Når vi ser en slik himmel forstår vi Edvard Munch.
En viktig grunn til at han slo seg ned i Åsgårdstrand var lyset og fargene.
Bildene her tok jeg en tidlig morgen, den 7.10. i år, fra vår balkong.
Himmelen ser jo ut som et maleri!
Jeg måtte bare bli stående, for himmelen forandret seg hele tiden.
Og plutselig blir forandringene enda større.
Det røde forsvinner, og da solen titter frem overtar det gule.
Det lysner, og nå kommer også blåfargen frem igjen, men nå omkranset av grått, ikke rødt!
Blir det sol eller gråvær denne dagen mon tro?
Og her blir lyset så sterkt at det blir vanskelig å fotografere. Kanskje greier solen å konkurrere ut skyene?
Her er Munchs hus, der han koste seg på sin deilige eiendom, som strekker seg helt ned til sjøen.
Her kunne han sitte og oppleve slike morgener, og slikt fargespill som meg.
Det er flere enn Edvard Munch og meg som elsker slike fargerike himler.
Dette er et fotografi av Per Ervik, en gammel venn.
Bildet er ikke fra Åsgårdstrand, men det henger på veggen der, og jeg er veldig glad i dette vakre motivet.
Hilsen Tove.