Vi er fremdeles i Kyrenia på Nord Kypros.

Håper du vil være med videre fra St. Hilarion-borgen - for jeg har mer spennende å vise deg!

Nå har vi kjørt ned fra fjellet og til sjøen.

Bildet er hentet fra Wikipedia.

På østsiden av den gamle havnen i Kyrenia, ligger Kyrenia Castle, som du ser på bildet over.

Vi var ikke ute på sjøen for å se innover på festningen, derfor måtte jeg hente bildet over på nettet. De øvrige bildene har jeg selv tatt.

Dette bildet viser gamlebyen, i Kyrenia - en av de mest attraktive byene på nordkysten av Kypros. Den er utrolig vakker!

Jeg står oppe på den imponerende festningen, som du ser fra sjøsiden på det første bildet, og fotograferer.

Jeg har tatt med et bilde av de to flaggene vi så over alt.
Det røde er det tyrkiske flagget, det hvite er flagget til Nord-Kypros. Men ettersom Nord-Kypros ikke er internasjonalt anerkjent som egen stat, er heller ikke flagget anerkjent. Men de bruker det her på øya.

Kyrenia Castle er et veldig stort festningsanlegg, som du forhåpentligvis får et lite inntrykk av på bildene. Det er bygget av venetianerne i det 1600-århundre, men innenfor murene finner vi også et kapell som antagelig ble bygget allerede i det 12. århundre.

Vitenskapelige undersøkelser hevder at det egentlig var byzantinerne som bygget festningen allerede på 700-tallet for å verne seg mot araberne. Den første historiske referanse til borgen skal være fra 1191, da Kong Richard Løvehjerte av England tok makten på sin vei for å delta i det Tredje Korstoget.

Inne i borgen er det museum. Og den mest kjente museumsgjenstanden er et gammelt skipsvrak, et gresk handelsskip fra det 4. århundre før Kr. Det skal   være et av de eldste skipsvrakene med varer, som noen gang er funnet. En gresk-kypriotisk dykker oppdaget det i 1965. Skipet er hele 14 meter langt. Du kan lese mer på nettet!

Da jeg gikk på skolen var gammel historie et av mine yndlingsfag, derfor synes jeg dette er spennende å få vite noe om. Når gale menn ødelegger gammel kultur, blir jeg både rasende og fryktelig lei meg. Dette må vi ta vare på, slik det er gjort her.

På yttersiden av borgen finner jeg disse to motivene. Vaktmenn som sitter ved siden av en vakker, knallblå sofa. Og treet med de røde blomstene, som har vokst opp i sprekken ved muren, og har klort seg fast.

Men vår guide kan så mye som han vil vise oss, så det er vanskelig å få med seg alt. Derfor må jeg ta deg med videre til neste historiske sted.

Foto hentet på nettet.

Det er til Belapais hvor vi besøkte klosteret Bellapais abbedi.
Klosteret ligger ca. 5 km fra Kyrenia, og er restene av et kloster bygget i det 13. århundre. Det inneholder både en kirke og et kloster. I dag er det et museum.




















Som du ser har jeg også hentet et av bildene herfra på nettet, slik at du kan få et bedre inntrykk av stedet. De andre er mine egne. Du finner mange flere bilder og opplysninger på nettet hvis du er interessert i å få vite mer.

Denne symbolikken fant jeg over en dør. Jeg gjorde guiden oppmerksom på at løven til høyre lignet veldig på den som er i vårt eget riksvåpen - Den norske løve.

Dette synes jeg var så spennende, at jeg måtte slå det opp. På sidene www.regjeringen.no, fant jeg følgende tekst. 

Det norske riksvåpen er blant de eldste i Europa. Som de fleste slike våpen var også det norske opprinnelig et personlig kongevåpen. Våpenmerker ble først tatt i bruk på 1100-tallet på ridderrustninger for å kunne skjelne venn fra fiende. I høymiddelalderen ble de også benyttet i segl på dokumenter og det er som våpensegl de tidligste varianter av det norske riksvåpen er bevart. Også de viktigste norske høvdingeættene hadde da etterhvert fått sine slektsvåpen. Dette gjaldt også kongeætten, som brukte en oppreist løve som Eirik Magnusson i 1280 eller straks etter utstyrte med Olav den helliges martyrøks. Dette har siden vært den norske konges merke og samtidig Norges riksvåpen.

Hvis dette ble tatt i bruk på 1100-tallet i Norge, hvordan kunne det dukke opp her?

Hvis noen av leserne, som kanskje er inne på bloggen for første gang, lurer på hva turbeskrivelsene mine har med farger å gjøre, vil jeg si følgende: Farger er i alle ting. Den vakre blå himmelen, solen som stråler ned.Vakre farger i murer og treverk, på trær og blomster.
Kos deg med bildene - og i neste innlegg skal jeg gi deg mer farger.
Hilsen fra Tove.

St. Hilarion-borgen i Kyrenia

Den tyrkiske delen av Kypros.

St. Hilarion -borgen, er en av de best kjente korsridderborgene i middelhavsområdet.

Vi dro fra vårt deilige hotell ved 08.30 tiden dag to (se forrige innlegg). Dette skulle være en "studietur", så vi hadde ingen tid å miste! Det sørget vår fantastiske guide, Yanus, for. Og vårt første stopp denne første hele dagen, ble en helt utrolige borg oppe i fjellene. Den var til å miste pusten av!

Av bildet til venstre, kan du allerede forstå at vi har begynt å gå oppover.
Bussene står enda lenger ned, og de kjørte et godt stykke oppover mot fjellet før den satte oss av.

Jeg vet ikke hvor høy toppen er, men det var bare å gi seg over da vi kom høyere, og høyere, og tenkte på hvordan i all verden de hadde klart å bygge denne borgen her oppe, hvor det var så høyt og bratt.

Borgen er oppkalt etter St. Hilarion, en munk, som rømte fra forfølgelse i Det Hellige Land.

Han ble eneboer, og levde og døde i en hule her oppe i fjellet.

Senere, i det 10. århundre, bygde bysantinerne en kirke og et kloster her.

Til høyre ser du Yanus, vår helt fantastiske guide. 
Han kunne alt om alt! Han ga oss gode råd, og passet veldig godt på oss hele tiden.

Da vi hadde kommet et stykke høyere opp, advarte han de av oss som hadde dårlige ben, eller hadde problemer med pusten, om ikke å klatre helt til topps. For dette ble etterhvert nesten klatring. Veldig smale bratte stier, og en masse trappetrinn! Men opp ville jeg!

Her til høyre, ser du den praktfulle utsikten, helt ned til byen under og det blå havet.

Men vi var fremdeles langt fra på toppen!

På samme måte som med Kantara og Buffavento, var St. Hilarion-borgen i utgangspunktet bygget som et utkikkstårn, for å hindre arabiske pirater som nærmet seg, å gå i land. De utførte flere plyndringstokter på Kypros, og i Tyrkia, på kysten av Anatolia, fra det 7. til det 10. århundre. 













Da er det bare å komme seg videre oppover. Jeg gir meg ikke så lett!
Det ser kanskje ikke så bratt og smalt ut på bildet under, men ser du på det store bildet under til høyre, kan det se verre ut. Og Prince John's Tower, ser du på toppen.
























Helt opp hit skal jeg. Det blir litt av en utsikt. Men som du ser på bildet under, er det flere foran meg i løypa.
















Men endelig er jeg helt på toppen, inne i tårnet. Det ble litt av en utsikt! 
Men turen ned var ikke enkel for vonde knær.












Ser du godt etter på bildet til venstre, vil du se små mennesker på stien mellom trærne.
Og på bildet over til høyre, ser du at det kan være ganske krunglete. Men jeg er veldig glad for at jeg kom meg opp.

De første referansene til St. Hilarion-borgen er
fra år 1191. Og borgen hadde vært av strategisk betydning. Men den ble senere sommerresidensen til de kongelige og overklassen. Når sommervarmen satte inn, trakk de seg tilbake og opp i fjellene.

Da venetianerne tok makten på Kypros i 1489, stolte de på at Kyrenia, Nicosia og Famagusta ville klare å forsvare øya, og kystlinjen ble viktig. St. Hilarion ble derfor glemt.

På denne balkongen, eller i kafeen innenfor, hadde de som ikke gikk til topps kunnet vente. Og de hadde hatt det bra og nytt utsikten.
Men jeg er glad jeg gikk opp. Anbefales!

Du kan lese mye mer om St. Hilarion-borgen på nettet. Det er mye spennende historie herfra.

Og midt i all steinen lyste sannelig noen solgule løvetann opp. Vakre - ikke sant?!
Hilsen fra Tove.

Map of the St Hilarion Castle
 

1 - Entrance to barbican	8 - Royal Apartments
2 - Barbican	9 - Barrack rooms
3 - Entrance gate	10 - Cistern
4 - Stables	11 - Gate
5 - Gate House	12 - Kitchen
6 - St Hilarion's Chapel	13 - Royal apartments
7 - Belvedere	14 - Prince John's tower

In its main outline and arrangement the castle remains as the Byzantines built it, but many sections in their present form are Frankish, the work of those who rebuilt and improved the castle under the Lusignan kings.

Nord Kypros ( den tyrkiske delen).

Som fortalt i tidligere innlegg, i slutten av november og i desember, var min mann og jeg på en 14 dagers tur til Nord Kypros og Tyrkia fra 6. - 20. november 2015.

Jeg har tidligere vist deg bilder av mat, flotte kaker og utrolige godterier, samt fargesprakende keramikk. 

Nå vil jeg vise deg bilder og fortelle deg om turen, som fra begynnelse til slutt var helt fantastisk!

Da vi ankom vårt første hotell, Riverside Premium Hotel, ble vi møtt av denne blomsterprakten ved inngangen til hotellet. Hotellet så lite ut, men viste seg å være et kjempestort område med mange bygninger.

Her ser du bygningen der spisesalen var i første etasje. Og den er enda lenger enn du ser her, men jeg fikk det ikke med på bildet.

Her ser du terrassen, hvor vi spiste frokost, fra to ulike vinkler I bakkant på bildet over til høyre, ser du noen av de andre hotellbygningene.

Bildet til høyre viser litt av den veldige spisesalen.

Det var et vakkert område, og den første gangen vi skulle gå fra vårt rom/bygning til spisesalen, måtte vi spørre om veien. Det er huset under til høyre.

Som du ser under, her kan du ta en romantisk kveldstur!

Vakre blomster, busker og frukttrær var det mange steder.
Det var en fryd å gå en tur på området.















Om frukten til høyre er spiselig vet jeg ikke. Men det var artig å gå rundt og titte.

Om dagen deltok vi på flotte og interessante turer, så vi hadde ikke mye tid til å se oss om på hotellet. Tror vi bodde her i tre døgn.
Men en kveld etter middag, tok vi en spasertur, og oppdaget hvor flott det virkelig var.

Her er inngangen til en vakker á la carte restaurant.

Og så oppdaget vi et stort, flott "badeland" både for barn og voksne. Er det ikke lekkert!

Det er ganske utrolig at alt dette - hele dette store området er et hotell.
















La meg slutte denne omvisningen på vårt første hotell med flere blomster.
Du skal få se mer fra flere helt unike hotell senere.
Men neste innlegg vil handle om turer til interessante og spektakulære severdigheter. Dette var en såkalt "studietur", derfor var det mye spennende å se og å oppleve.
Og la meg tilføye - været viste seg fra sin beste side med sol og sommertemperatur. Og nesten uansett hvor vi var, så vi vakre fjell på alle kanter. På bildet av bygningen der vi spiste, ser du fjell i bakgrunnen. Knall blå himmel, blomster i ulike farger, vakre bygninger i gode farger - kan det bli bedre? Faktisk ikke!
Hilsen fra Tove.