Folkedansgruppe.
Jeg vil her vise dere bilder fra denne vakre gården, både ute og inne.

Livsgrunnlaget på gården er kyllinger, korn og potet - og kanskje det viktigste - er at gården også drives som hotell. Gården er i dag tilsluttet De Historiske Hotel og Spisesteder.

Den første bygningen jeg viser som er hvit, er hovedbygningen. Den andre er den store låven, med de to flotte spirene på. Her bor blant annet kyllingene - og det er mange.

Men her er ennå en bygning, og den rommer både en gedigen festsal, en spisesal, kjøkken og salong. 

Det er også et hus i bakkant her, med rom for overnatting.

Og denne veien gikk vi fra hovedhuset og ned til denne bygningen, der vi spiste våre måltider. Du ser litt av Mjøsa i bakgrunnen.

Her er to bilder av den flotte trappen opp til inngangen på hovedhuset. Ikke så god å gå i, men du verden så flott, med disse gamle steinene.

Hovedbygningen er fra år 1719, og er fredet.

Gården ble kjøpt opp av Petter Wessel Kildal i 1867, og han pusset opp gården.

La meg ta deg med inn i hovedbygningen, der vi var så heldige å få rom.
Dette er korridoren i 2. etasje der vårt rom ligger, og her står også Skibladner, som vi hadde seilt med i august. (Se tidligere innlegg.)

Et vakkert, lyst og delikat rom med møblene holdt i hvitt. På veggene var det en kjempesøt tapet.

Jeg tror denne tapeten er en gammel tapet, som ble funnet bak lag av tapet og maling, og som er blitt trykket opp på nytt. Det er en dyr og langvarig prosess.

Dette er den fantastiske utsikten fra vårt rom. Vi ser helt ned på Mjøsa, og i front store jorder.

Krakkene står der etter et bryllup som var her i helgen.

Denne utsikten må bare nytes. Det er vakkert ved Mjøsa, det er sikkert!

Jeg kommer tilbake med flere bilder og opplysninger om gården i nok et innlegg. Så følg med!

Hilsen Tove.

Prøysenhuset

på Rudshøgda i Ringsaker.

Vi var sammen med dansegruppa Byttomfoten på besøk i Prøysenhuset den 13. oktober.

Det er så flott at min barndoms helt, Alf Prøysen, har fått sin velfortjente hedersplass!

Prøysenhuset er tegnet av Arkitektfirmaet Snøhetta, og ligger på Rudshøgda i Ringsaker på Hedmarken.

Vi kom inn i denne store kafeen, med border og matservering,

Men vi slo oss ned langt bak i lokalet der det var en liten scene, for vi skulle synge Prøysen-sanger.

Jeg elsket disse sangene da jeg var barn, og lærte meg mange.
Og senere sang jeg også "voksensangene" med stor glede.
Veldig mange av dem kan jeg fremdeles.

Vi fikk utdelt hver vår store sangbok, og vi kunne ønske oss sanger.
Dessverre fikk jeg ikke med meg navnet på gitarspiller og forsanger, men han lyttet til våre ønsker, og vi sang med stor entusiasme. 

Dette er et relativt stort hus, så etter å ha spist litt, gikk vi rundt og så oss litt om. Og gjett hva jeg fant!

Jeg fant huset til Snekker Andersen! Ja - dere husker vel han fra barneprogrammene i NRK? Det gjør i alle fall jeg. Og du kan gå inn på nettet og lese mer om både film og teaterforestillinger om Snekker Andersen og julenissen.

Like nedenfor Prøysenhuset ved Prestvegen, ligger Husmannsplassen Prøysen Den ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet, men er restaurert og tatt godt vare på av Prøysens Venner.

Du kan lese mer på nettet under www.Husmannsplassen Prøysen. Her er det vakkert!

Her i dette lille huset bodde familien, og Alf og hans søsken hadde det bra her, selv om de ikke hadde mye å rutte med. Han hadde et nært forhold til moren.

Det var ikke enkelt å ta bilder her inne. Det var ganske mørkt, og vi var vel en gruppe på

10-12 personer som fikk plass på benkene her, dekket med saueskinn.

Hvor mange måtte sove i denne senga mon tro? Og en plass til rokken var viktig!

Her er vinduet til Jordmor- Matja, ble vi fortalt. Du husker vel sangen om henne? Vi skal snart synge den igjen når julen kommer. Og mye mer fikk vi høre om Alf og hans familie av vår flinke guide og forsanger. Veldig artig å få høre mer om hans liv, både på godt og vondt.

En flott statue av Alf Prøysen sto her ute. Veldig fint laget - det var som å se han.

Billedhuggeren er Sivert Donali hvis jeg har sett riktig.

Mener å huske at Alf hadde kjøpt dette lille huset til moren da han hadde tjent litt penger.

Faren hans var død, men broren jobbet. Det sto like i nærheten av husmannsplassen.

Det er vakkert på Hedmarken. Jeg har min familie på mors side herfra. De bodde flere steder, også her i nærheten.

Mor hadde ni søsken, og alle var glade i å synge, og flere spilte. Da jeg var stor nok til å bli med  dit, bodde bestefar og bestemor på Ajer i Hamar. Det var stas å være der i det gamle huset, og gå nede på "gutua" og plukke blomster. Mange gode minner derfra, fra Hedmarken og Mjøsa.
Og ikke minst - at vi alltid sang da vi var sammen.

Du burde absolutt ta en tur til Prøysenhuset! Hilsen Tove.

Älvros gamla kyrka

Da jeg skrev om vår lange biltur tidligere, skrev jeg også at Älvros gamla kyrka burde få et eget innlegg, og det kommer nå. Vi ble nemlig mektig imponerte over hvor vakker denne kirken var.
Kirken ligger i Sveg i Jämtlands län.

Da jeg så denne kirken med det spesielle tårnet bygget ved siden, ba jeg min mann om å stoppe.

Denne kirken måtte jeg se hvis døren var åpen. Og det var den, heldigvis.

Jeg gikk først inn alene gjennom døråpningen du ser nede til høyre. Dette bildet er tatt oppe fra galleriet. Men etter å ha sett meg litt om i stum beundring, ropte jeg på min mann og sa at dette kunne  han ikke gå glipp av.

Disse vakre maleriene var malt langs alle benkeradene. På dette bildet ser du også litt av den flotte kirkedøren.

Over ser du to bilder av alteret og den fantastiske utsmykkingen med vakre farger.

Og prekestolens utsmykking er ikke mindre vakker.

Kirken ble bygd i tre på 

1500-tallet, men ble flyttet hit den står nå i 1638. Og hvis jeg har forstått det riktig, ble den da påbygd og ble dobbelt så lang. I 1806 ble den bygd om til "korkyrka". Den har også fått oppgraderinger senere.

Det er egentlig ganske utrolig hvor mye arbeid det ligger her, og hvor dyktige disse kunstnerne var.

Her er et utsnitt av det praktfulle taket. Tenk for en jobb å male det!

Vi går opp en trapp til galleriet, og møter dette vinduet som vender ut mot det grønne.
Se på den ulike tykkelsen i trappetrinnene. Her har de kanskje brukt rester av materialer?

Da vi kommer helt opp ser vi at dette må være benker for koret. Har du sett for en tykkelse på materialene som er brukt.

Men hva tror du bildet til høyre viser? Det ser kanskje ut som en dør, men her sto de/den som måtte tråkke for å få lyd i orgelet. Et håndtak for å holde seg fast, for dette var tungt!

Her er nok et bilde fra galleriet som viser både alteret og prekestolen.

Vi går ned igjen, og kaster nok et blikk inn mellom benkeradene, før vi går ut gjennom denne vakre, utskårete døren.

Her ser du kirken fra en annen side. Hvorfor dette gedigne tårnet er bygget ved siden av kirken vet jeg ikke. Men flott er det.

Her ser du både tårnet og kirken ved siden av hverandre. Tårnet er virkelig stort.

Nå i ettertid har jeg tenkt at vi kanskje også kunne gå opp i tårnet, men det glemte vi å se etter.

Vi var enige om at denne kirken virkelig hadde vært verd en stopp!

Hilsen Tove.