Blogger's Sunday Walk.

Den tristeste jeg har opplevd - nesten helt fargeløs!

Jeg bor, som tidligere skrevet, på Stovner. Her er det ikke bare blokker og triste omgivelser.

Vi har en herlig skog bare noen minutter fra oss. Vi har åpne plasser, turveier og mange idrettsanlegg. Til vanlig er det grønt og frodig over alt.

Det var det ikke i dag - det var nesten fargeløst da jeg gikk en tur nedover turveien mot Smedstua.

Men dette er da måker? Hva gjør de helt her oppe?

Disse blokkene her på Smedstua er nyoppussete, mens noen litt lenger nede ikke er helt ferdige.

Behagelige farger fra lyseste beige til en mørkere, og med brunt listverk. Deilig at det ikke ble grått! Disse fargene passer godt til alle de grønne trærne rundt. Vanligvis er jo gresset her også grønt - men ikke nå, dessverre.

Dette er et hyggelig boligområde, flott for barn å leke, med kjempegod plass til uteaktiviteter.

Store, åpne områder og en stor, flott idrettsbane.

Men det er ganske utrolig - bladene på bjørka begynner å bli gule. Det er da ikke september!











Og dette er hverken blomster eller brukne grener, men en helt tørr  og vissen busk. Og til høyre er store deler av en vakker furu foran en av blokkene som skal pusses opp, helt død og brun.

Heldigvis får jeg øye på en blomsterkasse med vakre, fargesprakende blomster i, som noen har klart å holde levende. Hvis ikke jeg hadde sett den, hadde jeg begynt å sippe.

Nå er jeg kommet forbi Smedstua, og følger turveien videre nedover, og det gjør meg ikke gladere. Tvert i mot! Alt har tørket inn!

På bildet til høyre aner du litt gult i bakgrunnen på en plante.
Og her til venstre er noen flere. Men dette er ikke nok til å få opp humøret!

Men her er et lite lyspunkt - noen fine, røde nyper på en liten busk.

Men så den største nedturen - skogen! Det første som møtte meg var det tørre bekkeleiet.

Her har jeg gått turer i 54 år - og jeg kan aldri huske at jeg har sett bekken her helt tørr.

Og på dette området plukket jeg i fjor 20 liter blåbær. Her er blåbær risene helt tørre og brune, og ved berøring faller bladene av.

Nå gråter jeg. Ikke bare for blåbærene, men med tanke på at en sigarettsneip kan sette fyr på hele skogen!

Håper aldri det blir en slik sommer igjen, selv om jeg også elsker å bade.

Hilsen Tove.

Når fargene forsvinner .....

De fleste jeg snakker med sier at dette er en fantastisk deilig sommer.

Jeg er ikke helt enig. Klart at jeg også ønsker fint vær om sommeren, men jeg vil også ha en sommer som gleder meg med alle sine flotte farger. De er omtrent borte nå!

La meg ta frem den røde fargen. Hvor finner vi den vanligvis om sommeren?

Vi tenker kanskje først på blomster og bær.

Denne vakre potterosen har jeg på bordet ute. Vakker ikke sant?! Og hvis vi har blomster som vi kan vanne, går det bra. Men det er nå også vanningsrestriksjoner mange steder.

Jordbærene hadde en kort sesong i år, nesten all bær modnet så raskt at bærene måtte plukkes straks.

Bringebærene er kanskje på høyden nå, men villbringebærene har tørket inn de fleste steder. Min mann og jeg har plukket bær hvert år, også i år, og vi har funnet noe. Men du verden så mye bringebær det hadde blitt hvis det hadde kommet litt regn.
Bildet til venstre er tatt et tidligere år.

Den røde fargen er viktig for oss, og rød frukt og bær er blant det sunneste vi kan spise. Bringebær er sunnere enn jordbær. 

Jeg har skrevet om den røde fargen i flere innlegg på bloggen, du kan søke til høyre i bloggen for å få innleggene frem.

Rødt får oss til å reagere. Den sier at vi skal komme oss opp av stolen og være aktive. Men når varmen her på Østlandet er som nå orker de fleste ikke mye bevegelse. Og når fargene forsvinner rundt oss blir vi heller ikke pushet. Ettersom rødt er en varm farge, er den ikke den beste å kle seg i når det er varmt, så da mister vi også den påvirkningen.

Som du har sett i innlegg for kort tid siden var jeg en tur på fjellet. Der var det også ubeskrivelig tørt.

Alle bekker og myrer var tørre, og blåbærene, som så ut til å gi et kronår, var tørket inn. Det samme med multene. Tyttebærene er også tvilsomme.

Jeg lurer på om det blir noen av disse vakre fargene i fjellet i høst, eller om alt bare blir tørt og fargeløst. Det blir i så fall kjempetrist. (Bilde tatt tidligere.)

Hva med eplehøsten? La oss håpe at eplene klarer seg, men også de trenger vann for å utvikle seg slik som disse flotte eksemplarene.

Det er også vanskelig å se for seg at det blir sopp i år. Og selv om den røde fargen frister oss, så må vi uansett ikke spise rød fluesopp! Det vet vel de aller fleste.

Så er det bare å håpe at ikke flere branner bryter ut. For selv om vi har et dyktig brannvesen i Norge, begynner mannskapene flere steder å bli slitne. I Sverige har de nå virkelig store problemer, og der hjelper våre brannfolk også til.

Jeg ønsker dere en fortsatt god sommer, men håper også noen kan lære oss en av indianernes gamle regndanser, slik at vi i alle fall kan få noen dager med regnvær. Vi håper på regn nå i helgen. Men det er også spådd torden, og lynnedslag vil vi ikke ha! Vi krysser fingre.

Hilsen fra Tove 

Sommerfugler

Blomstene tørker inn - fargene forsvinner - sommerfugler og insekter er snart uten mat!

Det er ikke enkelt å fotografere sommerfugler. Enten slår de sammen vingene eller de flyr av gårde når jeg forsøker.

Men da jeg gikk forbi en stor kornåker her om dagen, så jeg utrolig mange sommerfugler. De var ikke store, men de hadde en vakker gul farge med mange små, brune prikker. Det var også mange hvite, men dem fikk jeg ikke fotografert. De flagret dessverre bort.

Langs kanten av åkeren var det omtrent fritt for blomster, og vanligvis er det fargerikt der.

Og de få blomstene som var igjen var vel egentlig inntørkede tistler, som vanligvis er i ulike lilla-varianter, fiolette og indigo.

Nå var fargen nesten helt tørket bort. Men det lille som var igjen sloss sommerfuglene om.

Du kan så vidt skimte litt av fargen under bakdelen av sommerfuglen.

Og sommerfuglen får sitte alene på denne "blomsten" - men ikke lenge!

Her må den dele det som er med en annen av samme art.

Og så kommer sannelig en til og slår seg ned sammen med de to andre.

Jeg kan ikke huske at jeg har sett tre sommerfugler sitte sammen på samme blomst, og bli sittende, selv om jeg kom helt nær for å ta bilde.

Ser du godt etter kan du se at vingene under har et annet mønster.

Vil gjerne høre om noen av dere har sett det samme. Det må være tørken som får dem til å sitte sammen og dele på denne måten.

Jeg håper nå på regn for naturens skyld! Hilsen Tove.

Da forstår jeg at du er med meg videre fra forrige innlegg -

på fjelltur over Nårkampen 1103 moh.

Jeg er her på vei oppover mot toppen av Nårkampen. Og her er det noen som kanskje 
venter på meg?

Jeg går gjennom en setergrend, med et litt ekkelt navn - Ormsetra - men jeg har aldri sett orm der i løpet av de 25 årene jeg har gått her. Tvert i mot - her er det hyggelig å gå.
Og på denne hytta har det alltid vært utkledde figurer laget av trerøtter eller lignende.
Nå hadde de fått nye klær.

Ikke helt på toppen enda, men fin utsikt. Jeg har aldri tenkt over hva dette lille tjernet heter, men det ligger ved vår bomvei. Vår hytte ligger til høyre like opp fra enden av vannet. Fjelltoppen bak er Kvitfjell.

Det er ganske utrolig at fjellene i bakgrunnen, tror det er Jotunheimen, fremdeles har så mye snø etter denne langvarige varmen.

Opp gjennom årene har jeg gått her mange ganger, og turene med min mann og våre tre barnebarn er herlige å tenke tilbake på. Jeg kunne lagt inn mange flere bilder herfra, men jeg bærer med meg de gode minnene.

Jeg har nå gått over toppen og nedover stien du ser til venstre.
Og jeg husker så godt da jeg gikk her sammen med mitt eldste barnebarn første gang, han var vel kanskje 8 - 9 år. Det er tyve år siden, det er helt ufattelig.

Vi hadde kommet ned denne stien og ned i dumpa, og da så vi at det var satt opp en minnestein her.

På steinen sto det:
"Ole H. Rønningen døde her 25 - 9 - 1921".

Vi ble stående litt, og Christian tenkte over dette, og spurte, hvordan jeg trodde han hadde dødd her inne på fjellet. Men det visste jeg ikke den gangen.
Han syntes dette hørtes ille ut, men jeg sa at vi fikk håpe at han hadde dødd fort, ikke hadde skadet seg og hatt vondt lenge. Men dette tenkte han på en god stund.
Senere har jeg lest i lokalavisa Dølen at Rønningen hadde gått over fjellet for å se til budskapen sin. Så hadde han satt seg ved bergveggen her, og stappet pipa.
En bekjent kom samme vei, og han stoppet og de slo av en prat, før han gikk videre.
Da Rønningen ble funnet hadde han ikke fått tent på pipa, så døden hadde nok heldigvis skjedd raskt. 

Vi stopper alltid her når vi går over Nårkampen, for dette syntes de to andre barnebarna også er spesielt.

Nå har jeg gått over neste topp og ned til Bålsetra.
Her ligger mitt favorittsted - Heggestuen seter.

Jeg har bare tatt et bilde av jordet med blomster denne gangen. Ikke så mange blomster som vanlig, da det var helt utrolig tørt.

Men noen vakre prestekrager fant jeg, og jeg plukket noen få for å ta med tilbake til hytta.








Men før jeg gikk tilbake til hytta ble det et bad nede i Steinvåga.
Det var herlig - 19 grader i vannet.
Jeg har aldri tidligere målt så høy temperatur i disse vannene.
Som regel har jeg badet i 14 - 15. grader.

En vakker bukett ble det med prestekragene og litt til. J Jeg kan ikke tenke meg vakrere blomster enn markblomster!

Og jeg fikk også denne kvelden en fantastisk himmel. For en flott avslutning på en herlig dag!

Hilsen Tove.

Fra sjø til fjell.

Fra båttur  - til tur i fjellet.

Blir du med?

Vi har en liten hytte på Gullhaugen i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen.

Det har jeg fortalt i tidligere innlegg, men kanskje er det nye lesere som ikke vet det?

Jeg elsker dette stedet. Og denne toppen jeg er på her, heter Grøtåsen, og den ligger 15 minutter fra hytta. Høyden er rundt tusen meter tror jeg. Utsikten er vakker. Her ser du ned på to vann, som jeg bader i - Steinvåga nærmest, og Gompen lenger bort.

Det var hele 17 grader i vannet i Gompen og 19 grader i Steinvåga.

Jeg kan ikke huske det har vært så varmt før - 14/15 grader er vanlig.

Til venstre  over ser du andre del av Steinvåga, som strekker seg bortover mot Kvitfjell, og på bildet til høyre ser du toppen av Kvitfjell.

Men før jeg tar deg med på en lengre tur, må jeg bare vise deg bildene av himmelen denne kvelden i forrige uke. Det var som trolldom!

Jeg tror faktisk du skal få nyte dette, før jeg tar deg med på en lengre tur i neste innlegg.

Men jeg håper du vil være med meg da også, for da skal jeg gå over Nårkampen på 1103 m.oh.

Hilsen Tove.