mandag 31. desember 2018

Et Godt Nytt og fargerikt år ønskes dere alle!


Er det snø der du bor - eller bare holke, glatt eller bar vei? Jeg liker det best som på bildet.














I det forrige innlegget skrev jeg om en gammel bok som jeg hadde kjøpt på en gårdsauksjon på Fåvang i Gudbrandsdalen. Jeg gjenga litt av det jeg fant i boken, der alle innlegg er fra magasinet Magne, og det første er 4. årgang 1894. Her ser du boken.

Da jeg bladde gjennom hele boken, fant jeg flere gamle minner - dikt og sanger. Når vi går inn i et nytt år kommer ofte minner fra årene som har gått - også langt tilbake. Jeg vil dele noen med dere.


Opi dalen.
Der opi dalen, saa langt fra byen,                  Og kommer vintren med sne i faner,
der vokser skogen saa høit mot skyen,           da kjører barna i i store kaner
og gran og furu står tung og tæt,                   og render hurtig paa rappe skir,
men vesle ekorn gjør kaate sprætt.                 og kjælken godt borti bakken glir.

















Da stræver blakken tilskogs i sneen
og drar frem tømmer og vinterveden,       
da blir det laget og stelt til jul, 
og da er stabburet fuldt av sul.

Her har jeg tatt med tre værs som passer til vinteren. Men det 
er flere værs, om alle årstider. Dem får jeg komme tilbake til.

Jeg har fra jeg var liten vært glad i å synge, og jeg kan som regel de fleste sanger, alle værs. Selv sanger jeg ikke har hørt på mange tiår husker jeg, og selvsagt er det alltid knyttet minner til sanger. De er tydeligvis lagret i et eget rom i hjernen!


Opp gjennom barndommen var jeg i mange ferier på Hedmarken ved Hamar, hos min tante, onkel og fetter. Bestemor og bestefar bodde også i utkanten av Hamar, på Ajer. Da var jeg virkelig på landet, nesten som på bildet til venstre. Og forbi huset deres, gikk "gutua" -  en fin turvei, ville vi kanskje kalt det i dag.
Hele familien var glade i å synge og spille, og det var her jeg lærte mange gamle sanger av mine tanter. Mor hadde ni søsken.
Da jeg fant "Akevise" i den gamle boken, husket jeg hele. Kan du den?


Akevise

Kom, kom skal jeg si deg no!                                 Kom, kom, la os bare gaa,
Nei nu kan du tro,                                                   la mig ikke staa
nu er bakken go!                                                     her og vente saa!
Kom, ta paa dig lauparsko,                                   Aa, du naar jeg tænker paa
skal vi springe begge to!                                        al den morro vi skal faa!
Du store min!                                                          Nu tar vi fat!
Du er da ingen frossenpind,                                  Om bakken er litt lei og bratt,
og ræd litt vind                                                       saa husk paa at
og kulde paa din kind?                                          tilbake går det glat.
Sneen er saa hvit oog vakker,                               Ja, jeg tænker, vi skal kjende,
glat og blank i alle bakker,                                    vore kjælker, de kan rende.
solen skinner, jo, jeg takker,                                 En saa god som din og denne
find nu kjælken din!                                              har vel ingen hat.

Både det første diktet og denne sangen er skrevet av Margrethe Munthe.
Ganske utrolig å se hvordan språket, skrivemåten og tegnsettingen har forandret seg.


 









I det første diktets andre værs sto det bl.a. - "barna kjører i store kaner". Det er kanskje det ordet som benyttes i "kanefart". Der flere sleder, trukket av hester, danner et langt "tog".
Vi var med på en kanefart i julen 2011, fra Rudi gard i Sør-Fron til Sør-Fron Kirke.
Julegløgg først ved bålet, så i herlig tempo gjennom stillheten i minus 4 - 5 grader. Helt perfekt!
Ved kirken sto Øystein Rudi og tok imot oss, og så var det en fantastisk konsert. Hemsing søstrene, verdensberømte på fiolin, og gruppa Kvarts, som Rudi selv er en del av underholdt oss. De har fått mange priser, bl.a. Spelemannspriser. Etter konserten, kanefart tilbake. En helt magisk kveld!
Et flott minne, som jeg ofte tenker tilbake på. 










Tilbake på hytta, der vi alltid har mange fugler på besøk.
Her er dompap og rauskjære/ravskrike.

Som skrevet, ofte er mine minner knyttet opp mot sanger og musikk. Men farger er også viktig i minnene våre. En farge knyttet opp mot et hyggelig minne, er ofte en farge vi liker, og motsatt.
Jeg håper vi legger det meste av grått og sort bak oss neste år. Minimalismen har vart alt for lenge, og er ikke bra for noen av oss! Og slett ikke i mørketiden, hvor naturen også har gjemt fargene sine.


Takk for det gamle året. Hilsen Tove.







mandag 24. desember 2018

En riktig god og fargerik jul ønskes dere alle!


Denne gamle julestjernen må på plass hver jul sammen med de "gammeldagse" gardinene, som jeg sydde for flere ti-år siden. Begge deler er jul for meg.














Også nissefar, som vi fikk av vår sønn og hans kone for mange år siden må på plass. Han har tatt den lange veien til oss  med truger på bena og sekk på ryggen.

Og både han og jeg er helt klare på at en rød amaryllis hører med i julen. Og selvsagt liker han julegrøt!



Kan du se, jeg fik grød til jul?
og den som er nydelig, fin og gul!
Den flyder i fedt, gut!
Aa nam, nam for sager.
Jeg kjender det er jul
med en gang jeg smager!






I 2003 var vi på en gårdsauksjon på en gammel gård nedenfor fjellhytta vår i Fåvang.
Der kjøpte jeg litt av hvert av gamle ting, blant annet gamle bøker. Og blir ikke du også litt rørt når du leser hva som er skrevet av en bestefar til sitt barnebarn den 24. januar 1928:

"Denne bok testamenterer jeg herved til min kjære lille dattersønn Trygve! Endnu kan Trygve ikke læse, men jeg er sikker på at han vil bli flink til å læse når han blir eldre, og da vil han finde meget morsomt og nyttig i denne bok, som består av bare Magne-julenummer."

Magne er tydeligvis et lite magasin, og det første nummeret i denne boken er 
No. 26 - Julenummer 1894 - 4. aarg.












Og dette er bilder fra vinternetter, om ikke julenatt, der oppe i fjellet. Der skulle jeg gjerne vært i julen, men slik blir det ikke i år, dessverre.











Da finner jeg frem kakeboksen og kaffekoppen, og tenker tilbake på juler vi var på fjellet.
Og så leser jeg litt mer fra denne gamle boken:

"Aa, om vi var hjemme julekveld!  
     
Paa heien.                                               Paa sjøen.
Sne, sne julesne                                      Nu kommer lodsen! Hurra for det!
stænger  næsten veien!                           Nu rækker vi hjem til kvelden!
Herre i himlen, i naade se                      hjem til landjordens hvide sne,
til os her paa vilde heien!                       hjem til stuen med juletræ, 
Hjælp os frem, vi maa hjem                   hjem til liden og stor, som venter
det er julekveld!                                      Gud signe dig lods, som hjem os henter
                                                                nu julekveld!

Publisert i bladet Magne julaften 1902.


Kos dere, og nyt juledagene. Det er et helt år til neste gang! Hilsen Tove.







torsdag 20. desember 2018

Noen førjulsinntrykk og opplevelser.


Langs Karl Johans gate i Oslo er det et stort julemarked.
For vel en uke siden skulle min mann og jeg møte venner til en førjuls lunch i byen, og benyttet anledningen til en spasertur gjennom markedet. Masse mennesker og mye å titte på.















Her er noe for enhver smak og interesse. Jeg likte veldig godt disse lyskulene i mange ulike farger og med mange morsomme og vakre motiv.













To elger som pratet sammen på hver side av gangveien. Klart barna syntes det var gøy.













Og det var mange grupper med barnehagebarn og mindre skolebarn.

Her kunne de også gå opp i tårnet, og ikke minst kjøre i det store, fargerike Pariserhjulet.












Men først måtte småguttene, og voksne menn, se på disse flotte, røde bilene. Ja, selv jeg, som ikke er interessert i biler, måtte beundre disse nydelige, gamle modellene.


Det er ikke så ofte vi drar til byen, men når vi gjør det, er vår favorittrestaurant Prima Fila på Fridtjof Nansens Plass, like foran Rådhuset. Det er like nedenfor julemarkedet. Der er det god mat til en overkommelig pris, hyggelig service og ingen musikk! Her går det an å prate med hverandre!

Etter lunsjen gikk vi og så på Harald Sohlbergs maleriutstilling i Nasjonalmuseet.
Men den skal jeg komme tilbake til i romjulen. En stor opplevelse!

Vi var også i Det Norske Teateret og så The Book of Mormon, og den forestillingen kan nok kalles fargesprakende! Veldig morsom, og litt "på kanten", men en stappfull sal sto og klappet etter forestillingen. Og det fortjente de, veldig dyktige skuespillere og dansere.














Nest siste søndag før jul var det konsert med Maria Arredondo og Torstein Sødal på Stovner Senter. Store, fantastiske isskulpturer sto utenfor, laget av den tredobbelte verdensmesteren på dette feltet, Mario Amègèe fra Togo i Afrika, bosatt Frankrike. Og han laget flere de neste dagene. Håper de ikke smelter før jul.


Men ekteparet hadde også med seg to musikere, og som en overraskelse -
to sangere: Martin Halla, som for noen år siden vant konkurransen om å bli den beste i programmet The Voice, og han sang vakkert. Robert Skovly, Marias fetter, som fremdeles studerer sang hos Barratt Due Institute of music i Oslo, sang så tårene spratt. For en stemme! - Han blir nok stor i operaen om noen år! Jeg snakket litt med han, og roste selvsagt sangen.
Dessverre glemte jeg å få navn på musikerne. Fiolinisten hadde et solonummer, og også han var helt fantastisk! For en konsert!

Ekteparet Arredondo og Sødal hadde med seg sin sønn på ett år, født på julaften i 2017. Barnepiken passet han, men det var også fint å sitte på pappas arm innimellom.



Blant alt som oppleves før jul, må jeg ta med bilder fra Treider Fagskole, der jeg foreleste i november. Der var det åpen dag.
Det er alltid hyggelig å se disse flinke og hyggelige elevene igjen, og selvsagt Marit, deres lærer. 
Men det er ikke Marit som står her, men en av elevene som passer "butikken". De solgte ut noe av det utstyret de har benyttet i praktiske oppgaver, og jeg fikk meg en flott lys-lykt til terrassen, og mange små vakre fugler. Pengene skal brukes til studieturen til Milano til våren.

Det er ikke så bra bilder fra Treider denne gangen - jeg glemte nesten å ta bilder, for det var så hyggelig å snakke med elevene. Og når tilbakemeldingene er, at uken med farger var kjempespennende, er det klart jeg blir glad. Therese Sandem i NCS Colour Senter og jeg er et godt team, som utfyller hverandre i kunnskapen om farger, noe elevene satte pris på.

Da er julen snart her. Hva har du opplevd i førjulstiden? Kan du fortelle noe? Hilsen Tove.

lørdag 15. desember 2018

Nobels Fredspris ble utdelt i Oslo Rådhus
mandag 10. desember.           
Og jeg får ikke de to prisvinnerne, og de modige talene deres ut av mitt hode!


Jeg skal ikke skrive mye om tildelingen, men vil gjerne få uttrykke min store beundring for de to personene som delte prisen:
Nadia Murad (25) og Denis Mukwege (63). 
Hun - et offer for IS, slik mange i folkegruppen jesidiene i Irak har blitt, og som etter å ha rømt fra fangenskap, modig har stått opp og fortalt verden om grusom seksualisert vold.
Han - kongolesisk lege, som har startet eget sykehus i Kongo, og som har operert og hjulpet mange tusen kvinner og barn, etter at de er blitt utsatt for grusom vold og seksuelle overgrep.



Som vanlig ble prisene utdelt i Oslo Rådhus, med kongehuset, representanter fra regjering og Storting til stede, i tillegg til Corps Diplomatique og andre prominente gjester. Til sammen over 1 000 innbudte.











Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen holdt en fremragende tale.


Og etter henne var det Nadia Murads tur til å holde sin tale. En utrolig sterk tale, som fikk tårene frem hos både kvinner og menn, både i salen og i de tusen hjem.


Det samme var tilfelle med Denis Mukweges meget modige tale. Det var nok mange statsministere, presidenter og andre styrende, som satte noe i halsen etter det han fortalte og oppfordret til.


Et bitte lite smil kunne observeres på bildet over av Nadia, men det var alt. Det skal mye til å få livsgleden tilbake etter slike opplevelser!


Etter min mening er dette en av de mest fortjente fredspriser - delt på to.
Og her er bevisene på at de begge er tildelt Nobels Fredspris for 2018.


For meg, som tenker farger hele tiden, ble jeg veldig glad da jeg så at Rådhussalen var pyntet med vakre, oransje blomster. Det er jo livsgledens farge, og begge prisvinnerne trenger å opparbeide livsgleden igjen! Nadia hadde også kommentert blomstene.


De bodde på Grand Hotel, og om kvelden var det flere tusen som gikk i fakkeltog til Grand, og vinket til de to, som etterhvert kom ut på balkongen og vinket tilbake.

Jeg vil huske dem begge, det de har opplevd og deres taler veldig lenge! Hilsen Tove.