torsdag 10. juni 2021

Fargeprakt i naturen
Fargesprakende blomster både i naturen og i hager.


Jeg gikk en tur i utkanten av Åsgårdstrand forrige helg, og ble helt oppslukt både av alle fargene jeg så i mange hager, og langs den hyggelige stien jeg gikk langs gjorder og gjennom skog.
I hagene dominerte rododendron, men i mange ulike farger og nyanser.


Men før vi dro, tok jeg bilde av denne vakre klasen av ballblom i egen hage.
Dette var en av mine yndlingsblomster da jeg var liten.


Men tilbake til Åsgårdstrand. Her en annen farge på rododendron. Her går den over mot rosa.


Og hva er vel flottere sammen enn den rosa og denne indigo-blå fargen?! Vet du hva den heter?


Disse hvite rododendronene er også vakre, selv om hvitt og sort ikke er farger, men ligger ligger i hver sin ende av fargeskalaen, med alle fargene i mellom
.

La meg ta med nok et sjarmtroll fra naturen. Den var alltid med i min bukett da jeg var liten.
For en farge. Selv om den er liten, kan du se den på langt hold.














St. Hans blomstene er jo veldig vanlig å se i naturen, men du verden så stor forskjell det kan være på fargen. De til venstre ser rosa ut, mens den til høyre er fiolett, slik den for det meste pleier å være. Legg merke til hvor mye fargen forandrer blomsten.















De små, blå blomstene til venstre har jeg alltid kalt kattøye. Hva den lille gule heter, vet jeg ikke.
Men legg merke til hvor mye lettere du ser de gule blomstene enn de blå, selv om de gule er på et lite bilde. Tenk på det når du planter i hagen. Sett de blå blomstene foran, og de gule bakerst. Da kommer de begge til sin rett. Hvis ikke vil gulfargen overskygge den blå.


Men la meg også ta med en blå rododendron. Den er vakker, men jeg foretrekker de røde, rosa eller fiolette. Men smaken er forskjellig. Og selvsagt er blåfargene også ulike.


Et lite knippe ulike blomster i forskjellige farger. Men de blå forglem-meg-ei'ene blir nesten borte.
Selvsagt fordi de er små, men også på grunn av fargen. Den gule kan vi ikke overse.


La meg slutte med dette vakre bilde fra en hage i Åsgårdstrand. Du kan se et jorde i bakkant, og der du ser trærne, går stien jeg gikk.

I dette innlegget er det ikke typen blomster jeg fokuserer på, det kan jeg dessverre lite om.
Det er fargene som jeg aldri blir lei av. Tror jeg må lage et innlegg til med blomster og farger.
Gode og fargerike dager ønskes av Tove.


torsdag 3. juni 2021

Hva naturen har å by på nå.
Etter å ha skrevet mye om arkitektopprøret, vil jeg denne gang ta dere med på en liten tur i skogen.
Det er så vakkert der jeg gikk, så jeg har vært litt usikker på om jeg vil dele dette med dere, for helst vil jeg gå her i fred og ro alene.
Men vi bør jo være snille med hverandre!


Og hvis du følger reglene som gjelder i et naturreservat, så kan vi alle glede oss over vår fantastiske natur. Ja, uansett hvor vi går i naturen, bør disse reglene gjelde!


Jeg tror aldri jeg har sett så mye pollenstøv i vannet, som det er mange steder i år. Både i skogsvannene og i sjøen.


Heldigvis så jeg linerlen første gang forfra. Å se den bakfra, betyr ulykke, sa de i gamle dager.


Jeg gikk videre oppover hovedstien, og kom til dette skiltet som viste et navn jeg ikke tidligere husket å ha sett. Og et merkelig navn "Lusevasaen" - hva er nå det?
Jeg besluttet å følge stien for å se hva dette kunne være.
Da jeg kom tilbake og så på kartet over Slattumsrøa naturreservat så jeg at navnet sto der.


En koselig sti, og med vakre bekkeblom, i et litt vått område. For en farge!
Jeg gikk videre - og ikke lenge etter så jeg noe blått mellom trærne - vann!


Og et vakrere vann skal du lete lenge etter. Og dette er Lusevasaen. For et navn på et vann!
Jeg slo meg ned på berget i enden av vannet og bare nøt det vakre synet. For noen farger!
Noen fiskesprett, men ellers helt stille.


Helt til dette sjarmtrollet kom svømmende forbi flere ganger og ville ha kontakt med meg. Det var nok mat hun ba om, men jeg hadde ikke tatt med meg niste, så jeg hadde bare litt sjokolade.
Til sist tok hun mot til seg og flakset opp til meg, over en meter høyt, og satte seg foran meg.
Det ble en liten sjokoladebit, men hun skal få mer neste gang jeg kommer. 
For dette blir ikke siste gang jeg besøker Lusevasaen og de andre vannene, som jeg nå vet ligger videre innover. 
Fine og fargesprakende dager ønskes deg fremover i naturen av Tove.


torsdag 27. mai 2021

4. innlegg om Arkitekturopprøret
Det vil si - nå vil jeg legge ut bilder fra hyggeligere områder i eldre bebyggelse i Oslo, for å vise forskjellen på før og nå.

Vi var for 14 dager siden på en tur til Østensjøvannet, og på tilbaketuren kjørte vi over Opsal. Og så vidt jeg kunne se var det ikke en mørk og trist blokk der.


Riktignok var det store blokker, men de fleste var på en fire - fem etasjer.
Men det viktigste var at alle blokkene var lyse - ingen var grå, sorte eller brune -


og de hadde trær og gress rundt seg!
Ikke så lett å se  det på det første bildet, men den lange blokken lå i det samme området.


Hvorfor har dette snudd? Var arkitekter og landskapsarkitekter så mye flinkere før?
Eller er det slik at de som bygger er mer grådige, og vil utnytte det området som skal utbygges enda bedre, slik at de kan selge flere leiligheter? Da ser de bort fra betydningen av områder rundt blokkene med trær, gress og blomster, og derved også gleden ved å bo. Men hvorfor må blokkene i tillegg være så mørke og triste?
Det er for meg helt uforståelig.


Her er vi et helt annet sted i utkanten av Oslo - nemlig på Haugenstua.
Og selv om blokkene her også er høye, er de lyse og vennlige, og det er store områder med gress og trær hvor barn og voksne kan kose seg.


Også her er det veier og gater, men det er også så store områder med gress og trær så det gjør ikke så mye. Og også i dette området er byggene lyse og trivelige. Dette er også eldre bebyggelse.



Jeg skrev i det forrige innlegget om landskapsarkitekter som også må få slippe til for å gjøre det hyggelig i boligområdene..

Og jeg håper virkelig at Oslo får en egen byarkitekt, som får makt til å holde utbyggerne i ørene, slik at ikke hele Oslo blir ødelagt. Det er nok mørke høyblokker både i Oslo, og i for eksempel Lørenskog, som jeg også har vist skrekkbilder fra.
La oss håpe på lysere tider også i boligbyggingen!
Hilsen Tove.

onsdag 19. mai 2021

3. innlegg om Arkitekturopprøret.

Det ble tre andre innlegg før det passet å fortsette i dette sporet, men nå kommer noen flere bilder av mørke blokker. Og jeg vil skrive den første delen med sort skrift, slik at ingen ting pynter opp, slik det blir i disse omgivelsene.

I Aftenposten 19. april skriver landskapsarkitekt, Max Gitenstein, en artikkel, der vi bl.a. kan lese:
"Men hittil har det vært en tabbe i debatten, som ofte er vanlig i arkitekturdebatter: Nemlig at den kun fokuserer på (bygnings)arkitektur som objekter uten kontekst - det vil si uten landskapsarkitektur i det offentlige rom." Og videre lenger nede i artikkelen: "Nakne gater av asfalt uten vegetasjon, som møter døde førsteetasjer, gir ikke mulighet for å skape liv i disse nyutviklede områdene. Dette er blitt særlig synlig det siste året."

Da tar jeg med et av bildene fra tidligere artikkel om Lørenskog.

Og stiller spørsmålet: Kan det her bli plass til å skape liv og farger?
Svaret er nei. Kanskje er det planlagt et uteområde på baksiden, men balkongene vender hit - til en trang gate med en annen blokk på motsatt side av den trange gaten. Hvordan blir det å sitte å "kose seg" her? Selvsagt kan de ha blomsterkasser, og kanskje få plass til en stol eller to, men de er jo også ofte grå.

Det er så fint at Gitenstein skriver om dette, for alt henger jo sammen. Så det er jo de som planlegger både bygg og uteområder som har ansvaret for helheten. Men det ser dessverre ut til at det eneste utbyggerne tenker på er å få flest mulig leiligheter inn på minst mulig område. Og i tillegg skal byggene dekkes med et materiale som ikke trenger vedlikehold - glem om det er pent eller ikke. Grått, sort og mørke brunt går igjen.
Har ikke politikere noe de skulle sagt? Blir de lurt?



Så kjørte vi litt videre. Hvordan blir det å bo her i disse mørke kjempeblokkene? Også de i Lørenskog. Blir det enda flere store blokker foran dem? Blir det avsatt areal til lekeplass, gressplen, trær eller blomster? Det vet jeg ikke, men jeg vil tro at det ikke blir store arealet.
Vi har i denne corona-tiden sett at depresjon og psykiske problemer eskalerer. Og selv om jeg verken er psykolog eller psykiater er jeg ganske sikker på at å bo i slike områder er skadelig.
Hva tror du?

Men endelig ser det ut til at noen politikere våkner opp av dvalen etter denne Arkitekturdebatten.
For i Aftenposten 19. mai står det at: "Nå vil byrådet ha en egen høyprofilert arkitekt som skal løfte kvaliteten".
Bergen har allerede en byarkitekt, og Trondheim har utlyst stillingen. København har det også.


Men før jeg går tilbake til bygg i Oslo, får vi en positiv overraskelse da vi skal kjøre hjemover fra Lørenskog. For her ligger plutselig to blokker i en helt annen stil. Hvite, ingen farger, men store, luftige balkonger som vender ut mot trær og gress. Riktignok en veg utenfor, men bredere, ikke trang og mørk.


Og lenger bort en lang, fire-etasjers blokk, som er lys gul med glass foran på balkongene, ikke sort rekkverk! Gress foran. Men også her ser det ut til at det skal bygges mer foran denne, men håper noe blir igjen av gress til lek for barna.

Dette blir mye for dere å lese, så jeg kommer tilbake til et par fine steder i Oslo i neste innlegg, og litt mer om den nye byarkitekten håper jeg.
Beste hilsener fra Tove



søndag 16. mai 2021



Jeg vil gjerne få gratulere dere alle med 17. mai - vår nasjonaldag som vi setter så høyt!
Dessverre kan vi ikke feire dagen slik vi pleier, men  vi kan pynte og gjøre det hyggelig inne.


Ta vare på hverandre, og la oss krysse fingre og håpe på en "vanlig" 17. mai feiring neste år.


Og i mens kan vi spise deilig kake, synge de fine sangene.
"Ja vi elsker" nasjonalsangen vår, som vi er så glade i, men også "17. mai du, er vi så gla du, moro vi har fra morgen til kveld", og "Norge i rødt, hvitt og blått".

De beste ønsker fra Tove.

torsdag 6. mai 2021


Enda et opplag av Fargene forteller er nå på lager, etter at boken nok en gang var utsolgt.

Noen av mine følgere blir kanskje lei av at jeg forteller om boken, men noen gleder seg kanskje på mine vegne?

Jeg er nemlig veldig stolt og glad over at boken, som i 1. utgave kom i  fire opplag, nå i 2. utgave, er kommet i 3. opplag.
Og det er viktig for meg å opplyse om dette, for det har ligget bestillinger på lager. Men nå regner jeg med at alle er sendt.
Og ettersom boken blir benyttet i interiør- og retail design studier, er det viktig at elevene har fått boken raskt.

Takk til forlaget Cappelen Damm, som klarte å få trykket et nytt opplag på bare vel to uker.

Dere som har, eller har sett, første utgave av boken, vil kanskje reagere på at den løse Arbeidsboken som tidligere lå i en lomme bak, ikke er der lenger. Innholdet i den, er i 2. utgave lagt til som sider bakerst i boken, så alt er med.

Den 13. april i år arrangerte NCS Colour Senter i Oslo, et digitalt kurs med meg. Boken inngikk som en del av kurset, og ble sendt til alle deltagerne på forhånd. Det gikk greit på ZOOM, og etter tilbakemeldingene var alle fornøyde.
Dersom noen er interesserte i et kurs på denne måten, er det bare å ta kontakt med meg. Send en e-post til: tove@steinbo-dialog.no.
Det kan være foreninger, lag, bedrifter eller private grupper.

Vær klar over at farger kan løfte humøret ditt i disse corona-tider. Farger er vitaminer for hjernen! 









lørdag 1. mai 2021

Gjensyn med Vesterålen og Nyksund på NRK i dag tidlig. Reprise av Monsen på tur.
Så mange flotte minner dukket frem.
Du kan se innleggene fra vår flotte tur i juni 2019 på bloggen.
Her har jeg bare plukket ut noen bilder fra Nyksund. 

Innlegget om flere stygge blokker i Lørenskog kommer i neste innlegg.






Jeg lar bildene tale for seg selv!
En god 1. mai ønskes av Tove.