Våren bringer frem dype tanker i mange av oss.

Det spirer og vokser over alt og nye individer blir født.

En ny dag vokser frem  - en tidlig morgen over Åsgårdstrand.

På gården er det kommet kalver.











Den ene dagen er hvitveisen bare knopper - neste dag har den allerede sprunget ut.








Og hestehoven er selvsagt forlengst her, og hilser oss med sine gule hoder, som synes lang vei!

Og også de små lammene koser seg på sin lekeplass.

Og i bedet mitt hjemme blomstrer gamle "inneblomster", flest svibler, som jeg har holdt i live inne, og satt ut i bedet når snøen har gått. Så blomstrer de året etter. Og de kommer trofast igjen, etter å ha gjemt seg i jorden i flere måneder. Naturen er underlig!

Helt utrolig hvor mange år disse har blomstret etter at jeg satte dem ut. De kommer tidlig og blomstrer omtrent til snøen kommer! 

Og mens jeg står og beundrer blomstene, og forundres over naturen, der ingen ting er tilfeldig, kommer sannelig også den første sommerfuglen og slår seg ned.
Ikke lett å ta bilde av en sommerfugl, men sannelig gikk det bra denne gangen.

Hvit og vakker er den mot den rosa blomsten.

Og ulike blomster knopper blir større for hver dag, og på  nakne kvister blir det snart grønne blader.

Men for noen begynner snart livet å ebbe ut. Slik er det. Og denne snille, gamle schäferen er nå så skrøpelig at det beste er å avslutte et godt liv. Men vi vil savne han. Han tar alltid så hyggelig imot oss når vi kommer til gården. Viser at han kjenner oss igjen.

Og her er nok en ny dag iferd med å folde seg ut.

Ganske merkelig at det første bildet har farger, men selv om solen er fremme på begge, gjemmer fargene seg i dette bildet. Og det er tatt fra samme sted. Jeg tok det antagelig mye tidligere? 

Nyt dagene og alt det forunderlige i naturen. Ikke minst fargene som nå kommer mer og mer frem over alt!

Hilsen Tove.

Kroatia

Den 20. mars reiste vi til Kroatia og var der en uke.

Et vakkert land, med store fjellområder, og bratte fjell som stikker ned i sjøen.

Det er visstnok landsbyer oppe i fjellene, men vi så byer og bebyggelser som et belte langs sjøen og et stykke oppover fjellsidene. Det er ikke store områder å drive jordbruk.

Begge disse to bildene er utsikten fra vårt første hotellrom - Hotell Uvala i Lapad, 1/2 times kjøring fra Dubrovnik.

Vi landet i Dubrovnik i strålende sol, men allerede her ser dere at skyene var på vei.

For det ble nesten bare dårlig vær, men vi gledet oss over denne første ettermiddagen, og fant en helt fantastisk turvei rundt bukten som du ser på bildet over.

Vi fulgte først gaten du ser, og kom til en flott
strand, men tok inn på turveien videre.
Vi var ikke klar over at denne turveien var riktig så lang, men det var så vakkert her, så vi bare fulgte den videre.


Fantastiske steinmurer hele veien, det er det flotteste jeg vet. Jeg elsker jo stein, og dette er den samme steinen som var over alt på Malta - Lime Stone. Den har en vakker gul/beige farge, som er nydelig sammen med trær og hav.

Det er bare å si, at for meg var dette et av høydepunktene på hele turen. Å gå her i fred og ro sammen med min mann, i ganske så fint vær i disse vakre omgivelsene, var et godt minne å ta med seg videre inn i uken.

Det er ikke mye som er vakrere enn dette, synes jeg.

Etter en stund kom vi til en liten bar, der vi kunne kjøpe kaffe, øl eller annet drikke, sitte ned, og se ut over sjøen.

Og der så vi en liten øy med et fyr på, og deretter så det ut til at det bar rett til havs.

Jeg gikk enda litt videre, men der drev de med byggearbeider så jeg snudde. Men det vokste vakre trær der, som antagelig hadde mistet en del blader i høst, men de var like vakre.

Selvsagt måtte jeg, som er så glad i farger, plukke med meg et knippe. Og da jeg kom tilbake til baen, laget jeg en liten dekorasjon av dem. Er de ikke flotte?!

Vi ruslet tilbake, og på veien kunne vi også plukke appelsiner, men vi gjorde det selvsagt ikke.

Håper du har gledet deg over turen sammen med meg.

Men før jeg slutter dette innlegget, vil jeg vise noen ganske få bilder inne i hotellet, da fargene er ganske spesielle. Neste dag skulle vi dra videre til et nytt hotell.

Merkelige farger i en spisesal. Lys-blått, rosa, syrin (lys indigo) og hvitt. 

Mens en relativt smal strekning langs vinduene, var holdt i helt andre farger: rød-brunt flisegulv, grå-grønne stoler, gule duker, litt hvitt, og litt av den rosa fargen.

Ikke det vi vil kalle smakfullt, kanskje, men annerledes er det. Det er et fire-stjerners hotell, men vi ville nok ikke satt mer enn tre stjerner, men det var helt OK.

Baderommet var helt nyopp-pusset. Lekkert, i helt riktige farger - lys turkis (hygienefargen) og hvitt.

Neste morgen reiste vi videre til Podgora i Makarska. Det skal jeg fortelle mer om.

Vi reiste med selskapet World Visitor - ikke gjør det du! Hilsen Tove.

Kjempeflott konsert i Stamhuset i Frimurerlosjen.

"The Andrews Sisters møter Glenn Miller"

Det er svært vakkert i Stamhuset, derfor blir det ekstra stas å kunne høre fin musikk der i tillegg.

Vakre vegger, vakre tak og vakre møbler. Jeg har vist dere bilder herfra også tidligere.

Sammen med Frimurernes Storband fikk vi denne gang se og høre

"Underholdningsvogna - tre swingende jenter"

Her ser du litt av Storbandet som venter på klarsignalet.

Saksofonen står nypusset og klar, og dirigenten og pianisten står også klar til å introdusere "de tre swingende jentene".

Og gjett om dette ble en skikkelig vitamininnsprøytning!

Det var ikke bare synge de kunne, her var det både skuespill og dansetrinn.

Vi fikk presentert historien om The Andrews Sisters, og hvordan de slet seg frem i show bis.
En god stund sang de for en dollar dagen, totalt til alle tre, ikke mye å leve av!
Men jentene ga seg ikke. Og etterhvert ble det kjempesuksess.

Jeg elsket denne musikken fra jeg var ganske ung, og jeg husker godt de sang mye med Bing Crosby.
Du husker dem kanskje du også?

Storbandet spilte også kjempebra, og backet opp jentene. Her er det virkelig fullt trøkk!

Under krigen dro de også ut og sang for soldatene. Flott gjort!

Veldig variert ble det, og det vi fikk oppleve var litt fra jazzens historiebok. Jentene hadde flere skift. Her til sist i lekkert selskapsantrekk. 

Og det var ikke tvil om at de tre flotte damene fortjente vakre blomster.

For en kveld. Jeg nøt hvert minutt!

Hvis dere hører at "Underholdningsvogna" skal ha konsert eller opptre et sted, bør dere ta turen. Jeg er sikker på at dere ikke vil angre hvis dere liker denne typen musikk.

Hilsen Tove.

Er du litt barnslig og har mye fantasi?

Da kan du kanskje smile litt av de bildene jeg nå vil dele med deg fra fjellet i påsken.

Jeg ser merkelige figurer i bildene under. Hva ser du?

Men først vil jeg ta deg med fra starten av min skitur i det fantastiske været.

Her ser du litt av hytta vår som stikker frem, med en masse snø på alle kanter.

Har du sett maken til vakker, blå himmel!

Og det er helt supre og nyoppkjørte løyper rett nedenfor hytta.
Det er som å skulle gå inn i himmelen.

Her innover mot Bålsetra, og så videre mot høyre, oppover mot fjellet Nårkampen, som er 1103 moh., der Ormsetra ligger.
På bildet under står jeg på nedre del av Ormsetra og ser over mot
Kvitfjell helt i bakgrunnen.
Det er mye snø som raser fra taket på en seter, som du ser.

Men hverken på veien oppover eller på turen tilbake var jeg alene.

Inne i skogen var det merkelige vesener på alle kanter.

Slik blir det når sola varmer snøen på trærne så den nesten mister taket, men prøver å holde seg fast.

Og her bor mine fantasifigurer.

Her ser det ut til å brygge opp til slagsmål. Bjørnen vil kanskje prøve seg på en rival?

Mens her er det en forfengelig herremann som soler seg, og som blir iakttatt av en nysgjerrig tilskuer.

Følger du med på turen gjennom det vakre, solfylte vinterlandskapet? Ser du det samme som jeg ser?

Hva titter denne skapningen på? Er det en frier som har klatret opp i et annet tre?

Men flere titter fram bak stammene. Er det en konkurrent? Og her kommer flere. En merkelig mann i nikkers med et sauehode. Ser du det samme?

Men for en skapning dette er! Og den lille tassen til høyre har nok gjemt seg, for den ser riktig så farlig ut!

Til slutt får jeg øye på en mann, ja for det er vel en mann? Han har blitt helt betatt av denne skjønnheten. Med langt hår og vakker hermelins-cape over skulderen.

Vel - litt barnslig dette kanskje, men det er da litt gøy?!
Og ikke minst - vakkert!

I know that there are a lot of readers of my blog from many different countries. And many of you are not used to snow. To you I will say that these figures have not been arranged. It's the sun and the wind - the nature itself which is the artist.

Greetings from Tove