lørdag 27. februar 2021

 Dette innlegget vil handle om litt av hvert

Jeg har startet med litt rydding i skuffer og skap, og der er det mye fint å hente.
Jeg er så heldig at jeg gjennom livet har truffet så mange flotte og spennende mennesker, blant annet gjennom interessante jobber, kurs, foredrag og undervisning, og i verv i organisasjoner.
Og gjennom mange år har jeg derfor også gjemt på kloke ord som jeg har fått på veien.


La meg starte med en "Blomsterhilsen" av Annie Wicklund

Plukk noen blomster i din hage - lag bukett av vakre ord
Gi den bort til gode venner - vakre ord er blomsterflor.

Hvis du samler pene tanker - vakre ord og gode minner
og danderer disse varsomt - kan du bli en blomsterfinner.

Vakre ord og pene tanker - er så sjelden folk gir bort
Gjør dem til din dagligtale - vakre ord kan blomster male.

Send et dikt, et vakkert ord - eller bare pene tanker
Si det, skriv det - la dem vite:
Vakre ord er kjærlighetens anker!

Mange er ulykkelige i disse corona-tidene. Mange er ensomme og savner venner og familie. Kan jeg noen gang bli lykkelig igjen, spør mange. Jeg fant en liten uttalelse av Jane Fonda, en kjent tidligere skuespillerinne:

"Det er aldri for sent å begynne på nytt, aldri for sent å være lykkelig."

                                                                  







Hva  gjør deg lykkelig? Jeg blir lykkelig når jeg kan gå en tur i skogen, enten det er sommer eller vinter. 
Men her er et sitat fra Petra Kelly som sier noe annet:

"Alle vil gjerne tilbake til naturen, bare ikke til fots."
                
Hva da med en god bok? 

Jeg elsker bøkene til Lars Mytting. Jeg har lest dem, og nå venter jeg på oppfølgeren til Søsterklokkene og Hekneveven.
 
Det er så artig for meg å se hvilken suksess Lars Mytting har hatt med sine bøker. Det gleder meg. Han var redaksjonssjef hos Damm, før forlaget ble Cappelen Damm. Og det var Lars som sa ja til at forlaget skulle utgi min bok, Fargene forteller. Det var faktisk Lars som foreslo tittelen på boken.
Tidligere biskop, Rosemarie Köhn, skrev en stor artikkel i Aftenposten 19. desember 1999.
Der sto det blant annet:
"Det er viktig i en slik tid å drømme de gode drømmene, å velge det gode bevisst. Ikke regne med at andre velger for en, at det ikke er så farlig hva man gjør. (...) Vi må la drømmen om det gode styre våre handlinger - våre valg. Og vi må skape nye drømmer! Bare en drøm, sier snusfornuften. Da har man glemt at drøm skaper virkelighet."


Det var ikke dumt å begynne å rydde litt. Som du har sett, fant jeg mange visdomsord.
Jeg vil slutte med enda et, av Mark Twain, og kanskje kommer jeg med flere i et annet innlegg når jeg har ryddet litt til!

"Vi bør konsentrere oss om fremtiden, det er der vi skal være resten av livet."

Jeg ønsker alle mine lesere gode dager, selv om de blir annerledes enn det vi er vandt til!
Hilsen Tove.

PS. Leste du om flaggfargene i forrige innlegg? Jeg har forsøkt å finne noen i departementet som kan svar meg på dette med riktige nyanser av fargene i flagget vårt.
Jeg har enda ikke lykkes med å få tak i noen som kan svare meg, men skal prøve igjen.





onsdag 17. februar 2021

Vi er stolte av vårt norske flagg
Men fargene må være riktige! 
Fargene må lovfestes med riktige fargekoder!


Det er mange som ser på VM i skiskyting, som foregår i Pokljuka i Slovenia i disse dager.
Har dere lagt merke til det norske flagget de bruker der nede?
Mange har gjort det, for flagget virker fremmed med feil fargenyanser.
Blåfargen er verst - den er altfor lys! Dessverre har jeg ikke bilde av dette flagget, men se selv neste gang du skal inn på TV for å se VM.

Jeg husker at jeg for et par - tre år siden opplevde det samme, at flaggfargene var feil, og da tok jeg kontakt med Flaggfabrikken.
Og de sa at Utenriksdepartementet ikke hadde gode fargekoder for flagget vårt, men ingen ting er gjort siden da.
Det er en skam!

Hvis du går inn på design.dep.no, som er departementet, finner du følgende:

Det norske flagg

Det norske flagg har et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn.  Flagget ble utformet av Frederik Meltzer og vedtatt av Stortinget 17. mai 1821.

Nasjonalflagget har forholdet 16:22 (høyde til bredde).

Rød: PMS: 186C, CMYK: 2, 100, 85, 6       Blå: PMS: 281C, CMYK: 100, 85, 5, 36

Da ringte jeg til NCS Colour Senter for å høre hva de hadde å si, og de sendte meg følgende:

"Det er dessverre ikke fastsatt/lovbestemt NCS-koder på fargene i det norske flagget.

Det er kun nedsatt PMS koder (Pantone), men for alle som kjenner til dette tekniske systemet, så vil materialet som fargene trykkes på (papir glatt, glanset etc. , plast, tekstil, etc. etc.), hva slags blekk/toner man benytter, tetthet i materialet, og mange andre faktorer, bestemme hvordan resultatet vil se ut. Men også PMS-kodene for fargen rød varierer i ulike sammenhenger.

Men NCS har konvertert to av PMS-kodene fastsatt av UD til nærmeste standardiserte NCS-koder:

Rød PMS 032 C = S 0580-Y90R

Blå PMS 281 C = S 5540-R70B

Hvit er ikke fastsatt med farge.

NCS gjør oppmerksom på at dette er de nærmeste Standardiserte NCS-kodene, dvs. ikke helt eksakte NCS-koder. Dersom PMS-kodene skal konverteres til å finne HELT eksakte NCS beskrivelser, må dette gjøres på NCS-laboratoriet, men UD har ikke bedt om å få utført denne tjenesten."

Som du sikkert nå har kunnet lese deg til, hjelper det ikke at departementet oppgir en PMS kode. Fargene avhenger, som du har fått forklart, av hvor og på hva fargene skal trykkes.
Dessuten har jeg nå sett at departementet oppgir ulike PMS-koder, noe som gjør det enda mer forvirrende.
Som sagt, NCS kan opplyse om at UD ikke har tatt kontakt med NCS for å få oversatt PMS-kodene til eksakte NCS-koder, noe som er fulgt mulig for å definere fargene helt eksakt. 

Og jeg mener at dette er utrolig viktig, da Norge i mange sammenhenger, både i inn- og utland, bruker det norske flagget som promotering av Norge.

Litt mer historie: 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer sin tegning av det norske flagget slik det brukes i dag. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn midt i korset. Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland. (Hentet fra WikipediA.)

Jeg synes det er veldig merkelig at ingen i departementet har tatt tak i dette. 
Jeg har lagt inn en kommentar om dette på departementets side i dag.
Vi forlanger at riktige farger blir benyttet i alle norske flagg!


        Som du ser er det en mengde fargenyanser å velge blant i NCS-systemet. 
   Det er hele 1950. 
         Og koden du får er helt nøyaktig den fargenyansen som det ferdige produktet skal ha.
Hilsen Tove.


torsdag 11. februar 2021

Det er ikke bare fargesynet til dyr, fugler og mennesker som er interessant. 
Farger påvirker alt levende på ulike måter.
Jeg vil gjerne gi deg noen eksempler. Noen har jeg kanskje skrevet om før, men nye lesere av bloggen er kommet til.

Bilde hentet fra boken Fargene forteller.

Og fargepåvirkningene kommer ikke bare gjennom øynene, selv om det selvsagt er viktig. Fargene påvirker også blinde, ved at vi kan oppta fargenes bølgelengder også gjennom huden og hodeskallen.


Men fargene kommer til oss også gjennom mat vi spiser. Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksidanter, er syv av dem røde. Her finner du sykdomsforkjempende fargestoffer som kirsebærrøde antocyaniner, rødbetrøde betacyaniner og tomatrøde lycopener. Visste du at bringebær er sunnere enn jordbær? 


Fargeeksperten og kunstneren Johannes Itten forteller om et eksperiment gjort i Tyskland, der veddeløpshester etter løp, ble satt i henholdsvis en rød-oransje og en blå stall. 
I den rød-oransje stallen roet hestene seg ikke, og de ble plaget av fluer.
I den blå stallen roet de seg rask, og det var langt færre fluer der.


De fleste av oss er opptatt av de fargesprakende sommerfuglene. Og de bærer på en stor hemmelighet!
I naturen finnes det noe som heter "strukturfarger". Det er farger som ikke brytes ned og falmer slik pigmentfarger gjør. Forskere har forsøkt, men ennå ikke klart å finne ut hvordan sommerfuglene klarer å produsere slike farger.
Det merkelige er at også gullmus, en mark som lever i havet, produserer slike strukturfarger. Den er dekket av grønne hår, men ingen vet ennå hvilken hensikt disse hårene har.


Da jeg for flere år siden kom inn i en forretning i Thailand, med hyller fulle av stoffer i de vakreste farger, hadde jeg ikke lyst til å gå ut igjen. Jeg kunne gått der i mange timer.
Hvor mange farger kan våre øyne se? Det er litt ulike meninger om det. Noen sier 600 000, andre 10 millioner. Vi er heldige som har et syn som gjør at vi kan se mange farger, og vi påvirkes av dem enten vi er klar over det eller ikke.


Noen mener at tonene C, D, E, F, G, A, H tilsvarer fargene i regnbuen: C=rød, D=oransje, E=gul, F=grønn, G=blå, 
A=indigo, H=fiolett.
Spennende! Da kan vi jo komponere regnbue-musikk.



Fotografen John Ott, som i mange år fotograferte for Walt Disney, oppdaget mye forskjellig som skjedde ved bruk av ulike farger på lyset. Et av forsøkene hans viste at sennepsfrø og karse som ble belyst med rødt lys, fikk korte små blader og bitter smak. Bestråling med grønt lys ga svake planter, mens blått lys gjorde at plantene vokste langsomt, men ga godt utviklede vakre planter med søt smak.


Vi forstår at når godteri har fine farger så frister det oss å kjøpe. Vi får nesten "vann i munnen".
Men du har sikkert ikke tenkt over at fargen på legemidler kan spille en rolle.
Selv om det kjemiske innholdet i piller var helt likt, viste det seg i en studie for noen år tilbake, at  gule piller mot depresjon har best effekt. Angstdempende medisin bør være blå eller grønn.
Lys blå sovepiller virker bedre enn rosa. Og smertestillende virker best når de er røde.
Kan dette stemme? Jeg tar ikke mye piller så jeg vet ikke. Har du noen eksempler?


Ikke merkelig at folk fra hele verden kommer til Norge for å oppleve nordlyset!
I gamle dager trodde de det var trolldom. Og farger kan oppleves som trolldom!
Hilsen Tove





onsdag 3. februar 2021

 Hvordan er fuglenes fargesyn?


Fuglene har totalt fire grupper med tapper, eller fargesynsceller. 
Dette fører til at de har fått muligheten til å se dobbelt så mange farger som oss mennesker.


I tillegg finner vi hos fuglene noen av mest fargerike artene i naturen. De er jo så vakre!


Men det er mer som er spesielt med fuglenes fargesyn. Deres fargesynsceller har spesialisert seg på å se ultrafiolett lys. Det kan ikke vi mennesker.
Og de bruker UV-lyset både til å finne mat, og til å sende ut og plukke opp sjekkesignaler fra potensielle partnere. Dette er jo helt fantastisk.

Når vi er på fjellhytta kan vi se rett ut på terrassen, fuglebrettet  og fuglekassa når vi sitter å spiser. Spesielt når vi spiser frokost har vi stor glede av å se på alle de ulike fuglene som besøker oss.
Jeg kan ikke navnet på alle, men vi har fuglebøker som vi leter i.
Det første bildet viser ei nøtteskrike, og det er ikke ofte jeg får tatt så fint bilde av den, for den er sky. Men ravskrika, eller rauskjæra som du ser til venstre her, blir ikke lett skremte.
De er egentlig vakrere enn du ser her, da de har flotte oransje fjær på hver side av kroppen, og i stjerten.

For å vende tilbake til fuglenes fargesyn, så er tappene, som er følsomme for UV-lys, ikke like for alle fugler. Noen ser helt i det ultrafiolette lyset, mens andre ser best i grensen til UV-lyset. Det vil si i det blå spekteret av lyset.
Rovfuglene har et helt annet syn, og ser ikke helt det samme som spurvefuglene. Dette gir spurvefuglene en fordel, da de ofte er utstyrt med de vakre signalfargene, som rødt, oransje og gult, som er vanskelig å se for rovfuglene.


Vi mennesker kan se lys med visse bølgelengder som ligger mellom ca. 400 og 700 nanometer (nm). De lange bølgelengdene ligger fra 700 nm, og det er de røde. Ved siden av de røde bølgelengdene ligger infrarødt, som vi ikke kan se, og videre både mikrobølger og radiobølger.
De korte bølgelengdene rundt 400 nm, er de fiolette, og utenfor finner vi ultrafiolett, og videre røntgenstråler og gammastråler.
Mange fugler kan derfor se de kortere bølgelengdene, UV-strålene, som jeg har fortalt om.


Det er jo så artig å sitte å titte på dem. De er så ulike mange.


Men noen ganger går det galt for fuglene. Når de er mange og de blir for ivrige, hender det at de flyr rett inn i vinduet og blir liggende i svime. Da går jeg ut og tar dem opp, og de roer seg veldig inne i hånden min. Denne har ikke lyst til å forlate meg, så den blir sittende lenge. Det er rørende.

En stor opplevelse for meg var for noen år tilbake.
Da hadde vi oppdaget at det var egg i denne fuglekassa, rett ved siden av terrassen. Så ble det fugleunger, og foreldrene hadde det travelt.
Så en morgen våknet jeg tidlig, og gikk for å titte ut. Da forsto jeg at noe var i ferd med å skje. Jeg hentet kikkerten, og var så heldig å få oppleve at først fire, så tre unger fløy ut av kassen. Det var kjøttmeiser.
Hadde jeg krøpet til køys igjen da, ville jeg gått glipp av denne unike opplevelsen som ikke mange har fått oppleve.

Fuglene med sine flotte farger er til stor glede for mange flere enn meg!
Med fargeglade hilsener fra Tove.

PS. Jeg har funnet dette med fuglenes fargesyn både på nettet og i bøker. Du kan sikkert finne mer.









mandag 25. januar 2021

 Har hunder det samme fargesynet som oss?

Nei, det har de ikke. De har fargesyn, men de ser ikke fargene slik vi gjør. De har et såkalt dikromatisk fargesyn.


Jeg kom til å tenke på  dette nå, etter å ha sett en artikkel hos Psychology Today, som er lagt ut hos NCS på Facebook.
Det er så mange som har hunder, flere har kjøpt hund også i disse corona-tidene. Og det er program om hunder på TV. Da kan det være greit å vite at hunden ikke kan se alle farger.


Vi hadde schäfer for mange år siden, men dette er ikke vår.
Den gangen visste jeg ikke noe om hundens fargesyn, men da jeg skrev boken min Fargene forteller, som utkom i 2006, skrev jeg også litt om farger og dyr, og om hundens fargesyn.


Der snek det seg dessverre inn en feil, som jeg ikke har oppdaget før nå. Jeg skrev at hunden hadde et "bikromatisk fargesyn". Men det er feil - det heter et dikromatisk  fargesyn. 

Hva vil det si? Det vil si at de bare oppfatter deler av fargespekteret. Hvorfor?
Helt bakers i øyet ligger netthinnen, som er tettpakket med lysømfintlige sanseceller, og mange millioner av staver og tapper. Stavene formidler syn uten farger, bare i gråtoner, og brukes til nattsyn. Tappene er virksomme i godt lys, og kan fornemme farger.
Det er tre ulike typer tapper, som sammen gir oss vår fulle oppfattelse av farger. Det vil si at de fleste mennesker har et trikromatisk fargesyn. Men også noen mennesker er det vi kaller "fargeblinde", og den mest vanlige typen av fargeblindhet skjer når en person mangler en av de tre typene av tapper. Han kan fremdeles se farger, men ikke så mange. Slik er det med hundene.
De fleste er rød-grønn fargeblind, mens noen er blå-gul fargeblind.
Det er flere menn enn kvinner som er fargeblinde, ca. 8 1/2%.


Dette er omtrent forskjellene på hvilke farger vi oppfatter med et trikromatisk fargesyn og et
dikromatisk fargesyn.

Mange dyr har dikromatisk fargesyn, og jeg har lurt på om oksene som er med i tyrefektning kan se de røde sjalene dyrefekterne viser dem.
Jeg leste nå på nettet at en undersøkelse tyder på at den okse-rasen som benyttes under tyrefektning ser bedre også mot den røde delen av spekteret enn mange andre dyr, ettersom de har relativt mange tapper.


Som dere forstår, det er mye spennende informasjon i fargenes verden.

Hilsen fra Tove.













fredag 15. januar 2021

FARGEMAGASINET er fagbladet for alle som jobber med farger og interiør. 
Utgiver er IFI - Informasjonskontoret for farger og interiør.







I mange år har Bjørg Owren vært ansvarlig redaktør, og hun har skrevet utallige lederartikler om farger. Hun har ønsket å få flere farger inn i interiøret vårt.

Dette er et magasin jeg alltid gleder meg til å lese, med mange tips og spennende artikler.

Det har vært spådd mange ganger at fargene endelig har kommet for å bli etter en utrolig lang minimalistisk periode, med mest grått og hvitt. Kan vi nå kanskje håpe på forandring?
Det spår trendsettere. Men etter å ha lest den artikkelen som Bjørg Owren har laget i det siste nummeret i 2020, blir jeg igjen litt betenkt. Ikke fordi fargene uteblir, men betenkt over det de fem personene fra fargebransjen sier når de blir spurt om fargene er på vei tilbake. De sier ja - men - nok en gang fremhever de bare mote og trend. Jeg sier igjen - farger er så mye mer enn mote og trend! Farger påvirker oss på et dypt underbevisst nivå!


Og ikke en av dem nevner at vi er ulike mennesketyper, og at vi derfor reagerer ulikt på farger.
Presses vi inn i motefarger, som vi kanskje ikke engang liker, kan det faktisk gi mer ubehag enn glede! Det vil jeg hevde uansett hva internasjonale trendbyråer eller såkalte trendspottere sier.

 









De fleste av de som uttaler seg trekker frem mørk blå som en farge  
som de fleste liker, og at den topper listen. Men trendforskere mener at brunt etter hvert vil bli mer og mer populært. Men ingen trekker frem rødt, selv om den var lansert som en av Årets Farger i 2018. 











Noen liker mørke farger, andre lyse, nøytrale farger. Jeg personlig kan ikke tenke meg en mørk blå stue, og rød stue ville stresse meg veldig. Hva så med denne lyse blå? I dag når jeg skriver dette er det mer enn 10 kuldegrader ute. Den blå er en kald farge, som da vil få oss til å føle det enda kaldere. Den passer i varme strøk der det kanskje er for varmt.














Grønt er også en farge som fremheves av trendsetterne, men ingen velger gult. Men her ser dere et bilde av et gult soverom. Jeg synes det er lekkert og delikat, men visste du at gult er den fargen mange har problemer med å sove i? Slik er det for både barn og voksne.
Mens grønt og blått er gode sovefarger.


Jeg oppfordrer deg til å velge farger som er gode for deg og din familie. Men husk at dere antagelig også er ulike personligheter, og har ulik smak. Derfor er det lurt å diskutere hvilke farger dere skal velge. Og for å hjelpe dere - gå i fargehandelen og be om å få se en fargevifte fra NCS. Der kan du velge mellom 1950 ulike farger. Med andre ord - det er mange flere valgmuligheter enn trendfargene!
Vil du lære mer om dette, så holder Therese Sandem fra NCS og jeg kurs sammen.
Også boken min, Fargene forteller kan være et godt hjelpemiddel. Ved hjelp av den kan du og dine kartlegge dere, og finne frem til hvilke mennesketyper dere er.
Lykke til! Hilsen Tove.

PS. Bildene er fra Nordsjö og Fargerike, og er brukt med tillatelse. Bildet av mennesketypene er fra min bok Fargene forteller. Fargehjulet er fra NCS Colour System.

torsdag 7. januar 2021

Jeg skrev i mitt nyttårs innlegg at jeg ikke syntes det det var enkelt å ønske alle et godt 2021. For mange blir det dessverre ikke det, i allefall ikke med det første. 

Og hvorfor skrev jeg en slik litt negativ hilsen?

Fordi vi startet det nye året med sterkere spredning av corona-viruset, nedstenging av mye av samfunnet, og i tillegg - jordskredet i Gjerdrum.

Og så - om ikke det var nok, fikk vi rett inn på skjermen det forferdelige som skjedde i Washington i USA i går.

         

Men som et gammelt ordtak sier - "Bak skyen er himmelen alltid blå!" Og vi må prøve å se lyset i tunnelen, og glede oss over de små ting, slik jeg skrev i det forrige innlegget.

I dette innlegget vil jeg gjerne ta opp et tema som jeg mener er ekstremt viktig:
Nemlig foreldre som presser sine barn inn i studier som de unge verken ønsker eller har glede av.
Midt i corona og hjemmestudier, skal unge altså sitte og studere noe som får dem til å miste troen på seg selv! Uten at de kanskje forstår det selv, kan foreldrene på denne måten ødelegge et barns muligheter til et godt og lykkelig liv!   

Jeg leste for noen dager siden i Aftenposten et innlegg fra en ung kvinnelig student, som spør ekspertene om hun bør bytte studium, eller holde ut, selv om hun synes faget både er vanskelig og kjedelig. Foreldrene ville at hun skulle studere statsvitenskap, selv om hun aldri hadde vært interessert i politikk, men de så for seg at hun skulle jobbe i diplomatiet. Det høres kanskje flott ut, men kan de ta et slikt valg for henne? Kanskje ønsker hun en helt annen utdannelse?

Hun har ikke våget å fortelle foreldrene at hun ikke besto eksamen til jul, og nå bekymrer hun seg også for studielånet. Skal det aldri bli noe av meg, sier hun.

I en slik situasjon er det ikke enkelt å se at det er blå himmel bak skyene!

Jobbeksperten svarte henne veldig godt, jeg ville faktisk gitt de samme rådene som hun ga. Hun må i første omgang fortelle alt til foreldrene, men før hun gjør det, bør hun tenke over hva hun liker å gjøre i dag, og om det kan være noe å bygge videre på. Foreldrene kan ikke ta et så viktig valg for henne. De kan gi råd, men det er ikke alltid at deres råd er det beste, slik vi ser her.


Her er en elev som syntes at det å lære om farger og interiør var veldig interessant.

Og den lærdommen kan benyttes til mye forskjellig. La meg nevne noe: Interiør, eksteriør, retail design, grafisk design, reklame, klær og mote, kunst og kultur, arbeid med syke, arbeid med demente, arbeid med barn og mye mer.




I tillegg til å undervise om farger i mange ulike sammenhenger, underviser jeg, holder kurs og foredrag også om at vi er ulike mennesketyper. Der viser jeg klart og tydelig at det studiet, eller det yrket som passer for et menneske, slett ikke passer for et annet.


For denne klassen på Høyskolen Westerdals, passer det å ha valgt enten interiør eller retail design. Veldig gøy å undervise når elevene viser så stor interesse.


Jeg utga allerede  i 2006 boken Fargene forteller, som handler både om farger i ulike sammenhenger, mennesketyper i jobbsammenheng og i andre forhold, og om ulike typer barn.
Boken har kommet i seks opplag, og kan bestilles enten hos forlaget eller hos bokhandlere.
Det kan være at unge mennesker, som skal velge studier, kan ha nytte av denne boken.
Har noen problemer, slik som den unge studenten Aftenposten skrev om, kan de også ta kontakt med meg.  De finner meg både på to sider på FB og på Instagram, eller de kan ta kontakt på telefon.
Jeg ønsker alle lykke til både med studier og ellers i livet!
Hilsen fra Tove.