fredag 3. juli 2020

Min vakre fargerike venn kjøttmeisen


Vi har en hytte på fjellet i Gudbrandsdalen, og det hender at en fugl kommer farende og treffer vinduet. Da kan fuglen bli liggende helt i ørske på terrassegulvet, og da tar jeg den opp og holder den til den kommer til seg selv. Den roer seg i hånden.
Her er det en kjøttmeis som har vært litt uheldig.


Flere år på rad nå har et kjøttmeis-par slått seg ned i denne fuglekassa, som ligger rett ut fra terrassen. Vi tror det er det samme paret som kommer tilbake år etter år.
Hunnen legger mellom 8 - 13 hvite egg med røde prikker, og ruger på dem i ca. 13 - 19 døgn.
Hannen kommer med mat til henne, men hun er også ute og finner mat selv.

Da jeg tok dette bildet var unger klekket der inne, og du ser halestjerten til mor eller far som stikker ut. Da er det ofte mellom 8 - 13 unger der inne, som blir matet av dem begge.


På dette bildet ser du mor eller far som sitter på en kvist over fuglekassa.
Nå hadde jeg fulgt med i flere dager, og det er helt utrolig hvordan dette paret orket å mate ungene sine i ett sett fra tidlig morgen til langt ut på kvelden.

For seks år siden hadde jeg en stor opplevelse, nemlig å få se ungene forlate fuglekassa en tidlig morgen.
Og jeg har forundret meg mye over hvordan de klarte det. For på bunnen av kassa, som de har ligget på, har moren gjerne lagt mose med ull og hår oppå. Men det er jo langt opp til hullet, så jeg ville trodd at de først ville hoppet opp og satt seg i åpningen, før de fløy ut.
Men det gjorde de ikke. De kom i voldsom fart rett ut av hullet, og alle fløy rett bort til det samme treet.
Kanskje hadde noen fløyet ut før jeg fikk se dem den tidlige morgenen, men jeg så først fire unger som kom. Så var det stopp. Men så kom en av foreldrene og hang seg i hullet og "snakket" med dem som var igjen, og fløy vekk.
Og like etter kom tre unger til og fløy bort til samme tre.


Jeg hadde håpet å få oppleve det samme i år, for jeg visste det var like før de ville fly ut, men dessverre måtte jeg reise hjem før det skjedde. Men kanskje jeg får oppleve det en annen sommer. Eller kanskje senere i sommer, for de kan ha to kull.


Klart jeg måtte ha et minne om dette, så jeg kjøpte to vakre glass hos "Kreative Døler" på Ringebu. Jeg er veldig glad i dem.
Hilsen Tove, som ønsker dere alle en fortsatt god sommer!

tirsdag 23. juni 2020

 Det viktigste vi kan spise nå fremover er                             mørke bær!
 Det er det sunneste, sa de nettopp på TV!

Jeg har skrevet om det før, men ettersom det på TV ble   fortalt at nyere forskning bekrefter dette, vil jeg gjenta                    det nå som bærsesongen har startet.


Jeg skriver ikke så mye denne gangen, men ber deg gå inn i boksen for søkeord nede på høyre side i bloggen, så får du opp mye mer informasjon.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde, kan vi lese i boken "Fargedietten - Tenk helse - tenk farger!" Og det er fargestoffene som gjør dem sunne.

Allerede i 1597 skrev den engelske urtelegen, John Gerard, at modne jordbær lindrer magevondt og betennelse i leveren. I dag vet vi at dette ikke er overtro, men at vi bør ta jordbærenes helbredende kraft på alvor. Tufts University rangerer nå jordbær som nummer fire av de røde, sunne fruktene.



Men bringebærene er enda sunnere, og er blant de ypperste antioksydantrike matvarene. De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbærene, men de  har 50% mer av den.


I de fleste andre frukt og bærsorter finner vi gjerne tre, fire, fem forskjellige typer av fargestoffet antocyaniner, men i blåbær er det 30 forskjellige av dem. Dette er antioksydanter, og som kanskje de fleste vet, er noe av det viktigste vi kan få i oss. Det ser ut til at antocyaniner nøytraliserer frie radikaler fire ganger bedre enn de kjente antioksydantene C- og E-vitamin! Og når det i blåbær er hele 30 ulike, er jeg glad for at vi i fjor høst plukket mer enn har 40 liter blåbær, som vi puttet i fryseren. Vi har spist blåbær til frokost hver dag siden.



Bjørnebærene er også rike på antocyaniner, og i tillegg har de både kalium og folat, og et høyt innhold av C-vitaminer.


Her har du en tallerken med både blåbær og markjordbær. Gjett om det smaker godt!
Gå ut og plukk! Markjordbærene begynner å bli modne mange steder.


   Her er mye av det vi plukket i fjor høst. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv!
Nå må du også følge vårt gode eksempel! Hilsen Tove.
                         















                                                 

lørdag 13. juni 2020

Ringebu stavkirke og Ringebu Prestegard
Del 2.

Hvis du går til det forrige innlegget, kan du se hvordan kirken ser ute inne.
Nå vil jeg vise deg utearealene med kirkegården, Prestegarden og andre bygninger.


Kirken ligger vakkert til, med fjell i bakgrunnen, og nedenfor kan du såvidt skimte Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom Gudbrandsdalen og ut i Mjøsa.

I 1980-81 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Det ble da funnet rundt 900 mynter og andre funn. Noe av dette er utstilt i Prestegarden. De fleste myntene er fra middelalderen, særlig fra Håkon Håkonsens tid 1217-1263.


Her ser du en del av kirkegården.
Under utgravningene under kirken,  fant de også flere kister under gulvet og i tverrskipet. De fleste var prester og deres familier, men det var også andre som hadde blitt beæret med en gravplass i kirken.












Vakre gangstier med blomster, og over til høyre kan du skimte Prestegarden som med sine nydelige omgivelser er en kulturperle.


Her står Edith, som var så snill å ta meg med hit, foran den flotte Prestegarden.
Den fungerte som prestebolig frem til 1991.
"I dag er den fredede og restaurerte prestegarden en historisk opplevelse i seg selv, med kunstgalleri og kafè gjennom sommerhalvåret, og som møtested for kultur- og organisasjonsvirksomhet resten av året." Dette står å lese i en vakker brosjyre, antagelig gitt ut av Stiftelsen Ringebu Prestegard, som siden 2006 har eid og drevet stedet. Driften er basert på frivillighet. Fantastisk!

























Tunet består av seks bygninger; hvorav fire er fredet etter kulturminneloven. Den eksisterende hovedbygningen er fra 1743, og ble bygget etter at den gamle brant ned.
Over til venstre er Drengstugua, også fra 1743, som ble bygd etter brannen i 1742.
















Også i år er det Sommerutstilling her oppe.
Den er oppe nå i juni og helt frem til september.
Edith og jeg gikk gjennom den store utstillingen i fjor, og klart jeg skal dit i år! Her er det utrolig mye fint å se på og å kjøpe. Mange fine gaver! Du burde absolutt ta deg en tur!


Her ser du den fine Gudbrandsdalslågen som renner så vakkert gjennom Gudbrandsdalen.
I år, som det for de fleste blir ferie i Norge, burde du ta deg en tur oppover dalen. 
Det blir en tur du ikke vil glemme. Her er det så mange fine, vakre og historiske steder, og flotte turmuligheter på begge sider av dalen. Hilsen Tove.


lørdag 6. juni 2020

Ringebu stavkirke og prestegard


.
Ringebu stavkirke ble bygget omkring år 1220. Den er en av de 28 gjenværende stavkirker her i landet, og er en av de største.
Fram til reformasjonen i 1536 sto kirken omtrent uendret. Men i 1630 ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen. Året etter fikk kirken det karakteristiske røde tårnet.

Vi har hatt hytte her oppe i mange år, men utrolig nok hadde jeg ikke vært klar over at kirken lå her, og jeg hadde derfor aldri sett den. Og det er virkelig merkelig at jeg ikke hadde vært her, ettersom jeg synes kirker er både vakre og spennende. Det vet dere som følger bloggen min, for jeg har tidligere laget blogginnlegg om flere kirker.
Det var min venninne Edith, som selv bor i Gudbrandsdalen, som i fjor sommer inviterte meg med for å besøke kirken og sommerutstillingen på Prestegården. Takk for det!

La meg ta deg med inn i kirken, så kan du selv se hvor vakker den er. 


Det er bare i Norge at det er bevart så mange stavkirker.
Stavkirkene har ingen spiker i konstruksjonen, men er tappet sammen. Men det er bare hovedskipet som er igjen av den opprinnelige stavkirken i Ringebu.





















Figuren av St. Laurentius, eller St. Lars, som han blir kalt på norsk, er bevart fra rundt 1250.
Den står på venstre side av koråpningen. På hans dødsdag 10. august feirer man Larsok.


Etterhvert ble utsmykningen av kirken preget av barokken, med pompøse utskjæringer.
Den fantastisk flotte altertavlen ble laget i 1686 av Johannes Lauritsen Skraastad.


Den vakre prekestolen er fra 1703.


Og det samme er Fredrik 4`s kongemonogram i koråpningen. Dette finnes også i flere andre kirker opp gjennom Gudbrandsdalen.


Kirken er i daglig bruk, og er fortsatt sognets hovedkirke.
Nytt orgel kom på plass i 1982. Det er laget i Sverige, og er forsøkt tilpasset 1600-tallets interiør.
Akantus-treskjæring, gullbelegg og maling er utført av Johan Amrud fra Fåvang.




I 1980-81 ble det utført arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Da ble det funnet stolpehull etter en eldre kirke som hadde stått på stedet på 1100-tallet. Stolpekirkene var forgjengerne til stavkirkene.
Portalen rundt inngangsdøren i vest, med utskjæringer av slanger og drager, er trolig fra den eldste kirken.

Men portalen ble dessverre ødelagt da det på 1820-tallet kom påbud om utvide dørene i kirken, og la dem åpne utover. Dette ble gjort pga en brann i Grue i Solør 1. pinsedag 1822, da 113 mennesker omkom i flammene.


Dørene var veldig smale fordi man skulle gå inn i kirken alene, og ikke ta onde ånder med seg.
Dragehodene på taket hadde samme funksjon - å skremme bort onde ånder.

PS. Opplysningene er hentet fra brosjyrer, bl.a. utgitt av Ringebu sokneråd.

Jeg vil vise deg bilder fra utearealene og Prestegården i neste innlegg.
Hilsen Tove.

fredag 29. mai 2020

En god pinse ønskes dere alle fra sør til nord!

Og jeg det er blomstene i hagen som skal ledsage mine ønsker - ikke mange ord.
For noen farger - for noen former! Det kan ikke bli vakrere!



























Det er utrolig hva naturen får til!
Jeg vet ikke hvilke blomster du liker best, jeg synes det er vanskelig å velge.
Men de flotte ballblomstene har mange minner fra barndommen.














Da håper jeg at blomstene, med sine vakre farger vil glede dere!
Beste hilsener fra Tove.

lørdag 23. mai 2020

Krystaller og steiner

                   En overskrift i Aftenposten 8. mai i år er:                        "Kjendisenes nye krystallsyke"
Artikkelen er skrevet av den dyktige journalisten, Ingeborg Senneset. Og her er det mye å ta tak i.


Jeg elsker stein og krystaller, og jeg har alltid plukket med meg steiner når jeg går i fjellet, i skogen eller i fjæra. De kan være bitte små, eller store.
Her er mitt gamle skrin med steiner/krystaller av ulike slag, det meste selvplukket både i innland og utland.


Her er et annet samlingssted for stein, og her tror jeg alle er selvplukket.

I disse Korona-tider går flere på tur i skog og mark, noe som er kjempefint. Og selv barn som sjelden har vært på tur, får nå nyte vår vakre natur, uansett hvor de bor i landet.
Men barn kan kjede seg ved bare å gå, vi må finne på noe de kan se på, ta på, putte i lommene.
Vi var ofte på tur med våre sønner, og det ble både plukket bær og stein.
Med barnebarna, som nå er voksne, har jeg plukket stein både i vannkanten i Åsgårdstrand, og på fjellhytta i Ringebu.


Det jeg burde gjort, var å notere meg hvor steinene er funnet. Bortsett fra den store rosenkvartsen, er disse funnet ulike steder, både i inn- og utland. Og alt det jeg viser her, står på forskjellige steder på mitt hjemmekontor. Og jeg gleder meg over dem hver dag.

Men alt kan benyttes negativt for å tjene penger. Ifølge Vårt Land, omsetter den globale krystallindustrien for omtrent 269 milliarder kroner i året, står det i artikkelen! At denne industrien var så utrolig stor, var jeg ikke klar over, selv om jeg vet at mineraler brukes i mange sammenhenger, både i mobiler og datamaskiner!
Men når jeg leser at krystaller til healing av både voksne og barn er blitt så populært, blir jeg overrasket.
Og ikke minst, når en av Norges største influensere, gründer og designer Camilla Sørlie Pihl, legger ut bilder av sin noen uker gamle baby, med fargede steiner på spedbarnets nakne hud, synes mange med meg at det går for langt. Og særlig da Phil noen dager senere produserte og delte en reklamevideo for "Mother & Baby Healing Crystal Kit", som skulle være den perfekte gaven for en nybakt mor eller en gravid.


Her har jeg lagt ut noen steiner/krystaller som jeg antagelig har kjøpt, fordi jeg syntes de var pene.
De har jo så mange lekre farger. Treet, med grønne steiner, den fiolette ametysten og elefanten i rosenkvarts  er minner fra reiser, slik mange andre er.
Og da er jeg vel over på slike steiner/krystaller som brukes i krystallhealing. Men dette er ikke noe nytt! Det var veldig stor interesse for dette og alle såkalte "alternative trender" på 80 og 90 tallet.
Ettersom jeg var presseansvarlig for flere forlag, blant annet det forlaget som ga ut mest alternative bøker, deltok jeg også på alternativ messene, både i Oslo og Bergen, og sannelig var det mye underlig og spennende å se og oppleve på disse messene. Blant annet krystall healing. Og til en viss grad, kunne vi bli påvirket til å tro at ulike krystaller også kunne styrke oss og hjelpe oss med problemer. 
Men når bøkene er så spesifikke at de forteller om hvilken stein du bør velge til eksamen, et bryllup, hvis du har søvnproblemer, eller er god ved ryggsmerter og uro i bena, melder antagelig de fleste pass. Men jeg våger å si, at det er mye energi i naturen, og at det er mye vi ikke vet! Jeg vet jo at farger påvirker oss, og det er jo flotte farger i mange steiner.


Her er noen stener som ligger i vindusposten. Noen er plukket, noen har jeg fått.

Jeg har mange bøker om temaet, den eldste jeg har er vel fra 1985, men de fleste er fra 90-tallet. Og rådene og tipsene er mange.


Har du glede av steiner/krystaller så kos deg med dem slik jeg gjør. Men jeg er enig med Ingeborg Senneset når hun skriver: "Skillet går ved hvilke urealistiske drømmer og falske håp vi selger andre, og hvilke virkemidler vi er villig til å bruke. Ikke minst hvilken gevinst eget salg har, målt opp mot risikoen for andres helse." Hvis man sier at et mineral kan "styrke lever og lindre blodmangel", er vedkommende ute og kjører. Da er det lege barnet trenger!


Senneset skriver også at det i flere land kan være små barn som er med og utvinner populære krystaller. Det kan de bli syke av. I tillegg kan denne industrien være med på å finansiere terrorisme, blant annet den blå steinen Lapis Luzuli fra Afghanistan.
Dette var de fleste ikke klar over på 80-90 tallet, heller ikke jeg. Så jeg håper at de få steinene jeg kjøpte, ikke bidro til dette. Den store, hvite på bildet kjøpte jeg av nomader i Egypt.


Dette siste bildet er av en ametyst-stalakitt, som egentlig er delt i to. De to delene ser du på bildet over.

Etter å ha lest artikkelen i Aftenposten vil jeg aldri mer kjøpe en krystall, men jeg vil kose meg med dem jeg har, og vil fortsette å ta med meg små, vakre steiner når jeg er på tur.
Og ettersom fargen på disse krystallene spiller inn - bruk farger på andre måter. For farger er viktig!
Farger finner du i naturen - på blomster, trær, dyr og fugler. Bruk vakre farger i hjemmet ditt, og ikke minst - spis fargerik mat!
Det er synd at mennesker bruker naturen på slike negative måter! Hilsen Tove.