Hei igjen alle gamle og nye bloggvenner. 

Håper ikke dere har glemt meg helt!

Det å nyte sommeren og vakker natur er viktigere enn å sitte foran datamaskinen og skrive. Men ettersom flere tusen besøker bloggen min hver måned, forventer de nok at jeg skriver mer.

Når du har lest dette innlegget, gå nedover i bloggen, og finn innlegget fra 20. april i år. Der skriver jeg litt om alle de syv regnbuefargene. Ikke alle kan dette. Det er viktig!

Som dere alle jo vet, er det farger som har vært en stor del av livet mitt i mange, mange år! Og uten farger, hvordan ville livet sett ut da?!

Hvor mange ganger jeg har snakket om bruken av grått gjennom altfor mange år, og hvor uheldig det har vært på mange måter. Bl.a. for vår helse.

Mote og trend har gjort den store feilen å bruke grått som favoritt, enten det er i interiør, på husets eksteriør, eller på klær.

Hvordan hadde naturen vært hvis alt var grått? Hvordan hadde vår helse vært?   

Utrolig vakre farger på blomstene fra Mesnali.

En god venninne inviterte meg til familiens vakre sted på Mesnali. Det ligger mellom Lillehammer og Sjusjøen. Vi var heldige med været, gikk flotte turer.

Og vi plukket både blomster og blåbær! Jeg har plukket mye blåbær i mitt liv, men det er ikke ofte at bærene står så tett på hvert ris! Det ble vel ca. 4 liter på hver på en kort stund. Det kunne blitt mye mer.

Her er jeg kommet til et helt annet sted - Åsgårdstrand. Mange bilder herfra har du sikkert sett hvis du har fulgt med på bloggen en stund. Mine to sønner bor her, så jeg er her ganske ofte.

Dette er et gammelt hus, der det nå bor en gammel enkemann. Jeg elsker dette huset og hvordan det alltid, også nå, holdes så fint i stand.

Grønn plen og hekk, og vakre blomster i flere farger på verandaen.

Og for noen flotte blomster i et hus et stykke lenger oppe.

Det å gå rundt i denne lille byen er så hyggelig. Alt ser ut til å vokse og trives her, både blomster og de vakreste trær.

La meg igjen få gjenta at uten farger hadde det ikke vært liv på vår planet!

Dyr, fugler, sommerfugler og insekter bruker farger for å finne riktige partnere.

Det hadde de ikke klart uten fargene. Og som vi vet - må vi ha lyset for å se fargene.

Men selv blinde kan føle fargene, noe som er helt utrolig. Leser du boken min, vil du se at jeg skriver om Magna Jenssen, som ble maler etter at hun ble blind.

Åsgårdstrand ligger jo ved sjøen, og i finværet var det mange som koste seg på stranda. Også denne modige, lille jenta, som også ville klatre litt.

Blå himmel, blått hav, og en kant med grønt - klart det er godt å være her!

Men  hvor er jeg nå? Jo - hjemme på Stovner der jeg har bodd i 60 år.

Som jeg har skrevet før tror alle at det ikke er godt å bo på Stovner. De tar feil, og jeg har skrevet om det før. Se tidligere innlegg med stikkord Stovner.

Her har jeg gått opp til toppen av Stovner-tårnet hvor jeg har utsikt helt ned til havet.

Og rett bak meg har jeg skogen.

Og det er ikke så mange som har en sherpa-sti et kvarter hjemmefra!

Liabratten går fra Liastua og opp til toppen der vi også har en fabelaktig utsikt!

Jeg elsker denne skogen, som jeg har gått turer i mange hundre, kanskje tusen ganger.

Gå inn på nettet og søk på et av disse stedene, så får du opp mange bilder som viser hvor fint vi har det her. 

En av guttene som vokste opp i Fossumkroken, som selvsagt i dag er en voksen mann, Knut Kraft, har nettopp skrevet bok om hvordan det var å vokse opp her på 50-tallet.

I Fossumkroken ble det bygget 24 tomannsboliger, som står like fint i dag i denne blindveien.

 Her var det bare bondegårder og jorder rundt, da de første flyttet inn i 1953.  

Du burde lese boka, for dette er virkelig veldig spennende historie om Stovner.

Jeg slutter med et bilde fra hagen, hvor det fremdeles er noen markjordbær!

Og så må du ikke glemme at farger er helt vesentlig for helse og velvære.

Og ettersom vi ikke er like, reagerer vi ulikt på farger! 

Les mer i boken min: Fargene forteller.

Hilsen Tove.

Når hørte eller leste dere noe positivt om Groruddalen sist?

Tenker mange danner seg egne meninger om hvordan vi som bor her har det. Men mange har kanskje ikke engang vært her!

Vi har bodd her siden 1965, da vi kjøpte hus på Stovner. Da var det bare bondegårder og jorder rundt oss, kuer som gresset, og fantastiske skogsområder. På slutten av 60-tallet kom de første blokkene. Men de kan ikke sammenlignes med dem som bygges i dag, som ofte er høye, mørke eller grå. Områdene rundt har som regel lite gress, og trær, og få eller ingen områder der barn kan leke. (Bra at Arkitektopprøret er kommet på banen.)

 Men vi har utrolig flotte områder. Og skogen, som jeg er så glad i, er fremdeles like fin!

Jeg gikk meg en tur rundt i nærområdet en dag, og tenkte at dette vil jeg vise. Og starter med disse lyse tre-etasjes blokkene, med store grønt-områder rundt.

Og snur jeg meg, ser jeg nedover mot den store Rommen-sletta, der det er ulike idrettsområder og fotballbaner.

Og snur jeg meg helt til venstre, er det flere blokker av samme type, lyse og fine, med store grøntområder rundt. Og de ser også rett ned på Rommen-sletta.

Her ligger ikke blokken tett og ser over til hverandre slik det bygges nå.

Langs dette flotte området går en fin turvei, der grønne sletter ligger på den ene siden, og skog på den høyre. Her er det fint både å gå og å sykle.

Motsatt vei av syklisten, nedover, kommer vi til en stor lekeplass for barn. Her ser du litt av den.

Rundt svingen her nede, kommer vi til blokkene på Smedstua. Også her er de lyse og fine, og det er ingen høyblokker her.

Og på den store plenen før første blokk kan du se noen bitte små trær.

Og her ser du ett av dem - de har nemlig plantet epletrær!

Og videre forbi de første blokkene, går turveien videre, med flotte trær langs kanten.

Og jeg følger turveien videre.

Men titter rask inn mellom blokkene, og der har de også fine grønne områder, og litt skog i bakkant. 

Her har jeg lagt bloggene bak meg, og ser tilbake. På høyre side av bildet (som jo var venstre side da jeg gikk oppover), er det et stort gressområde. På vinteren går små barn på ski her, og lager sklier der det er brattest.

Men hva er det på den andre siden?

En stor idrettsbane. Vanskelig å ta bilde av, men da den ble anlagt var det røde løpe-underlaget, som du så vidt kan se i bakkant på venstre side, det beste som var å få. 

Og det går rundt hele banen. Her er det mange idrettsarrangementer for ungdom.

I bakkant, bak trærne, ligger den flotte, ganske nye skolen, ....

.... og ved siden av skolen til høyre, er en kjempefin barnehage.

Og turveien går videre oppover mellom grønne plener og vakre trær.

Hvis du går den helt opp, kommer du til sist til ridesenteret og det flotte Stovnertårnet.

Fra toppen av tårnet ser du ned på hestene, og jeg har talt ca. 40 hester. Og du kan se helt til Oslofjorden. Og i bakkant ligger den vakre skogen med Liahytta og den flotte sherpastien - Liabratten. Her er det lysløype og fint å gå på ski om vinteren.

Kanskje vil jeg vise deg flere fine områder i et annet innlegg.

Jeg ville ikke ha bodd noe annet sted! Hilsen Tove. 

Gratulere med dagen Norge!

"Syttende mai du, er vi så glad du, moro vi har fra morgen til kveld.

Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel.

Vi roper hurra dagen så lang - synger for Norge mangen en sang -
Og jeg, jeg kan du, elske mitt land du - det skal du se en gang."

Det blir kanskje ikke like gøy i år, men feire det skal vi! Og sanger skal vi synge!

Og det er viktig å virkelig forstå hvor flott landet Norge er! Ulike årstider - ulike landsdeler!

Jeg vil med bilder la dere ta en titt på hvordan litt av landet er.

Vinter i fjellet, med en fantastisk himmel og flotte skiløyper.












Så kommer våren etterhvert, med blåveis og blomster på trærne. Flotte farger!













Og når det gjelder naturen, er den utrolig variert og vakker!

Jeg elsker naturen, elsker å gå i skog og fjell, og i Norge har vi så mange muligheter.

I juni i fjor dro vi til Vesterålen - og for meg var det helt ubeskrivelig. Her er vi i Nyksund.

Og like ved Nyksund fikk vi oppleve midnattsola! Ikke en sky på himmelen - det var trolldom!

Men nå er vi kommet til St. Hansaften, med et lite privat bål nede ved stranda i Åsgårdstrand.

Med dette lyset er det ikke merkelig at Edvard Munch slo seg ned her i sitt lille hus.

Midnattsola slår vel alt, men denne fullmånen over sjøen i Åsgårdstrand er nesten uvirkelig. Og vakkert er også et lite tjern i skogen rett i utkanten.

Høydepunktene i fjor var besøket i Vesterålen, og vår fantastiske tur med Skibladner på Mjøsa.

Og snakker om å være heldige - begge deler i et helt ubeskrivelig flott vær!

Men så er det høst, og høsten er kjempeflott på hytta i Gudbrandsdalen. Multer og blåbær plukker vi der, og det er helt topp!

Men vi har det også flott der vi bor på Stovner i Oslo. Vi har skogen fem minutter fra huset, og kan gå fine turer. 
Her var sherpaer fra Nepal og la en flott stein sti opp fra Liahytta, i skogen bare noen minutter fra oss. Liabratten ble navnet.
Like nedenfor er også Stovnertårnet kommet, og sannelig er det også blitt vinter og snø igjen. Herlig med ulik natur og ulike årstider!

Og på vår koselige, lille hytte i Ringebu i Gudbrandsdalen har vi feiret mange jul- og nyttårshelger. Å feire her er magisk.

Da har jeg tatt dere med i litt av mitt Norge. Bli kjent med landet i år! 
Og la oss stå sammen for å bevare dette flotte landet vårt!

"Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell.

Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær ut til de hvite skjær.

Møter du landet i trefarget drakt - svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.

Som det hviteste hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått.

Og det blå ga sin farge til breen - Det er Norge i rødt, hvitt og blått."

En god 17. mai ønskes dere alle av Tove.

Høstfargene er viktige for oss her oppe i nord!

Farger kan gjøre oss glade eller triste - aktive eller passive - varme eller kalde!

Uten farger intet liv!

For noen dager siden ruslet jeg en tur i området her jeg bor på Stovner.

Så mange vakre høstfarger. Og vi trenger disse varme fargene før vi går inn i høsten og vinteren. 

Men som du kan se av bildet, er buskene i forgrunnen i en "kaldere" farge enn de i bakgrunnen. Men vakre er de alle.

Farger er viktig i alle sammenhenger.

Og alle disse trærne har flotte farger. De første har fremdeles oransje blader, mens det neste er blitt gult. Ikke lenge før bladene faller av der.

Merkelig å tenke på at når klorofyllet forsvinner, viser det seg at de andre fargene har ligget under og ventet på å komme frem i lyset.

De tre bildene over er tatt utenfor Stovner Senter da jeg gikk der i dag, 6.10. Utrolig vakkert!

Mange tenker på Stovner som et trist sted å bo. Som jeg har skrevet tidligere er det tvert i mot.

Og alt dette som er plantet utenfor senteret gjør det ekstra flott. Det første bildet i innlegget ble tatt på baksiden av senteret.

I Aftenposten i dag, søndag 6. oktober, kan du finne en to-sider om Stovner, som bare er skryt.

Artikkelen er skrevet av Awais Aslam, som nå ble valgt inn i bystyret i Oslo.

Overskriften er "Stovner er et forbilde for hele Norge". Det har du ikke hørt før!

Han har tre klare råd: "Reis til Stovner. Se hvor flott vi har det. Og lær av oss!"

Men det er ikke bare trærne som er vakre. I hagen har vi hatt masser av sommerfugler, mye mer enn vanlig. De har særlig vært glade i plommene i hagen, og de har vært her omtrent til nå.

Da vi hadde vært borte noen dager og kom hjem etter mye regn, hadde soppen virkelig kost seg i plenen blant gresset som hadde blitt langt. Selvsagt måtte jeg plukke det bort, men dekorativt var det!

Et merkelig fenomen jeg ikke har opplevd før. Jeg elsker ballblom, og de kommer hver vår i en stor "klase" i bedet under kjøkkenvinduet. Jeg venter med å klippe bort alle bladene, da det visstnok skal gi vitaminer til neste år. Jeg kan ikke så mye om hagestell, så kanskje stemmer ikke det?

I alle fall - plutselig for ca. 14 dager siden kom en blomst, og etterhvert to til. Gule og vakre!

De står fremdeles når jeg skriver dette - den 3. oktober. Er det vanlig? Jeg har som sagt ikke sett tidligere at de blomstrer på høsten. En stor glede å se dem!
Men i dag, da jeg skulle publisere innlegget var de borte. De tre rådyrene min mann så i går kveld hadde tydeligvis spist dem.

Med fargesprakende hilsener fra Tove.