Søndagsturen i et spennende område.

Gamle Trondheimsvei 

Kongeveien fra Christiania til Trondheim.

I Middelalderen gikk det en ridevei (Oldtidsveien) fra byen over Sinsen til nåværende bygrense mot Nittedal.

Fram til siste halvdel av 1700-tallet var strekningen Grorud - Gjelleråsen bare et far der man kunne ri, og ikke kjøre med hest og vogn. Varer ble i stor grad fraktet til byen med hest og slede om vinteren.

På Bånkall gård ble det anlagt skysstasjon og skjenkested.

Tidlig på 1700-tallet startet arbeidet med å utvide Trondheimsveien gjennom Akersdalen (Groruddalen), og i 1768 ble den nye Kongeveien til Trondheim (Gamle Trondheimsvei) åpnet.

Den nye veien, som også var farbar for hest og vogn, gikk over Skillebekk til Lahaug og ned til Nitsund, der man krysset Nitelva over en trebru. Du kan lese mer på skiltene der oppe.

Oppe til høyre kan du se en tegning av Johannes Flintoe fra "Illustrert nyhetsblad" i 1861.

"Normal skydsbefordring".

Mange reisende kunne oppleve at skyssen var en ganske skremmende opplevelse!

Vi gikk en rundtur i dette området. Her er det vilt og vakkert med gammel skog, og en hyggelig sti som slynger seg mellom trærne.

Jeg elsker å gå i slik skog.

Snøen hadde gått de fleste steder, men det er foreløpig ikke mye farger, bortsett da fra den irrgrønne mosen og den blå himmelen som også gjenspeiles i vannet.
Det er også selvsagt andre duse sjateringer i landskapet, mørk grønt, beige, brunt, grått og sort.

Visste du forresten at den grønne fargen antagelig har flest sjateringer?
Her ser du at litt snø ligger igjen mellom trærne.






Den nye veien som jeg forteller om tidligere i innlegget, gikk over Gjelleråsen, mellom Lauvåsen i sør og Karushøgda i nord.
Deler av denne gamle veien er i bruk fortsatt i dag, der veien tar av fra Trondheimsveien ved Skillebekk.
Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri omtrent samtidig som den gamle Trondheimsveien ble ferdig i 1779. I 1838 kom det også et lite handelssted her.
Som dere forstår, så er skogen på Stovner rik på kultur og historie. Her går jo også den gamle Oldtidsveien.

Jeg skriver at Lahaug gård ble skysstasjon. Senere ble det militærleir på Lahaugmoen. Den er nedlagt nå, og det skal antagelig bygges boliger der. Vi gikk helt ned til Lahaugmoen, og derfra opp gjennom skogen.
I denne skogen er vi både innenfor Oslo, Skedsmo og Nittedals grenser.

Håper du klarer å lese det som står på oppslaget under.

Nå er vi også inne på Pilgremsleden, som er merket langs denne stien.















Det høyeste punktet her inne på Gjelleråsen er 311 m.o.h.
Jeg skrev om denne skogen, men fra en annen kant,
i et innlegg den 4. mai 2014, under tittelen "Blogger's Sunday Walk - Spring".

Da har vi passert toppen og er nede i dalbunnen.

Det ble en flott tur. Vi gikk vel i vårt tempo i 2 1/2 time, men man kan gå raskere.




Opp den bratte veien fra Lahaugmoen var det enda mye snø for en uke siden, og litt kronglete å gå, men nå er det sikkert fint.

Selvsagt så vi både hvitveis og vakre blåveis på vår vei.

jeg tror kanskje at blåveisen er den vakreste av alle blomster! Er du enig?

Har du lyst, kan jeg gjerne gå turen sammen med deg. Bare si i fra! Hilsen Tove

SisterS point/Upstairs i Ålesund

Som sikkert noen av mine faste lesere husker, liker jeg å rose dem som gir meg god service.

Det vil jeg også gjøre i dag.

Jeg gir en vakker blomst til den unge, hyggelige og servicebevisste ekspeditrisen, Gitte Igesund, hos                                           SisterS point/Upstairs i Ålesund.

Da jeg var i Ålesund før påske (se to tidligere innlegg) gikk jeg rundt og tok bilder.

Så plutselig var jeg borte i en knapp på fotapparatet mitt som gjorde at jeg fikk problemer. Jeg forsøkte å finne en fotobutikk på et senter, men forgjeves.

Da jeg så en søt ekspeditrise, som sto og hang frem flott tøy like ved inngangen til denne butikken, spurte jeg henne, men dessverre, ingen fotobutikk.. Men kunne hun hjelpe meg? Så fortalte jeg om mitt problem, og vips, så var fotoapparatet i orden!

Da måtte jeg også selvsagt ta en titt i butikken, for her var det mye fint og fargerikt. Og selvsagt ble det til at jeg kjøpte en flott oransje bluse. Du ser den på bildet til høyre.

Lekre vesker hadde de også, og delikate, blomstrete sommersko.










Men også kjoler til fest i vakre farger.






Den turkis kjolen er lekker til en solbrun, ung dame. Fargen er delikat, frisk og ungdommelig.











Eller hva med en kjole i livsgledens farge - oransje?!

Men er det ikke i stort selskap du skal, bare ønsker å pynte deg litt?

Da kan du kanskje kjøpe et skjerf? Her kan du velge i alle farger og mønstre som ditt hjerte måtte begjære! Du kan se mer på Facebook: Sisters Point/UpStairs, eller på Instagram: sisterspointaalesund.

Et hyggelig bekjentskap både med forretningen og ekspeditrisen, Gitte Igesund!

Service er viktig. Og når du i tillegg ga meg god hjelp - var du med på å gjøre min dag i Ålesund enda bedre enn den allerede var!

Takk og hilsen fra Tove

ønsker alle hjertelig velkommen til Verdighetskonferansen 2015

Lørdag 25. april kl. 13.00

                 i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo.               

Fri adgang for alle - ingen påmelding.

Dette er andre gang vi arrangerer en Verdighetskonferanse -  om selvbestemmelse ved livets slutt.

Spennende foredrag og politisk debatt.

For første gang har vi klart å samle politikere fra ulike partier til åpen debatt om selvbestemt livsavslutning i Norge.

Kanskje så du Brennpunkt på NRK P1 for en tid tilbake, der Hadia Tajik reiste ut i verden og tok opp dette temaet? Både hun og den sveitsiske legen Erika Preisig, leder av dødshjelpsklinikken Lifecircle i Basel, vil være til stede. Preisig vil holde foredrag, Tajik vil delta i debatten.

Også Anette Todal, enken etter Magnus Todal, som vi kunne lese om i nesten alle aviser i Norge, er på plass og vil holde foredrag. Han ble nesten kvalt flere ganger daglig, ba om å få dø, men fikk selvsagt nei. Nå arbeider Anette Todal, på samme måte som RVD, for å få vedtatt en lov om selvbestemmelse ved livets slutt.

Før debatten får du også høre forfatter Erling Pedersen, kreftkoordinator Ellen Rosseland Hansen og professor Jan Helge Solbakk, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.

Du kan lese mer på www.livstestament.org eller på Facebook.

Du er hjertelig velkommen!

Ålesund - En av Norges vakreste byer!

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om Hotel Brosundet, var jeg i Ålesund torsdag før påske for å holde foredrag for Pensjonistuniversitetet.

Jeg benyttet formiddagen til å rusle rundt i byen og beundre de mange flotte husene i vakre, godt avstemte farger?! Dagen fløy av gårde mens jeg tok flest mulig bilder.

Men bildet over er hentet fra nettet. Jeg kom meg nemlig ikke opp på byfjellet Aksla, da de holdt på med forbedringer av de 418 trappetrinnene opp til Fjellstua. Bildet mitt til venstre, under viser dette. Mens bildet til høyre er hentet fra nettet, og viser stua og hvor vakkert det er på toppen.

Det første bildet er også hentet fra nettet, og er antagelig tatt fra Aksla, der Fjellstua Aksla er plassert.

Ålesund ligger ved utløpet av fjordene på Sunnmøre, og består av øyene Hessa, Aspøya, Nørvøya og halve Oksnøya. I nord finner vi også den langstrakte Ellingsøya, som er adskilt fra de andre øyene av Ellingsøyfjorden. Undersjøiske tunneler forbinder Ålesund sentrum med øyene.

Ålesund har ca. 40 000 innbyggere, og er den største byen på Sunnmøre.

Jeg er ikke lokalkjent i Ålesund og kan ikke fortelle deg om bygningene og hvor de ligger i bybildet.

Jeg vil bare vise deg noen av de bildene jeg tok da jeg vandret i flere timer rundt i byen og bare nøt synet av den ene vakre bygningen etter den andre. Jeg anbefaler deg å reise til Ålesund!

Arkeologiske funn viser at det har vært bosetninger her i Ålesund i ca. 9 000 år. Bosetningene er også nevnt i Snorres Vikingesagaer. 

Middelalderkaupangen Borgund, var den første byen på Sunnmøre.

Ser du hvor godt fargene går sammen? Uansett om fargene er duse og rolige, eller om de er sterkere, som på det gule huset, så passer alt sammen.
Til venstre ser du Aspø Skole. Et virkelig flott bygg!







Her ser du den vakre steinkirken, med fjellene i bakgrunnen. Den måtte jeg selvsagt ta i nærmere øyesyn.







Og for en kirke!
For meg, som er opptatt av stein og
bergarter, var den et syn.

Jeg har forsøkt å finne ut hvor den fantastiske steinen til kirken kommer fra, men forgjeves. Jeg spurte en av pensjonistene fra Pensjonistuniversitetet, og han visste det, men jeg har glemt det. Merkelig at dette ikke er å finne i omtalene av kirken. Det er jo helt praktfull stein!

Jeg kan ikke mye om bergarter, så jeg håper noen som kjenner bergartene i kirken vil legge inn en kommentar om hvor den kommer fra, og hvilke bergarter det er. Jeg ser i alle fall at det antagelig er en del rosenkvarts i steinene

Jeg ble fortalt at kirken også er svært vakker inne. Dessverre var den stengt da jeg var der.

Kanskje kan du se på plaketten over, at kirken ble innviet i 1909? Der ser du også nevnt "bybrannen i 1904".

Det var 23. januar 1904 at det brøt ut brann i Ålesund, en brann som gjorde
10 000 mennesker husløse!

800 hus brant ned i løpet av 24 timer, men heldigvis var det bare en eldre dame som omkom i brannen.

I løpet av 1907 var 600 hus gjenoppbygd i sentrum av Ålesund. Den nye byen ble oppført i den nye arkitektoniske stilen Art Nouveau, eller Jugendstil. 

Kirkens grunnstein ble nedlagt i 1906 av Kong Haakon 7., og ble som sagt innviet i 1909.

Men jeg rusler videre. Det er enda mer å hvile øyet på - mye mer!

Omgivelsene er helt fantastiske. Les mer på nettet!
Skiftende breer har gravd ut fjorder og daler, og skapt et helt unikt område av fjell og topper. Sunnmørsalpene er formet av Hjørundfjord-breen, og de mange sidebreene.

Men nå må jeg gi meg. Jeg vil bare avslutte med tre bilder jeg tok neste morgen i grålysningen på vei til flybussen. Først den spesielle bygningen i stein, fra 1906 som du ser under til venstre.

Og så en siste avskjed med Brosundet og Hotel Brosundet.

Og slik så det ut nede ved havnen da jeg tok flybussen denne grytidlige morgenen for å rekke første morgenfly til Oslo.

Jeg hadde ikke lyst til å reise. Min gamle forelskelse i Ålesund var blusset opp igjen!

Hilsen Tove.

Hotel Brosundet i Ålesund

Torsdag før påske var jeg invitert til Ålesund for å holde foredrag om farger for Ålesund Pensjonistuniversitet.

En veldig hyggelig invitasjon! Jeg hadde ikke vært i Ålesund på ca. 20 år, så jeg gledet meg til å se igjen den vakre byen. Jeg skal vise deg bilder fra byen i mitt neste innlegg, men først vil jeg gjerne vise deg hotellet der jeg bodde.

Pensjonisuniversitetet hadde booket meg inn på det meget spesielle og sjarmerende Hotel Brosundet.

Adressen er Apotekergata 5, og ytterveggen på hotellet faller rett ned i Brosundet. Og ifølge hotellet, er det dette som er den egentlige bykjernen i Ålesund. Utsikten fra mitt vindu er upåklagelig! Se bildet under.

Bygningen var opprinnelig et pakkhus, og som dengang, kan hotellgjestene fortsatt se båtene seile inn og ut av sundet, og fiskeskøytene som leverer sin ferske fangst, når de titter ut av vinduet.

Hotellet tilhører gruppen De Historiske Hotel & Spisesteder. Det har 47 rom, og jeg er enig i det som står på hotellets nettside, at førsteinntrykket av rommet antagelig overrasker de fleste av gjestene, også meg. Det er et annerledes rom enn hotellrommene på de store, upersonlige hotellene.

De sandfargede veggene er avstemt med gardiner av grovt vevet lin i en ganske mørk grå/brun naturfarge. 

Jeg som er opptatt av farger, og vet hvor viktige de er, var glad for at treverket i sengene nesten gikk mot en varm oransje, spesielt når lyset ble satt på. Det ga rommet et varmt og behagelig preg.

De gamle, flotte gulvene var bevart, og arkitekten har vært flink til å få det gamle og det nye til å passe sammen. Bygningen er forøvrig fredet.   

Møblene er spesialdesignet for Hotel Brosundet, og er av solid eik. De passer sammen med de gamle trebjelkene som jeg også skal vise deg. Det er ingen kunst på veggene, rommet i seg selv er kunst god nok.
Mitt rom var lite, så det var en liten skrivepult og en stol som var møblementet. Men jeg glemte faktisk å ta bilde av det. Jeg var mer opptatt av det unike jeg nå skal vise deg - nemlig badet!

På hotellets nettside står følgende:

"Badet er en lysende nytelse, med italienske fliser og spesialproduserte servanter fra Finland - men det mest forbløffende er mangelen på vegger, iallfall i vanlig forstand. De frostede glassveggene skjermer deg, samtidig som de slipper inn dempet lys".

Det er vanskelig å se, men glassveggene er lys turkise, noen ganger går fargen over mot lys grønt, avhengig av lyset.
Og som du ser er badet en slags kube bygget inn i rommet.
Det er arkitektselskapet Snøhetta som har vært arkitekter.

Og slik ser det ut når du åpner døren.
Her er de gamle, fantastisk flotte trebjelkene passet inn i et moderne baderomsinteriør. Virkelig overraskende og sjarmerende.














Under til høyre ser du et nærbilde av en av trebjelkene.


Og under til venstre ser vi inn i dusjen.

Det er ikke store plassen, men for meg fungerte det helt fint. Men dette rommet, badet, dusjen og servanten hadde nok vært i minste laget hvis jeg hadde hatt med min mann. Men du verden for en flott og morsom løsning. Jeg har aldri sett maken.


Og når det gjelder farger - som du ser forandrer fargen på glassveggene seg som nevnt med lyset. Men for det meste er de faktisk lys aqua/turkise. Og hva har jeg tidligere fortalt om den fargen? Det er hygienefargen fremfor noen!

Deilige velværeprodukter står klar til bruk!
REN Clean Skincare, en helt unik serie produkter fra England, som nå selges over hele verden. Produktene er ikke tilsatt kunstige stoffer, og er basert på 100 % rene ingredienser.
Se mer på deres nettsider. www.renskincare.com. 

Som du ser virker glassveggene her å være gul-grønne, på grunn av lyset.

Deilig seng å legge seg i med virkelig god madrass. Det eneste jeg alltid savner på hotell, er en myk dunpute!

Her er peiskroken i resepsjonen. Ikke ild på peisen nå, men veldig hyggelig likevel.

Betjeningen skaper også en vennlig og hyggelig stemning. Her er det virkelig topp service!

Klart jeg savner noen innslag av farger, men de har klart å skape god stemning likevel.

Med noen puter i en varm, dyp oransje farge, ville det blitt enda bedre.

Og i frokost-rommet, ville jeg valgt en ferskenfarge på serviettene i stedet for hvitt. Kanskje også en ferskenfarget brikke på bordene. Som sagt tidligere, ferskenfargen fremhever også maten, og får den til å virke anda mer fristende!
Dessverre fikk jeg ikke anledning til å spise på Restaurant Maki på hotellet. Den sies å være Ålesunds beste sjømatrestaurant. Det må jeg ha til gode.

Det ble en fin kveld hos pensjonistene. Det ble en nesten fullsatt forelesningssal på Høgskolen i Ålesund, og litt overraskende, var det også mange menn. Og som jeg sa til dem, det ble jeg glad for. Farger er nemlig like viktige for menn som for kvinner. Og det viste seg også at de fant foredraget interessant.

Takk til Åshild Nordhus som fikk meg til Ålesund, og til min galante sjåfør og hjelper, Herbert Gartz.

Jeg kommer gjerne igjen!

Og slik så det ut da jeg forlot Hotell Brosundet tidlig morgen, for å ta første fly tilbake til Oslo.

Ålesund er uten tvil en av Norges vakreste byer! Takk for meg. Hilsen Tove.