Stovner før og nå.

Les forrige innlegg før du leser dette.

I det forrige innlegget skrev jeg at Øvre Fossum Gård var større og "finere" enn Fossumberget.

Her ser dere gården slik den står i dag, fem minutter fra vårt hus.

Her er den gamle låven og et nytt stabbur. Det gamle var forfalt.

På gården i dag er det bygget en kjempestor
"låve" for Stovner Ridesenter. I virkeligheten er den et ridehus med ridebane og staller for hestene.
Alt ligger like ved Stovner Senter.
Og til venstre for ridesenteret, går hestene, slik jeg viste i forrige innlegg.




Nesten vegg i vegg med låven, ligger Stovner Videregående skole. Jeg vil tro at mange som leser dette innlegget kanskje vil bli litt forundret over at Stovner ser mer ut som et sted på landet, enn en drabantby i Oslo. Og på mange måter er det slik. Grunnen er selvsagt skogen, store friområder, og god plass mellom bebyggelsen.


Ut fra det forrige innlegget, vet dere nå at vi har Stovnertårnet rett bak oss. Og rett bak tårnet, er skogen, og der er lysløypa.





Går du rett frem her et lite stykke, og tar av til venstre (skiløypa går ikke der, men det er en sommersti), da kommer du til Pilegrimsleden eller Oldtidsveien. Den gamle veien jeg fortalte om i forrige innlegg, som var veien fra Oslo til Trondheim i gamle dager. Mange her kaller den smale kløften for "Kongedal'n", for det er faktisk en smal kløft, ikke en vei. Og det kan illustreres med følgende:
Det var ett klokketårn på toppen (ca. 300 moh), og ett nede. Når en hest med kløv skulle oppover, måtte de ringe i klokken nede, slik at ikke en annen begynte å gå nedover før den andre var kommet seg vel opp til toppen, og motsatt. Det er nemlig ikke så bredt at to hester kan passere hverandre.

Disse klokkene var borte, men for noen år siden ble klokketårn og nye klokker satt på plass igjen både oppe og nede. (Bildene har jeg tatt på høsten, ikke nå.)

Hvis du nå går tilbake og ser bildet fra lysløypa, og går i motsatt retning, med andre ord bakover, kommer du til Liastua.

Den har betydd mye for barn og ungdom så lenge vi har bodd her, fra 1964.
Det ble alltid kjørt løyper her i skogen, og våre to sønner og deres kamerater var medlemmer av Stovnerkameratene, som idrettslaget het. Det ble mange skirenn her.
 
I dag er laget slått sammen med et annet, og heter Høybråten/Stovner Idrettslag.  
Jeg tror det er dem som nå driver Liastua.
Da vi flyttet hit var det også to hoppbakker her oppe, men de er revet.


Da jeg gikk en tur opp dit i forrige uke, var det ski- og akedag for Stovner skole. Det var mange ivrige barn jeg tok en prat med, og hjalp med å få bort kladder under skiene, for da kom mildværet.

Lysløypa går bak Liastua, og fra den har vi også en liten slalombakke for barn og ungdom.

Til venstre ser du den fra toppen, og på bildet til høyre ser du den fra bunnen. Bakken brukes flittig i helger og på kvelder, og foreldre og andre frivillige tar sin tørn med å holde bakken og skiheisen åpen. 

Og da er vi nede igjen, på turveien der vi startet.
Og like ved siden av bakken, ligger den nye, flotte Tokerud skole, som er ca. 1 1/2 år gammel. Tokerudnavnet, stammer fra Tokerud Gård, som ligger litt nord for Stovner.

Og følger vi turveien tilbake, kommer vi forbi en stor fotballbane som blir mye brukt. Nå var den ikke måkt, da det var kommet veldig mye ny snø. Du ser litt av bebyggelsen til høyre, med Stovner Senter i bakgrunnen, og til venstre - i ytterkant av bildet, ser du litt av Stovnertårnet.

Håper du har fulgt meg på denne omvisningen, og sett hvor fint vi har det her på Stovner, som ligger nord for selve Oslo by.

La dette også være mitt bidrag til Bloggers Sunday Walk, da vi har gått deler av turen også i dag.

Hilsen fra Tove.

Det nye, flotte Stovnertårnet i hvit vinterskrud.

Tårnet er utformet av Link Landskap, Landskapsarkitekter, og åpnet

12. oktober 2017.

Det er bygget i samarbeid mellom Bymiljøetaten og Bydel Stovner, og er finansiert av

Groruddalssatsingen til Oslo Kommune.

Dette flotte tårnet fortjener å bli vist frem til alle. Derfor bestemte jeg meg for å gå en liten runde, og ta bilder. Tårnet ligger bare 10 minutters gange fra vårt hus, like bak Stovner Senter.

Selv om du har teksten om tårnet på bildene, vil jeg gjengi den her, da den kan være vanskelig å lese.

Når jeg kommer hjemmefra og går oppover mot skogen, er det du ser på bildet til venstre, det første jeg skimter bak hvite trær.

Så dukker mer opp - ett fantastisk byggverk!

Tårnet er utformet som en 260 meter lang gangbane med jevn stigning opp til 15 meters høyde.

Banen bæres av stolper av limtre. Underveis til toppen er det fire platåer med benker der man kan ta en pause, sitte og nyte utsikten.

Utformingen av tårnet er inspirert av fuglens flukt opp i luften, der platåene er deres "fuglereder". Under de to øverste platåene er det plassert fuglekasser for tårnseilere.

Det er også plassert fuglekasser for andre småfugler i omkringliggende trær, og her ser du en av dem.

Akkurat her på Fossumberget, som det heter, bodde Nils og Maren Dortea med sine fem barn i 1865. Familien hadde en ku, og de livnærte seg av jordbruk og annet arbeid.
Nabo til Fossumberget var familien som bodde på Øvre Fossum gård. Denne gården var både større og eldre, og har hatt bosetning helt tilbake til 500-tallet.


Forbi gårdstunet gikk hovedveien mellom Oslo og Trondheim. I dag kaller vi veien Oldtidsveien eller Pilegrimsleden, mens Tjodgata (allfarveien) var det gamle navnet. De som passerte her i middelalderen gikk enten til fots eller red på hester, og enkelte av vandrerne var pilegrimer på vei til Oslo eller Nidaros.

På veien opp hit, passerer jeg et stort ridesenter, som ligger på den gamle Øvre Fossum gård. Her er det mange hester.






















Jeg begir meg oppover i tårnet for å se på utsikten, og da ser jeg også hestene som jeg nettopp gikk forbi.
















Det er limtre du ser i de høye bena på tårnet. Det passer godt med tre her, hvor det også er fuglereder
.








Det er også krakker i tre, og her på toppen kan du se at lys er montert på trestokker.

Vi har bodd her på Stovner siden 1964, og den gang var det bare gårder og noen få hus i området. Og så hadde vi den deilige skogen rett ovenfor oss, bak tårnet. Og heldigvis, den er her fremdeles!

Jeg elsker å gå i skogen her, både på ski og på bena, vinter som sommer. Her er det en hyggelig lysløype og en flott stue, Liastua, hvor de serverer kaffe og mer til i helgene. Jeg plukker også mye bær i skogen, og det har sikkert de tidligere beboerne også gjort.

For det bodde mennesker på Stovner lenge før oss - i omtrent 2000 år har det bodd folk her.

Rundt 1865 var det ei bygd med ca. 250 innbyggere, men det er først på 1900-tallet at det Stovner vi kjenner i dag begynte å ta form. Det startet med at jordbruks-landskapet fikk innslag av småhusområder, og som endte med den store drabantbyutbyggingen på 1960- og 1970 tallet. 

I tilknytning til Oldtidsveien over Gjelleråsen ligger flere gravrøyser som sannsynligvis er anlagt i jernalderen (500 f.Kr til 1050 e.Kr.). Trolig stammer også skålgropene, som du kan se rett ved tårnet, fra jernalderen. Skålgroper er det vanligste bergkunstmotivet i Norge, og man tror at de har hatt en rituell funksjon i forbindelse med jordbruk og beiting.

Da ble det også litt historiefortelling i dag. Håper du synes det er interessant. Det er ikke dette de fleste tenker på når de hører om Stovner!

Jeg vil vise deg mer i neste innlegg. Hilsen Tove.

Et nytt bibliotek på Stovner ble åpnet           fredag 12. januar 2018.

Og maken til bibliotek har du aldri sett!

Det var sterke ord, tenker du kanskje, men når du ser bildene så forstår du at det er sant.

Aftenposten hadde hele tre sider om biblioteket samme dag, og overskriften var som følger:

"Bibliotek i verdensklasse. Tenk å sitte i en park med egen eventyrskog, huler og benker, hvor du også har tilgang til bøker: Slik er det nye biblioteket på Stovner".

Dette er et almetre, som er blitt flyttet fra Tøyenparken og inn i biblioteket.

Disse hyggelige hulene er laget av piletre. Her kan du krype inn og lese, eller ha det hyggelig med venner.
I 3. etasje på Stovner Senter er det skapt en slags innendørs park, fordelt på 1100 kvadratmeter, som gir assosiasjoner til Harry Potter-universet eller andre fantasiverdener, skriver Aftenposten.
Og at det er annerledes enn andre bibliotek er helt sikkert.

Disse bildene viser andre deler av lokalet, som har fått en litt "gammeldags stil", med gamle møbler, og etterhvert skal du også få se andre uventede saker som er benyttet i interiøret.

Men la meg først få presentere deg for arkitekten, Aat Vos, som er fra Nederland. Dette er det femte biblioteket i rekken som han har stått ansvarlig for. En meget hyggelig mann, som jeg fikk en god samtale med. Jeg måtte benytte anledningen da han var ledig, så jeg fikk ikke engang hengt av meg kåpen.
Han presiserte at han ønsket å lage et sted som både barn, ungdom og voksne ville kose seg i. Han la vekt på at det var viktig med en god atmosfære der man kan lese, leke, bruke data, studere eller bare slappe av. Han har også gitt ut bok, som du ser ved siden av han, den vil jeg fortelle om senere.

Biblioteket er skapt gjennom samarbeide med designfirmaet Artisan Tech, fortalte Aat Vos, og at de er kreative er det ingen tvil om. De har jobbet både med Star Wars, Euro Disney og OL, og er et firma  helt i verdensklasse, sier Vos.
De har hentet inn mange gamle ting, og her ser du en del av traktoren Gråtass, som blir brukt som understell til et bord. Og over til høyre er en gammel maskin brukt til å stille ut bøker på.

På bildet blir seksjonsleder for Nye Deichman Stovner, Eli Sætre Follerås, intervjuet på åpningsdagen.
Hun sier at de har stor tro på en kraftig publikumsvekst. Her skal vi arrangere alt fra faste familielørdager til språkkafé, forfattermøter, debatter og kanskje noen folkemøter.

Jeg har benyttet biblioteket på Stovner mye helt siden det åpnet for 37 år siden. Det lå egentlig i en kjeller vegg i vegg med Stovner Senter, men likevel var det alltid hyggelig å låne bøker der. 
I 2017 hadde det gamle biblioteket 120 000 besøkende.

Jeg har savnet biblioteket veldig etter at det ble nedlagt.

Alle var hjelpsomme og vennlige. Jeg tror mange av de samme vil jobbe her fremover, de bytter litt på etter det jeg har forstått.

Her er plutselig en grønn vegg, og ikke langt unna finner vi en artig vegg sammensatt av gamle dører.
Det er ikke mye farger her, men de som er valgt på store flater, er gode farger i et bibliotek - grønt og blått.
Det er også fargeklatter rundt i lokalet, i møbler, tepper og puter, i tillegg til noen vegger.

En lignende lesekrok som denne ble også laget i Deichman-filialen på Tøyen. Den ble så populær at den også ble laget her. Og på bildet ser du at den er tatt i bruk - antagelig av en far som leser for barnet sitt, med en større gutt som tilhører.
Møtebordet du ser i rommet under kan man reservere for tre timer, til lesesirkler, studiegrupper, hobbyverksteder og annen møtevirksomhet.

Over er to blå vegger. Det ene med et gammelt, fint skap foran, bokhyller over, det andre med artige trerammer på veggen og et gammelt bord og stoler  i forkant. Til venstre nok et artig bord med gamle hjul. Ikke tvil om at Artisan Tech har vært kreative når det gjelder valg av interiør.






En gruppe barn har kost seg 
ved dette bordet - enda to gamle morsomme møbler.












Her er det gjenbruk for alle pengene! Virkelig artig!









Til venstre et lite lesehjørne, og under kan du se hvor hyggelig det er blitt med disse gamle møblene.

Et artig møbel, kanskje et skap, med bokstaver på.
Passer utrolig godt her på et bibliotek.
Og den lille godstolen i hjørnet over er en fin plass å trekke seg tilbake. 

Da må jeg gi meg med bilder, og håper du har kost deg på det flotte biblioteket, som har kostet 13,9 millioner kroner.

Undersøkelser blant brukerne av den gamle filialen viste at hele 90 % brukte bibliotekfilialen først og fremst av sosiale årsaker. Her kunne de komme sammen med andre. Derfor var det viktig å lage dette til en sosial møteplass, og ikke bare til sted med bøker, sier arkitekt Aat Vos. Og det har han klart sammen med Artisan Tech. Her har folk i alle aldre fått en sosial arena, hvor de ikke bare kan låne bøker, men også høre foredrag, delta i debatter og andre aktiviteter. Det skal være et trygt sted å være, sier Vos, et sted som vil bidra til å redusere mobbing og ensomhet - det skal være en god opplevelse!

Jeg har hatt flere foredrag på det gamle biblioteket, og kommer til å tilby det samme her. Kanskje ta opp de temaene jeg har skrevet om i de to forrige innleggene her på bloggen.

Nye Deichman Stovner har nå også fått utvidet åpningstid. Brukere som er over 15 år og som har oppgradert bibliotekkortet sitt til nøkkelkort, har tilgang til lokalene fra klokken 07 til 23 hver dag hele året.

Foreldre har anledning til å ta med barn under 15 år. Alle over 15 år må ha eget oppgradert bibliotekkort.

Kom gjerne på besøk - så kan vi besøke biblioteket sammen. Hilsen Tove.