Farger er viktige i næringslivet.

Det gjelder butikk interiør, vindusutstillinger, emballasje, nettsider og logoer, for å nevne noe.

Nå må jeg vende litt tilbake til fargenes verden, etter bilturen jeg har delt med dere.

Jeg kom til å tenke på et godt eksempel som jeg har brukt i flere ulike sammenhenger.

For en god del år siden tok Det Norske Oljeselskap, som det den gang het, kontakt med tre designbyråer for å gi selskapet ny identitet. De ønsket seg en ny logo, som skulle være deres kjennetegn, og som de kunne utvikle videre. 

De tre byråene fikk ingen føringer når det gjaldt farge eller form.

Og resultatene kunne ikke vært mer ulike!

Hvilket forslag ville du valgt?

Selvsagt ble dette forslaget valgt, selv om noen i firmaet syntes den var for spesiell og fargerik som logo til et oljeselskap. Men sjefen bestemte i løpet av dagen - denne logoen ville han ha.

"- Vi har også behov for å bli lagt merke til", sa kommunikasjonssjefen i DETNORSKE,

Torgeir Anda. "Vi vil ha oppmerksomhet fra studenter og fagfolk som vi ønsker å rekruttere, og fra beslutningstagere."

Jeg sier selvsagt, mens du kanskje ville valgt en av de andre? Men ikke glem - farger er viktig!

Som du ser valgte de også å utelukke ordet Oljeselskap, og navnet ble derfor

DETNORSKE.

Logoen er inspirert av grafiske animasjoner av havbunnen.

Fargerik, lett og luftig, med en forankring i et hi-tech miljø.

Logoen ble også brukt tredimensjonalt, som du ser et eksempel på her.

Og ikke nok med det - de brukte også fargene i interiøret, på mapper, drikkeflasker og andre småting. Veldig artig. 

DETNORSKE er for lengst kjøpt opp av Aker ASA. Jeg mener å huske at de benyttet logoen også der en god stund, men nå ser det ut til at de har valgt en - etter min mening - kjedelig firkantet logo. Veldig synd!

Jeg tar bare dette eksempelet i dag, men du skal få flere eksempler på både bokomslag, emballasje, m.m. 

En god helg ønskes av Tove.

6. og siste innlegg fra kjøreturen vår i Norge.

Det blir mange bilder i dag, men håper du liker dem. Se tidligere innlegg.

Vi kjører videre forbi Byrkjelo, og kommer til vakre Kjøsnesfjorden i Skei i Jølster.

Og selv om det dårlige været holder seg, kan alle se hvor vakkert det er.

Vi bestemmer oss for å overnatte i Skei, og finner Thon Hotel Jølster, og der har de ledige rom.

Som du ser er det et stort og flott hotell. Jeg får ikke med hele bygningen på bildet.

Vi bestiller middag, og valget er vi veldig fornøyde med. Helstekt, sprø ørret fisket i vannet rett utenfor.

Et veldig hyggelig hotell, 

Og dette er vannet og fjellene rett utenfor hotellet. Ikke dårlig utsikt dette!

Da  vi skulle kjøre neste morgen, så jeg rett over gaten en stor flott butikk, og den ene delen var en julebutikk, og den måtte jeg ta en titt på.

Eierne kom og viste oss rundt, og her var virkelig mer enn nisser, men det er jule-delen jeg viser her.

Men her var både en kunstavdeling og en klesavdeling. Blant annet førte de flotte klær fra Oleana (som jeg skriver om i min bok), og her har også Dronning Sonja vært og handlet.

 

Men så starter kjøreturen, forbi Fjærland, mot Sogndal, og videre.

Her ser du den fine brua inne ved Sogndal.

Sognefjorden er veldig vakker, men det er også den neste fjorden vi kommer til, nemlig

.... Lustrafjorden. Og ved den fjorden, i Høyheimsvik, ligger Nes Gard.

Der var vi for noen år tilbake sammen med dansegruppa Byttomfoten. Vi hadde noen fine dager der. Vakker utsikt, vakre rom og deilig mat og flere turer i området med guide.

Og helt nede ved fjorden ligger denne vakre lille Nes Kyrkje.

Derfra kjører vi mot Skjolden, som ligger helt i enden av Lustrafjorden.

Og jeg måtte selvsagt ha med denne sjarmerende gamle hytta, ved steinmuren, og med bratte fjell bak, som ligger i Fortun.

Og i Fortun ligger et kjent sted for mange - Turtagrø. Her er den gamle bygningen, 

og her ser du litt av det nyeste bygget. Veldig ulike i stil, men begge er i samme rødfarge heldigvis, og det nye bygget har også flott stein i den nederste delen på baksiden av bygget.

Vi var inne og tok en rask kopp kaffe. Og samtidig kom en stor flokk syklister, som tydeligvis skulle overnatte.

Videre oppover var det bratte, svingete veier, og jeg ville stoppe for å gå ut på pynten for å se ned på disse veiene. Så jeg fulgte stien, og fikk en flott utsikt.

Helt fantastisk å se hvordan disse veiene snor seg oppover i fjellene. Nå er vi jo på Sognefjellet.

Og vi kjører videre opp Breiseterdalen, Leirdalen og Bøverdalen.

Videre oppover - og her møter vi snøen.

Her oppe trener skiløpere, og deler av landslaget vårt hadde for kort tid siden vært her.

Når vi har slik natur som vi har i Norge, blir det aldri kjedelig å kjøre, selv om det er dårlig vær.

Etter hvert kommer vi ned til Lom ( eller som det står på kartet, Fossbergom). Det navnet har jeg aldri hørt tidligere. Og her går elva virkelig stor og stri.

Og elva renner ut i Ottavatn, rett ved den fantastiske Lom Stavkyrkje.

Den er utrolig flott, og den ligger jo så vakkert til med fjellene i bakgrunn.

Her kan du lese om kirken. Og jeg må ta med noen flere bilder av den.

Da vi hadde sett på kirken, var det på tide med middag. Og den spiste vi på en restaurant her i Lom.

Så var det bare å kjøre tilbake til hytta vår på Gullhaugen. Og det var deilig å komme tilbake, roe ned og bare fordøye alle inntrykkene vi satt igjen med etter denne flotte turen. Håper at du også har hatt glede av bildene, og litt tekst som har fortalt hvor vi har vært. Turen anbefales! 

Fortsatt god sommer! Hilsen Tove.

5. innlegg om vår fire dagers tur i Norge. 

Veldig mange er inne og leser innleggene, og det er gøy.

Blir du fortsatt med?

Det har så langt ikke vært mye om farger i disse innleggene. Kanskje en skuffelse for dere som følger bloggen min, og som liker at jeg skriver om fargene. Dette skyldes mye det dårlige været vi hadde på turen. Vi var mindre rundt og så oss om, konsentrerte oss om den fantastiske naturen vi så mens vi kjørte. Grønt har vært hovedfargen ettersom den blå himmelen gjemte seg bak det grå. 

Men i dette innlegget skal dere få litt mer farger. Vent og se!

Vi kjører videre vestover fra Nordfjordeid. Her har vi kommet til Almenningen, der det er oppdrettsanlegg. Men vi har bestemt oss for å reise videre helt til Måløy og Vågsøy, for der er det noe vi bare må se. 

Da er vi kommet til Måløy, og du ser den flotte Måløybrua, som vi nettopp har kjørt over.

Men vi skal videre ut mot vest og storhavet - til Vågsøy, der Kannesteinen står. Hva det er?

Ja her kan du lese om den fantastiske Kannesteinen som storhavet gjennom årtusener har formet. Du kan lese mer på informasjonen over.

Her ser du rett ut i Norskehavet, og her er det sterke krefter når vinden virkelig setter inn. Kanskje om noen år vil havet ha gjort halsen tynnere og tynnere, slik at steinen til slutt blir delt. Fryktelig trist.

Ytterst på fjellet som du ser lengst unna står Hedanes Fyr.

Hva synes du steinen ligner? Kanskje en fra verdensrommet som har kommet på besøk?

Og det er her ute på Vågsøy i Vågsvåg at fargene dukker opp.

Riktignok er huset grått, men se så levende det blir med oransje og turkise fargeelementer.

Men jeg kunne se flere fargeklatter rundt omkring - hus i ulike knallfarger.

Og dette rosa huset er nok det mest fargerike. Det har indigo (blå-lilla) elementer, og rundt vinduene er det malt med grønt og hvitt. Og fargene går godt sammen, bortsett fra det rød-oransje gjerdet. Det blir helt feil. Huset ved siden av er grått, og jeg undrer meg på om de som bor der  liker fargene på naboens hus?

Det er ikke mange hus i dette området, likevel har menneskene som bor her ulik smak og synspunkter på farger. Derfor har jeg før advart mot sterke farger på hus, for fargene må passe inn med andre hus i nabolaget. Husk at det er naboen som ser huset ditt mer enn deg!

Men for meg var det gøy å se dette stedet med de fargesprakende husene.

Men her ser du mer av "vanlig" brukte farger, men krakkene er sannelig oransje og lys grønne.

Og her er et koselig rødt bestemor-hus. Og jeg må også nevne at alle hus så nymalte ut over alt , og hagene var utrolig velstelte.

   

Det siste vi så før vi snudde og satte nesen østover igjen, var disse flotte steingjerdene oppe i lia.

Her er det trange veier, som du ser, så det var flere møteplasser der vi måtte stoppe for møtende biler.

Selvsagt måtte jeg ta bilde av kirken da vi kom tilbake til Måløy. Jeg tror den heter Måløy Kirke, men er ikke helt sikker. 

I stedet for å ta den samme veien tilbake til Nordfjordeid, tok vi en avstikker. Vi tok av til vei 618, og dette var ingen dum vei og ta. 

Nydelig utsikt til flere vakre steder som du ser under.

Vi kjørte oppover og her heter det Flatraket. Et merkelig navn. Og høyt her oppe hadde Flatraket Idrettslag merket trimløyper oppe i fjellet.

Jeg kunne lagt ut mange bilder av landskapet vi kjørte gjennom, men det blir for mange. Men her er noen. Utrolig vakkert!

Før Selje tok vi av mot øst på vei 620, og etter hvert kom vi til Åheim. 

Og selvsagt ville det nå smakt deilig med kaffe og noe å spise. Men nok en gang kom vi til et sted som var stengt. Det var Kvilehytta i Åheim - Vanylven kommune. Men du vil kanskje ikke tro det, men nok en gang var vi heldige. En dame som gjorde rent til åpning i helgen sa først nei da vi spurte om å få kjøpe kaffe, ettersom det var stengt. Men kom etter oss og sa at hun kunne ordne to kaffekrus og to kaker vi kunne ta med oss. Vil du bestille der, er adressen: post@kvilehytta.no. 

Da vi gikk rundt hytta for å titte på utsikten, satt disse to fugleungene på en stein. Hvordan fugler? Jeg vet ikke, men de var ikke redde.

Ved Åheim tok vi vei 61 ned til riksvei 15, og kjørte igjen østover i retning Nordfjordeid.

Men jeg avslutter nå, for enda er det mye vakkert igjen og se, i det som antagelig blir det siste innlegget fra turen. 

Håper du fremdeles blir med. Fine og fargerike dager ønskes av Tove.