Nok et rom på Stortinget er tilbakeført til gammel storhet!

Denne gang er det rom nr. 336.

Jeg har i flere år hatt kurs og forelesninger sammen med Daglig leder, Therese Sandem, i NCS - Norwegian Colour Senter AS her i Oslo. For noen år siden var en av kursdeltagerne

Per Kristian Engebretsen, rådgiver i Seksjon eiendomsservice på Stortinget.

Jeg lyver ikke når jeg sier at vi tre er mer enn alminnelig opptatte av, og interesserte i farger.

Derfor har det vært en stor glede, og et stort privilegium for Therese og meg å bli invitert til Stortinget for å se gamle rom i nye drakter. Og for noen drakter! 

Her forteller Per Kristian om hva som ligger bak dette fantastiske rommet.

La meg få vise deg noen fotografier fra prosessen begynte og til ferdigstillelse.

For dette er litt av en prosess! Det  Per Kristian brenner for, er å finne tilbake til det opprinnelige, slik det så ut da Stortinget ble bygget for 150 år siden.  Og her ligger det mange lag, før man er tilbake til det opprinnelige. Før de startet, var rommet malt i en eggehvit og beigeaktig farge.

Døren du ser nederst i rommet, ble ådret på nytt da resten av rommet ble ådret.

Her er mye gjort, men jeg vil fortelle litt om hva som har foregått før de kom så langt som bildet viser.
I motsetningen til Statsrådsværelset, som jeg skrev blogginnlegg om i november 2012, og der de etter en lang prosess endelig fant originalfargene, ble det enda vanskeligere denne gangen.
Per Kristian Engebretsen forteller følgende:

Fargevalget er basert på veldig begrensede funn av fragmenter, bl.a. oker (gulaktig). Med stor sikkerhet har dekoren i dette værelset hatt samme uttrykk som statsrådens værelse.
Vi har derfor valgt mørk oker (rødbrun) og lys oker (gul) som hovedfarger på veggene. Disse fargene, samt fargevalg for øvrig på dekoren, er gjort i samarbeid med Riksantikvaren, NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), arkitekt og malermester Magne Bratfoss i VALØR.
Når det gjelder tak (himling) er denne korrekt gjengitt.
Brystpanelet er rekonstruert og eikeådret som opprinnelig.

Jeg visste ikke hva "ådring" var, før jeg fikk det fortalt i 2012 da jeg fikk se Statsrådsværelset.
Dette fant jeg på Wikipedia:

Ådring er en maleteknikk innen faget dekorasjonsmaling.
Teknikken går ut på å male et mønster som likner et naturlig treslag; treets åringer fremheves.
Vanligvis maler man på vanlige, rimelige treslag som furu og gran, men det malte sluttresultatet likner edle treslag som eik, ask og bjørk, eller importert materiale, som nøttetre og mahogny.
I dag mestres ådring kun av håndverkere som har spesialisert seg innen antikvariske malerteknikker. Teknikken er nødvendig når antikvariske bygninger skal restaureres og vedlikeholdes.

Bortsett fra de to første bildene som jeg selv har tatt, har jeg fått bildene over av Per Kristian.
Bildet av døren til høyre tok jeg selv, derfor forskjell i lys.
Men jeg ble så imponert over dette håndverket, at jeg bare måtte ta noen bilder selv.
Det er Benny Karlson som har ledet arbeidet, og som har ådret brystpanelet og dørene sammen med bror av Francisco Gonzalez, som var med og ådret i Statsrådsværelset i 2012.

Jeg ble også så imponert over den andre dekoren, som du ser her, så jeg måtte ta flere bilder. Maken til håndverk!
De har benyttet gamle sort-hvitt fotografier for å se hvordan dekoren var, men som sagt - de hadde vanskeligheter med å finne fargene, de fant bare fragmenter av fargepigmentene.












Det er også Benny Karlson som har stått for dekoren - det er et kunstverk!
Hans signatur, er denne flotte blåmeisen.
Den sterke blå fargen som du ser i dekoren ble jeg veldig betatt av.
Therese tok derfor frem sin fargemåler og fant fargekoden. Jeg noterte ikke den, men den kan skaffes. En utrolig vakker blåfarge.


Som jeg skrev over, fortalte Per Kristian at taket (himlingen) er korrekt.
Men den gamle lysekronen er ikke på plass. Den ønsker de å rekonstruere, men det er ikke gjort enda.

VALØR Malermesterforretning AS (tidligere Malermester Bratfoss) har gjennomført arbeidene. Arbeidet på plassen er blitt ledet av Benny Karlson, mens malermester Tina Juuhl i VALØR har hatt det overordnede ansvaret for gjennomføringen.

Therese og jeg takker Per Kristian Engebretsen for invitasjonen til å se dette flotte rommet, og ikke minst for en hyggelig lunsj og en interessant prat om farger. Hilsen Tove.

Her er noe du kanskje ikke har visst om høstens farger. Farger er mye viktigere og mer spennende enn du aner!

Høsten har for min mann og meg ofte handlet om turer og bærplukking. Og de årene det har vært multer, har vi vært på lange multeturer, og funnet mye.
For en farge det er på disse bærene! Oransje som vi trenger mest av når vinteren setter inn! Livsglede i hvert bær!, 
Og ikke nok med det - forskere mener at en antioksydant, ellaginsyre, som finnes i multer, kan ha en positiv effekt på kreftsvulster.
Mye C-vitamin er det også i disse flotte bærene!



Men la oss se mer på pigmentene, som spiller den avgjørende rollen i trærnes fargespekter.














Bjørka får bare den gule eller oransje høstfargen. Bladene på andre trær blir kanskje bare brune, for deretter og falle av.
Men hos enkelte andre trær starter nå en mengde kjemiske prosesser, avhengig av bladenes pigmentsammensetninger. Og fargene kan gå fra gult til rødt og en nesten blåaktig farge.

                                                                                                                                                                                             



De knallrøde fargene, som du kan se her, eller som vi for eksempel kan se på lønnetrærne, har vært utgangspunkt for flere teorier.

Forskere vet at de ulike røde sjatteringene henger sammen med antocyaninene, som er involvert i mekanismen bak høstens fargeskue. Enkelte trær blir røde eller purpurfargede fordi de danner disse antocyaninene fra sukker, produsert på solfylte høstdager. Med andre ord - forskerne vet hvordan noe skjer, men i denne sammenhengen vet de ikke hvorfor dette skjer. Logikken tilsier at denne aktiviteten, som skjer i bladene like før de skal dø, må ha en funksjon. Men hvilken? Les videre.

Røde epler inneholder også antocyaninener, men det viktigste i eplet er et flavonoid som heter quercetin. Egentlig er ikke epler så sunne,  25 % av et eple er bare luft! Vi må i alle fall spise skallet, for der ligger quercetinet. Quercetin er en kraftig antioksidant med helsebringende egenskaper. Dette står å lese i boken Fargedietten.

Eplene du ser under er av typen Torstein, fra vår egen hage.

La oss se litt mer på de røde bladene på trærne. Noen forskere tror at den røde fargen sender ut en beskjed.
Kan det være noe i hypotesen om at trærne bruker den røde fargen til å sende ut signaler til insekter, som kan være trærnes fiender, om at de må finne seg andre trær å plage?

Jeg som har undervist om farger i mer enn 20 år vet at farger sender ut sterke signaler i mange ulike sammenhenger. Klart at det kan være logisk også i dette tilfelle.

Mange insekter leter om høsten etter planter de kan overvintre i/på, spise av og reprodusere på når våren kommer. Lus skal visstnok være kresne på hva de spiser, og er følsomme for farger når de skal finne et sted å slå seg ned. Kanskje liker de ikke rødt, eller er redde for den røde fargen? Vi bruker jo ofte rødt som et varsel.

Her er et av mine kunstverk - flott ikke sant?
To andre så dere i det forrige blogginnlegget.

Men la meg gå videre for å fortelle ferdig om lus og den røde fargen.
Forskere fant at styrken på gulfargene og rødfargene på høstløvet, hang sammen med antallet lusearter som angrep treet.
Med sine sterke røde høstfarger, er lønn en av tresortene som blir minst infisert av lus.
Kanskje andre trær etterhvert vil lære knepet!?
I naturen kjenner vi mange eksempler på fargeprakt som er til nytte.

Men fremdeles arbeider forskerne med flere teorier. Naturen og fargene er ikke alltid enkelt å forstå seg på! 

Jeg vil avslutte med noen flere bilder av høst-minner, flest gode.

Til venstre over ser dere Skibladner ved kai i Gjøvik en høstdag. Når dere sammenligner bildet med de andre fargesterke bildene, forstår du godt hvor viktig fargene er. Men på samme brygge, var de vakre gule blomstene du ser over,  plantet i store bed.

Jeg kan ikke slippe høstbildene før jeg får vist noen flere fra fjellet. Til venstre fra Gompen og til høyre fra Steinvåga, to vann  rett nedenfor vår hytte.

Vi har mange ulike fugleslag på fuglebrettet utenfor hytta, og en av dem jeg er veldig glad i er raudskjæra eller ravskrika.
Den er faktisk kledd i høstfargene hele året.

Den blir ganske tam, og mange tømmerhoggere i skogen kalte den for kompis, for de kom og ville smake av matpakka.

Den nest siste dagen på hytta denne høsten fløy en av dem i full fart på vinduet, og falt ned. Det har hendt flere ganger med mindre fugler, men de har kommet seg igjen etter en stund i min hånd. Men ikke denne dessverre - den hadde brukket nakken. Jeg la den derfor pent til rette under et stort tre og pyntet litt med blåbærlyng og en kongle.

Litt trist slutt - men vakkert likevel. Slik kan også naturen være!

Vakkert også ved Einavannet en høstdag! Hilsen Tove.

Den fargerike høsten er lagt bak oss - fargene er borte.

Det blir nesten som å se på svart-hvitt TV.

Men ingen ting er tilfeldig i naturen - heller ikke fargene!

Her sitter jeg og nyter utsikten på toppen av Grøtåsen, som ligger på vel 1 000 moh, ca. 15 minutter fra hytta vår. Vannet du ser heter Gompen. Dette er i Ringebu i Gudbrandsdalen - og jeg elsker å være her. Dette er "mitt rike", mitt yndlingssted.

Jeg satt og tittet på bilder her om dagen, og så alle mine fine høstbilder i  de vakreste farger. Klart jeg må dele dem med dere lesere, og fortelle dere mer om naturen og fargenes fantastiske verden.

Hvorfor skifter trærne farge på bladene når høsten kommer? Når nettene blir lengre er det et signal til trærne om at de bør gjøre seg klare til  lite lys og mye kulde. Næringsstoffer som fosfor, nitrogen og magnesium, som er verdifulle for trærne, transporteres ut av bladene, og lagres i treets stamme og røtter, for å benyttes igjen når våren kommer.

Hvis vi tar osp som et eksempel, så dukker de gule bladene opp når klorofyllet brytes ned. Du vet det kanskje ikke, men de gule fargene har faktisk vært i bladene hele tiden, men vises først når det grønne klorofyllet brytes ned.
Hele sommeren har løvet skaffet treet næring gjennom klorofyllet og i en prosess som heter, fotosyntese.

Klorofyllet absorberer rødt og blått lys fra sollyset, og lagrer det. Lyset som sendes ut fra bladene mangler derfor rødt og blått, og ser grønt ut.

Disse to bildene er fra Sverige - Baldersnäs  Herregård i Dalsland.  En utrolig vakker gård, med et kjempestort parkanlegg. Vi  var der for noen år siden sammen med vårt gammeldanslag - Byttomfoten.  En opplevelse. Du kan se flere bilder herfra hvis du søker i bloggen her til høyre på Baldersnäs.

Til høyre ser du en av de store jordbæråkrene ved Einavannet.
Den har også pyntet seg i høstfarger. Et fantastisk skue.






Uansett om et blad ser grønt ut, inneholder det hele tiden mange flere pigmenter enn klorofyll. De gule og oransje karotenoidene, for eksempel, er de samme pigmentene som vi finner i appelsiner, gulerøtter og gule epler. I boken Fargedietten kan vi lese følgende:

"En dag for 2 000 år siden var det noen i Afghanistan som oppdaget at den tykke roten på et buskete grønt ugress hadde en søtlig smak. Så begynte afghanerne å dyrke ugresset - gulroten. Og andre land fulgte etter, til slutt også land i Europa." Jeg hadde ikke hørt tidligere at gulroten kom derfra.

Jeg måtte ta med et bilde fra Steinvåga, vannet som ligger rett nedenfor hytta på fjellet. Herlig!

La meg slutte med å vise deg nærbilder av noen blader. Vi finner som sagt mange farger på bladene om høsten.
De blir røde, gule, oransje, brune eller purpurfarget.
Jeg lekte meg litt med blader jeg fant langs min sti i Åsgårdstrand tidlig i høst. Og det ble rene kunstverket.

Og her er blader på fjellet, med rim langs kantene.

Også dette ble et lite kunstverk!

Nå ser jeg at jeg har enda flere høstbilder å vise deg, og mer å fortelle. Derfor kommer et innlegg til med samme tema til uken.

I mellomtiden ønsker jeg deg en god helg! Hilsen fra Tove.

Treider Fagskoler - Idéfagskolen

Jeg underviste nok en gang på Idéfagskolen for vel en uke siden, med Therese Sandem fra

NCS Norwegian Colour Senter A/S.

                                     Den første dagen hadde vi forelesninger for fire linjer -                                     Retail Design, Interiør, 3D Design og Mediedesign.

Dagene videre var for Interiør og Retail Design.

Jeg hadde håpet at jeg kunne fått anledning til å ta et bilde av de elevene vi hadde lengst, i denne fargesprakende sofaen den siste dagen, men dagen ble for knapp dessverre. Derfor ble det ikke noe gruppebilde denne gangen. Men jeg tok noen bilder i løpet av disse dagene. Om alle elevene er kommet med er jeg ikke sikker på, men de elevene som eventuelt ikke er med på noe bilde må tilgi meg. Noen bilder måtte også slettes på grunn av et veldig vanskelig lys.

Men her er noen glimt fra disse travle fargedagene.

Her er noen av elevene i gang med den store oppgaven, som skulle presenteres på slutten av siste dag.

Til venstre er Therese ivrig i gang med å utdype hvor viktig det er å lære den beste måten å velge farger på hvis du skal arbeide profesjonelt.                                                                                                  Først velger man farger ut fra fargepsykologien - hvilke egenskaper og påvirkningskraft fargene har både på godt og vondt.
Farger sender også sterke signaler. Dette har jeg forelest om.

Dersom det gjelder fargevalg til et interiør, bør man også vite hvilke typer mennesker som skal bo eller arbeide i dette interiøret.
Ettersom elevene ble kartlagt ved hjelp av Arbeidsheftet i boken min, Fargene forteller, hadde de fått god innsikt i dette. 

Deretter var det tid for å se på NCS-systemet, som Therese underviser i. Her gjelder det å velge fargenyanser som passer sammen, uansett lys og andre forhold. Med andre ord - her må man bli kjent med et fargesystem, og NCS er internasjonal standard, og benyttes i mange land.

                                     

Men noen pauser måtte vi ha, og ettersom jeg hadde med mange stoffer i ulike farger, syntes noen det var artig å se hvilke farger som kledde dem. Unge mennesker i dag er ofte lite vant til å bruke sterke farger - dessverre. De blir jo så pene i farger, som dere ser!

På disse bildene presenterer elevene sine oppgaver for Therese og meg.
De må begrunne sine fargevalg både fargepsykologisk og de riktige valgene ifølge NCS-kodene.
Her har Retail Design fått én oppgave, og Interiør en annen.
Interiør måtte også tenke farger ut fra hvilke mennesketyper som skal bo i leiligheten.

Vi måtte også ha det litt gøy. Her har Therese gitt dem en oppgave som får frem latter og glede.

Marit Andreassen er fagansvarlig lærer for
linjene, Interiør- og Retail Design.

Hun kan fagene godt, og i tillegg er hun en veldig god og empatisk lærer, som elevene kan ha full tillit til. Det er viktig!

Det ble som sagt hektiske dager, så jeg fikk heller ikke tatt noe bilde av Marit. Men jeg bruker et offisielt foto fra skolen.

Klart Marit måtte med!

Therese og jeg takker elevene for flotte dager, og for veldig hyggelige og positive tilbakemeldinger i etterkant. Vi håper vi ser dere igjen, og ønsker lykke til videre! Hilsen fra Tove.