Jufenalm i Salzburger Land i Østerrike

Jeg skrev i fjor høst flere innlegg fra Maria Alm og områdene rundt.

Vi hadde en fantastisk uke der i september 2016 sammen med gammeldansegruppa Byttomfoten.

Hvis noen planlegger en aktivitetstur i vår, sommer eller høst, kan dette området sterkt anbefales. Jeg har aldri sett grønnere gress enn her!

Enten du vil gå i bratte fjell, sykle eller gå fine turer i de vakreste omgivelser, så er dette stedet!

Siste dagen dro vi med heisen opp fra Maria Alm, for å gå en tur inn til
Jufenalm, en fin og enkel spasertur som tok en times tid, hvis jeg husker riktig.

Det var litt tåke og skyer da vi startet, men det ble bedre utover dagen.

Denne turstien er fin både for unge og eldre, voksne og barn.

Her ser du et eksempel. Det går an å klatre opp et høyt tre til en platform.
Ander steder var det andre aktiviteter og oppgaver vi kunne løse.







Vi var tidlig ute, så det var ingen som hadde tatt plass ute da vi kom frem, men det ble det forandring på etterhvert.

Som du ser er det utrolig vakkert her. Naturen er helt fantastisk, og anlegget, som både er hotell og restaurant, er gjennomført til minste detalj. Det er familien Rohrmoser som har formet og driver stedet. Det ligger på 1150 moh.

Da vi var der var gresset irr-grønt, og det var en deilig temperatur, men også på vinteren er det flott her. Det tar bare 5 minutter med bil til Hochkönig Ski Arena. Du kan se mer på www.jufenalm.at.

Her ligger også et vakkert kapell, Wetterherrenkapelle, som ble bygget rundt år 1700. Mange brudepar har giftet seg her.

Bryllupsfesten arrangeres på Jufenalm. Kan det bli mer romantisk?!

Nede i bakken, bak hovedhuset, var det mange dyr, til stor glede både for barn og voksne.












Også en hønsegård og en stor lekeplass var det her, så barna hadde mye å glede seg over og ta seg til.

Vi måtte også ta en tur inn. Det er ikke mindre vakkert her! Alt er gjennomført i en vakker landlig, østerisk stil, med tre og stein. Men også vakre tekstiler i lekre farger, som du ser her.

Ingen detaljer er glemt. Dessverre har jeg ingen bilder av rommene, men det finner du på nettet. De er usedvanlig lekre og hyggelige!

I baren kan man få hjemme-destillerte schnapps, så her kan man nyte kvelden etter en flott tur i fjellet, eller en fantastisk sykkeltur i eventyrlige omgivelser.

Hotellet og restauranten er i 2017 åpent fra 
24. mai til 8. oktober.


Jeg anbefaler absolutt en tur til dette flotte og uforglemmelige distriktet i Salzburger Land i Østerrike. Her finner du både gamle alpetradisjoner og stor gjestfrihet.

Det er et vell av turmuligheter og ting å oppleve i dette området. Hilsen Tove.

Vårkonsert i Frimurerlosjens Stamhus i Oslo.

Lørdag 25. mars var jeg invitert til Vårkonsert i Losjen.

Grefsen/Kjelsås kammerorkester og Frimurernes Orkester spilte.

Respektive dirigenter var Erik Fossum Svendsen og Freddy Bagge.

Å sitte i disse utrolig flotte omgivelsene og høre deilig musikk var fantastisk.

I Frimurerlosjen er det også vakre farger, som du skal få se. Musikk og farger - hva er bedre?!

Først ute var Grefsen/Kjelsås kammerorkester, og på bildet ser du dirigent Erik Fossum Svendsen.

De spilte Rosalka`s sang til månen av A. Dvorák og
Orkestersuite nr. 1 i C-dur, 2.-6. sats (BWV 1066), av J.S. Bach.

Men vi fikk også en overraskelse i pausen - nemlig to musikere -
Nikita Sirotenko og Vidar Frydenlund, som spilte sammen.
Den første spilte chello og den andre trekkspill, en svært uvanlig kombinasjon.

Jeg fikk ikke med meg hvilke musikkstykker de spilte, bare at det var svært vakkert.

Mange var overrasket over denne kombinasjonen av instrumenter, og trekkspill er av mange ikke sett på som et "seriøst" instrument.
Jeg har alltid ment det motsatte. Man kan spille usedvanlig vakker musikk av mange ulike slag på et trekkspill.

Tusen takk til disse to. Dette var høydepunktet for meg, og også for mange andre. De fikk kjempeapplaus.

Det ble vanskelig å fotografere Frimurernes Orkester, da flere skulle bytte plasser og mange skulle ta bilder. Flere av musikerne spilte også i begge orkestrene.

Til høyre over ser du noen av dem, og til venstre ser du dirigent Fredrik Bagge.

Orkesteret spilte:                                             .
Gratulation av W. Peterson-Berger. Nattens dybe stille ro av C.E.F. Weyse.
Vid Frösö kyrka av W. Peterson-Berger. Tonerna av C.L. Sjöberg.
Fiddler on the roof, Selection av J. Bock. Robin Hood, Suite, tre satser av F. Curzon.

Vakker musikk av begge orkestrene, som er amatørorkestre, men med mange flinke musikere.

La meg vise deg litt mer av de vakre omgivelsene i Stamhuset.
Har du sett et flottere tak?

Tror at disse bildene taler for seg selv.
Utrolig vakker dekor, og lekre farger over alt.

Jeg takker for vel to timer med nydelig musikk i disse usedvanlig flotte omgivelsene.
Jeg kommer gjerne tilbake.

Hilsen fra Tove.

Ananas - Det passer med en gul frukt - og sunn, gul dessert i påsken!

Jeg satt og leste litt i den festlige boken til Kirsten Santelmann

Mat for kroppen, Føde for sjelen, og fikk lyst til å skrive litt om en gul frukt til påsken.

Jeg har sitert fra denne boken tidligere, og kommer sikkert til å gjøre det igjen.

Slik ser ananas ut der den vokser.
Har egentlig ikke tenkt over dette tidligere, men her ser du ananas planter. Og frukten under til høyre er vel klar til å høstes kan jeg tenke meg.
På www.frukt.no skriver de at ananas egentlig består av over 100 individuelle bær, samlet rundt en treaktig stilk, som avsluttes med en bladkrone.


Ananasen blir ikke brukt på samme måte overalt, skriver Santelmann. Den er naturligvis en del av kosten der de dyrker den, men den blir også verdsatt for andre egenskaper.

På Hawaii spiser de ananas mot fordøyelsesproblemer.
På Haiti legger de det piggete fruktskallet i vann og lar det stå en viss tid, for så å bruke vannet som en oppkvikkende drikk.
Og på Sri Lanka blir ananas anbefalt røykere fordi den skal rense lungene.

Hvis du blir bitt av en giftig edderkopp, lag et avkok av ananasblader, og drikk det mens det er varmt. Det skal nøytralisere giften. Et godt råd fra boken.

Frukt.no skriver også at ananas går under betegnelsen tropisk frukt, og at den kom til Europa med Colombus. Fortsatt vokser den vilt i Brasil, og den kan høstes hele året. Videre skriver de at den inneholder mye C-vitamin, som øker opptak av jern fra andre matvarer. Det bidrar også til dannelsen av kollagen, som er bra for tannkjøtt, tenner og hud.


Så skriver da også Santelmann at fruktkjøttet kan brukes i ansiktsmasker. Fruktkjøttet inneholder enzymer, som tar knekken på døde hudceller. Saften kan brukes til å rense huden. Du kan dyppe bomull i fersk ananassaft, og legger det på ansiktet i et kvarters tid. Saften vaskes av med lunkent vann.

Kanskje kan ananassaften også fjerne leverflekker på huden på samme måte. La bomullen ligge på i 20 minutter, skyld med lunkent vann. Dette gjør du en ukes tid, og flekken skal være borte. Dette må jeg prøve!

Men når det gjelder ananas, vet jeg faktisk ikke noe om fruktens fargestoff. Men la oss glede oss over den vakre gulfargen likevel!

Slik kan du også benytte ananas. Ser helt herlig ut sammen med reker, tomat og annet snadder.

Ananas er godt til nesten alt. I Mexico, India og andre asiatiske land brukes den ofte til sterke retter.

Ananas kan selvsagt brukes rå, slik vi kanskje kjenner den best, men den kan også varmebehandles, ja til og med legges på grillen. Bare prøv!

(Bildene er hentet fra Internett.)

Dette bildet er hentet fra www.frukt.no.

Der finner du oppskriften på denne jordbærsalsaen, som inneholder jordbær, ananas, kiwi, chili + hakkede krydderurter og lime.

Vel bekomme! Jeg ønsker deg en fortsatt God og gul  Påske! Hilsen Tove.

I vår kultur er symbolfargen for påsken gul.

Men gult er så mye mer!

La meg gjengi noe av det den store, banebrytende og geniale vitenskapsmann og dikter, Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) sa om gult:

Gul er solens farge. I sin høyeste renhet fører gul alltid det lyses natur med seg og eier en glad, munter, blid og tiltrekkende egenskap. Mørk gul finnes ikke. Hvis gul blandes med sort mister den sin utstråling og blir skitten.

Den gule fargen har ingen dybde - den er like gul tett ved, som på lang avstand. Intensiteten i den gule fargen avtar ikke med avstand. Øyet oppfatter gulfargen skarpt detaljert selv på lang avstand. Men går gulfargen over mot det grønnlige, kan den bli ubehagelig.

Ordet gul kommer fra det gamle germanske ordet gula eller gelwa, som betyr skinnende. Derfra kommer også gylllen, og fargenavnet gull, er avledet av gul.

Gult er knyttet opp mot solens skapende og livsviktige energi, og dens livskraft, styrke og visdom. I fargepsykologien knyttes den blant annet til intellekt, kunnskap og visdom.

På grunn av den gule fargens sterke signaleffekt, har den også blitt brukt i gule flagg, for å signalisere sykdom, smittefare, pest eller karantene. Den sender også signaler om stor fare, og brukes på skilt for å fortelle om "radioaktiv stråling". Den er etterhvert også blitt symbol for noe som er billig.

Når vi har blitt påvirket av mye gult, trenger vi fiolett for å komme i balanse.

Fiolett er komplementærfargen til den gule, og som Goethe sier, balanse er viktig!

Med andre ord - det jeg snakker om på kurs, i forelesninger og foredrag - er betydningen av å kunne noe om fargenes egenskaper/fargepsykologi. Det er helt vesentlig for et godt liv. Er vi i ubalanse har vi det ikke bra!

I vårt språk snakker vi også om "gylne tider", "den gylne middelvei" og ikke minst om

"gylne øyeblikk".

Du kan søke på bloggen hvis du vil lese mer om gult og påske. Jeg har skrevet flere innlegg. 

Da er det bare for meg å ønske deg en god, gul og solrik  påske! Hilsen Tove.

Vet du hva synestesi er?

Vet du hva som kjennetegner en synestetiker?

Det vet du kanskje ikke, men det er ikke så rart. Men dette fenomenet er spennende. Jeg fikk kjennskap til det for mange år siden, og har et lite innlegg om det i min bok Fargene forteller.

Noen mennesker ser farger når de hører musikk - og omvendt. De omgjør toner til farger eller farger til toner.

Synestesi forklares som at en person får sanseopplevelser på flere sanseområder samtidig, selv om bare ett av dem blir påvirket. Fenomenet har vært kjent fra Aristoteles tid, som en blanding av ulike typer sansninger.

Men det er flere former for synestesi, og en utbredt form er å se bokstaver og tall i farger. Noen sier også at de kan sanse illusoriske farger, som er utløst av ikke-farget stimuli.

Fargene kan variere ganske mye fra en synestetiker til en annen, men den samme synestetikeren oppfatter vanligvis de samme fargene for de samme stimuliene gjennom hele livet. Noen sier også at farger kan utløse smaksopplevelser.

Mange synestetikere viser seg å være mer kreative enn andre.
Blant dem som rapporterer å ha nytte av sin synestesi, er ofte kunstmalere og komponister.
Men også nobelprisvinner i fysikk, Richard Feynman, var synestetiker. Han fortalte at han så algebrasymboler i farger. Kanskje var også Isaac Newton synestetiker? Det sies i alle fall at han har vært interessert i fenomenet.

Synestesi er kanskje ikke så uvanlig som man kan tro, men nøyaktig hvor mange mennesker som har synestesi vet man ikke sikkert. Noen antyder 1 av 200 personer. Majoriteten er kvinner, og arv er en faktor. Vi har som sagt kjent til fenomenet lenge, men vi vet fremdeles ikke hvorfor noen mennesker har synestesi. Og selv om vi har kommet langt, har vi i dag ikke teknologi til å observere alle koplingsforandringer i hjernen, og hvordan disse henger sammen med mentale forandringer.

Journalisten og forfatteren, Victoria Finley forteller i sin bok Colour, at den russiste komponisten og pianisten, Alexander Scriabin (1872-1915), som du ser over, var synestetiker. Dette influerte også på hans musikk. Han utviklet faktisk et key-bord med lys, slik at han kunne få frem fargene når han spilte. Du ser det over. (Bildene er hentet fra Internet.) Det var ikke enkelt teknisk i den tiden å få frem fargene når han spilte, men på nettet finner du en video av en konsert spilt av Moscow National Orchestra i 2009, der du også ser fargene.

Victoria Finlay skriver også at den kjente, finske komponisten, Jean Sibelius (1865-1957) var synestetiker. Bildet til høyre. Hun forteller at Sibelius en gang ble spurt om hvilken farge han ønsket på en kakkelovn, og svaret var F-dur. Derfor ble den grønn.

Noen mener at tonene i en oktav samsvarer med fargene i regnbuen.

Maria Mena, en av våre kjente popstjerner, fortalte en gang i et intervju at hun ikke kunne noter. Når hun skal formidle musikk, må hun derfor prøve å forklare så godt hun kan, og for henne er det naturlig å forklare musikken i form av farger.
"Musikken ligger i hodet mitt. (...) Jeg ser absolutt alt i farger, og hver låt er en farge."

Foto hentet fra Fargene forteller.

                                                            

Jeg mener at farger er det mest spennende i livet. Og uten lys og farger - intet liv!

Hilsen Tove.