lørdag 24. februar 2018

Fra farger i de forrige innleggene - 
til hvit snø!


Et av de vakre bjerketrærne utenfor hytta vår på fjellet, hadde hentet frem den kritthvite hermelinspelsen, og pyntet seg til vi skulle komme. Ser nesten ut som et menneske med et lite barn på armen.

Vi var noen dager på hytta i Ringebu, som ligger i Gudbrandsdalen, denne uken. Og det var utrolig vakkert der.
Når hele naturen kler seg i hvitt på denne måten, blir det en egen stemning.
Herlig for en stund - men det er vel ingen som egentlig ønsker at naturen skal beholde den hvite drakten på hele året?












Hvorfor velger da noen helt hvitt interiør? Kanskje har de noe sort og grått i tillegg? Ikke helsemessig bra - er de klar over det?
Nyere forskning har vist at hvitt hjemme, i kontorlandskap og i klasserom er uheldig både for ytelse og konsentrasjon. Som den svenske lys- og fargespesialisten Karl Ryberg sier - øynene leter etter fargesignaler som de kan videresende til hjernen, og når hjernen ikke mottar disse signalene, blir den sløv og sliten. Det er tankevekkende!













Artig å se dyresporene i snøen, men antagelig er det ikke de "store bamsene" du ser over som har gått her. For det ser faktisk nesten ut som store isbjørner. Men nok en gang er det trærne som har maskert seg.
Når vi betrakter den hvite naturen blir det ikke det samme som å betrakte en hvit vegg eller et helt hvitt rom. Den hvite veggen forandrer seg ikke, men det gjør naturen. Solen står i nye posisjoner og skyggene forandrer seg. På bildet over ser deler av snøen nesten blå ut. Med andre ord - hjernen vår får signaler som gjør at den skjerper seg og blir mer observant.


Her ser du hvordan morgensolen bader de hvite trærne i lys, og plutselig virker alt annerledes.


Senere på dagen viser himmelen litt mer av sin vakre blåfarge når solen er på veg ned.

Og neste kveld ser landskapet slik ut når solen går ned.
Nesten ingen skyer - utrolig vakkert!

Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har tatt her på hytta av ulike himler med ulike farger. Det er mange - og jeg blir aldri lei av å følge naturen på denne måten.
Hva så med den hvite veggen? Den er uforanderlig!












Som du ser var det utrolig mye snø på hytta. Til venstre er allerede noe måkt på terrassen, og på taket er også mye måkt, men fremdeles virker det som om det er tonnevis med snø. Den rakk opp til pipa. Tror det var mellom 1,5 og 2 meter snø, litt avhengig av hvordan vinden hadde herjet.
Men legg merke til hvor godt jeg synes i min gule dress og røde lue. 
Tenk hvis den hvite veggen kunne pyntes med malerier eller andre pyntegjenstander i gode, glade farger - ikke grått og sort. Da ville hjernen blitt glad. Og helsen, trivselen og ytelsene til beboerne ville tatt seg opp, selv om de kanskje ikke selv hadde vært klar over at de ikke hadde fungert optimalt!

Det ble også tid til en skitur i det vakre været.
Det er ekstremt flotte løyper her, helt nyoppkjørte.

I bakgrunnen ser du Nårkampen, som er 1103 meter høy.
Jeg elsker dette stedet, og går turer her hele året. 

Hvis du bruker søkerordet Ringebu, tror jeg du vil få opp mange innlegg fra tidligere turer, spesielt sommer og høst.


Kanskje er dette det vakreste bildet? Er ikke helt sikker på hva fjellet heter, men det er lang unna. Jeg er ved enden av min skitur, og står på Bålsetra og tar bildet.
Her er det rosa lyset kommet inn. Og henter du inn en nyanse i det kritthvite når du skal male, enten det er rosa, eggeskall eller en kremvariant, vil veggene ikke bli så harde og kalde.
Har du helt hvite vegger og ønsker å gjøre noe med det, gå til fargehandelen og be om å få se en NCS-vifte. Der er det hele 1950 fargevarianter du kan velge blant, og fargehandleren kan blande akkurat den du ønsker. Og vil du først bare prøve deg med en vegg, er det enkelt å få blandet mer av samme farge dersom du tar vare på NCS-koden.
Lykke til! Hilsen Tove.






søndag 18. februar 2018

Det er enda en god del som ikke vil tro på fargenes betydning.
En av dem har kommentert mye på en Facebookside som heter Byutviklerne og han sier at den forskningen som har blitt gjort er for dårlig, og ikke beviser noe.
Vel - han om det! Håper du leste innlegget mitt fra den 7. februar, og vil lese dette.

Foto hentet fra boken Fargene forteller

Det er faktisk viktig å være klar over at farger er lys med ulike bølgelengder og frekvenser.
Øynene våre omformer energien i lyset til en form for signaler eller nerveimpulser, som videresendes til hjernen vår, som tolker signalene. Hjernen videresender så signalene til blant annet kjertler som styrer mange funksjoner i kroppen. Blant annet vår seksualitet, vårt søvnmønster og forbrenningen.Vi kan ennå ikke, så vidt jeg vet, forklare hvordan vi er i stand til å oppfatte disse bølgene, vi vet bare at de enkelte fargene oppstår gjennom de forskjellige lysfølsomhetskvalitetene. Øyet kan oppfatte forsvinnende små elektromagnetiske signaler med bølgelengder på langt under en tusendels millimeter. Det vil si at vi kan oppfatte frekvenser mellom 0,00072 og 0,00038 millimeter, bølgelengdene for respektive rødt og fiolett lys.
Innenfor dette området finner vi fargene.

Foto hentet fra boken Fargene forteller

Men eksempelvis sommerfugler, kan faktisk også oppfatte ultrafiolett, som ligger utenfor fiolett.

Det er ikke mange som vet at den danske fysikeren og professoren fra Færøyene, Niels Ryberg Finsen (1860-1904), fikk  Nobelprisen i medisin i 2003, for sitt arbeid med bruk av lys og farger ved behandling av visse kroniske sykdommer.

Han utførte grunnleggende undersøkelser om lysstrålenes biologiske og terapeutiske virkninger, og fant at bestråling med ultrafiolett lys eller sollys, kunne hjelpe for tuberkulose.
Han konstruerte derfor spesiellamper med den riktige lysfrekvensen, og i 1896 ble Finsens Medicinske Lysinstitutt opprettet. Senere ble det opprettet Finsen-institutter ved flere sykehus i Norden.
Han oppdaget også blant annet at bestråling med rødt lys kunne fjerne de stygge arrene etter blant annet kopper og vannkopper.

Alt levende påvirkes av lys og farger! Som fargeeksperten Karl Ryberg sier det -
Fargene er det sterkeste signalsystemet i naturen. Dessuten ser vi farger før form!
Han er en slektning av Niels Ryberg Finsen, og driver selv Monocrom-institutet i Stockholm.

Kine Angelo, fargeforskeren som jeg skrev om i det forrige innlegget, sa at når vi omgir oss med mye grått er det ikke bare trivselen vår og atmosfæren som påvirkes. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt. Grått stjeler også lyset vårt.


Blått er febernedsettende, derfor er det
fint å male barnerom blå.
I England ble det ved en tilfeldighet under siste verdenskrig oppdaget at barn med gulsott ble bra ved å ligge under lyset fra blå vinduer. Barn var blitt overført fra et sykehus på grunn av bombing til et herskapshus.
Her var det blått glass i vinduene i det ene rommet der barna ble lagt, og legene oppdaget at dette påvirket de syke barna.
I dag blir barn som er født med gulsott belyst med blått lys, tidligere måtte de bytte blod.

Fargeforskeren og kunstprofessoren, Johannes Itten, oppdaget at hester som ble satt i en blå stall etter et løp, raskt roet seg, mens hester som ble satt i en rød-oransje stall forble urolig. Dessuten forsvant fluene i den blå stallen.

I dag vet vi at personer med ADHD ikke bør utsettes for rødt eller ha røde klær.


De som ønsker flere eksempler på fargenes påvirkning kan lese om fotografen John Ott sine mange observasjoner og oppdagelser da han filmet planter og dyr for Walt Disney. Du kan lese boken hans, Health and Light. Og du finner også mange eksempler i min bok, Fargene forteller.


Det siste eksempelet jeg tar med i dette innlegget,
handler om et av mine barnebarn.
Han var ekstremt opptatt av fargen gul helt fra han var baby. Selv om det store badehåndkleet var fullt av mange farger, var det den gule fargen han alltid pekte på.
Så var det gule klosser, gul LEGO og etterhvert ble det gule brikker han valgte når vi skulle spille ludo.
Dette slo aldri feil helt til han fikk et stort, knall gult rom da han var 4-5 år. Etter bare en to-tre måneder var det grønne ludobrikker han plutselig valgte, både til sin egen og min overraskelse og forundring.
Da ble det slik Goethe hadde hevdet - balanse er viktig! Det hadde da blitt for mye gult, han trengte en annen farge, og han valgte ubevisst grønt!

Så er det bare for meg å si at barn selv må få være med å velge sine farger. Det er slett ikke sikkert at mors preferanser er like OK for barnet. Vi er nemlig ulike, og fargene påvirker oss ulikt! Og nesten alle barn elsker farger.

Så er det bare å håpe at skeptikerne leser innlegget og kommer med kommentarer/spørsmål.
Hilsen fra Tove.









tirsdag 13. februar 2018

OL i Sør-Korea

Det er så flott å se våre idrettsutøvere i nasjonalfargene.


Tredobbelt norsk på pallen i første forsøk!

Husker dere hvordan utøverne var kledd på pallen i Lahti-VM i begynnelsen av mesterskapet?
Det var i sort! Marit Bjørgen sto på pallen kledd i sort!

Da kastet jeg meg over PCen og skrev til Aftenposten, og fikk artikkelen på trykk dagen etter.
Og for en respons det ble. Jeg var på radio og TV, og folk ringte og skrev fra hele Norge.
Alle var enige med meg i at dette var feil fargevalg.
Aftenposten tok saken videre til Lahti, og sjefen for firmaet som hadde produsert dressene.
Og han måtte innrømme at "de var jo litt mørke"
Men kanskje kunne mannen trylle, for ved neste besøk på pallen, hadde utøverne fått på seg jakker i rødt, hvitt og blått! En stor seier for Norge og for meg, som er så opptatt av farger!




Og denne gangen har de truffet blink!
Flott på pallen, og lett å gjenkjenne i løypene.

Foto, Olav Olsen, Aftenposten.

Her har vi Bjørgen og Jacobsen på pallen sammen med svenske Kalla i Lahti.

Kalla vakker, i blått og gult, de svenske fargene - våre i sort - sorgens farge!
Sammenlign med jakkene på det første bildet.

Og vi skal ikke glemme - dette handler også om merkevarebygging. Våre idrettsutøvere er en stor og viktig merkevare for Norge. Og i "branding" er farger helt vesentlig!

Nå er det bare å nyte resten av OL! Hilsen Tove.

PS. De øvrige bildene er av Nordic Focus.

onsdag 7. februar 2018

Begynner endelig betydningen av farger i våre bomiljøer å bli tatt på alvor?
Det er i så fall på høy tid!


"Den fargeveilederen som Byarkitekten i Oslo fikk utarbeidet på 30-tallet, er ikke lenger i bruk".
Det skriver Aftenposten i en artikkel  6. februar 2018. Byantikvar Janne Wilberg er likevel tilhenger av økt fargebruk i byene. Det står videre at "Byantikvaren har i dag en veileder for fargebruk på 1800-tallets murgårder. Den er basert på fargebruken i Kvadraturen og på Grünerløkka.
Bildet over er hentet fra internett, og viser Thv. Meyers gate på Grünerløkka.
Tenk hvis disse bygningene hadde vært grå. Grå gårder og grå afalt - ikke mye hyggelig!

I år etter år har Mette L`orange skrevet om, og etterlyst bruk av farger, i Fargemagasinet, som gis ut av Informasjonskontoret for farge og interiør - IFI.



Og hun kan virkelig mye om farger. Hun er billedkunstner og sivilarkitekt. Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst og designhøgskolen i Bergen.
Hun har også skrevet boken du ser til venstre -
"Farger i arkitekturen".
I Fargemagasinet nr. 6/2017 skrev hun blant annet:
"Flere byer vil nå finne tilbake til sin tapte fargeidentitet og spør ekspertene om hjelp.
Man savner den rike fargekulturen som har måttet vike for minimalisme og mote."

Også den 1. februar hadde Aftenposten en stor artikkel om fargesetting i en ny bydel like utenfor Hamar. Der skriver de følgende: "Internasjonal forskning, blant annet publisert i boken "Cognitive Architecture: Designing for How We Respont to the Built Environment", viser at vi mennesker lar oss påvirke av fargebruken i omgivelsene våre. Ny moderne arkitektur bidrar gjerne til økt puls, mer stress og innadvendthet, mens bygninger med farger har motsatt effekt". Boken er skrevet av Ann Sussman og Justin B. Hollander, og du kan lese mer om dem på nettet.

Arkitekturpsykolog, Eirik Glambek Bøe, er enig i dette, og sier til Aftenposten at "det er gjort mye forskning innen miljøpsykologien som dokumenterer fysiologiske og psykologiske effekter av de visuelle omgivelsene vi omgir oss med. I et naturlig landskap senkes hvilepulsen, og blodtrykket går ned. Samtidig øker de kognitive ferdighetene, vi blir bedre rustet til å løse kompliserte oppgaver." Han sier også blant annet at "Sett fra en biologisk side er det lite som tyder på at vi mennesker trives i grå, svarte og hvite miljøer". Det kan jeg uten videre underskrive på!

At farger har en sterk påvirkning på oss, har jeg holdt kurs og foredrag om i snart 25 år. Jeg har også forelest på flere skoler, og jeg gjør det fremdeles. Jeg har også skrevet boken "Fargene forteller Om fargenes betydning - symbolsk, psykologisk og estetisk", som utkom i 2006.
Den er nå publisert i 4. opplag. Fargepsykologi er noe fremdeles mange fnyser av, og hevdet at det er useriøst. Hvorfor? Er det fordi det er så mange innfallsvinkler til fargenes spennende verden, og at det kan være et stort og vanskelig tema? Nå ser vi at mye forskning er gjort.
Hvorfor har ikke arkitekter i Norge lært mer om dette når farger er så viktig for oss?

Men nå må vi ikke på nytt gjøre feil - gå fra et nesten fargeløst grått, hvitt, sort og glass miljø både ute og inne - til for mye farger. Den feilen har vi gjort før.
Som Goethe sa - "Det er like galt med for mye sterke farger, som fravær av farger!"

I Aftenpostens artikkel fra 6. februar, som jeg viser til over, forteller fargeforsker Kine Angelo, at Trondheim kommune i april vil lansere en egen palett med fargekoder, til bruk for byens befolkning.
Angelo er universitetslektor ved institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU, og har på oppdrag for kommunen, utarbeidet denne veilederen.
Hun sier at det er viktig å spille på lag med eksisterende bebyggelse når man skal male eller sette opp nye hus, og denne veilederen kan hjelpe folk med fargevalg, ettersom den gir eksempler på farger som allerede er benyttet i Trondheim. Benytter man en helt annen palett, kan eldre bygg se skitne og shabby ut, mens nye bygg kan bli grelle eller unødvendig blasse, uten tilhørighet til resten.

Jeg har tidligere skrevet blogginnlegg om dette, og vist eksempler bl.a. fra Åsgårdstrand.












Jeg har også vist disse bildene av nye hus i Ringebu i Gudbrandsdalen. Hvorfor har de valgt grått i denne fine, lille "landsbyen"?

Kine Angelo ble også intervjuet av NRK Trøndelag i august 2016 i forbindelse med at husene i en hel vei på Ranheim i Trondheim var malt grå. Overskriften var "Norge i koks, kalk og grått".
Husene i denne veien ligger tett i tett, grått mot grått - mørke grå vegger og lyse grå verandaer på rekke og rad. Dessverre har jeg ikke bilder herfra, men du kan finne artikkelen på nettet med bilder.
"Nabolaget er et klassisk eksempel på hvordan norske nabolag ser ut for tiden. Da jeg kom hit første gang, var det akkurat som om sola forsvant bak skyene", sa Angelo. Hun har reist land og strand rundt og har registrert at flere og flere grå hus dukker opp over hele landet.

"Et helt nabolag med grå hus gjør ikke bare noe med trivselen og atmosfæren, det gjør noe med synet vårt. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt, og at vi oppfatter lite lys. Det er spesielt at vi som har såpass mange gråværsdager nærmest ødelegger solskinnsdagene med grå hus tett i tett", sier hun.
Grå hus startet som en trend for 15 år siden, men trender pleier å forandre seg, forsvinne, men denne trenden ser ut til å vare. Fenomenet med grå hus er blitt noe mer enn bare en trend, mener hun.
Hun sier også at et av de største problemene er at fargehandlere direkte anbefaler gråtoner. Bransjen forsvarer seg med at det er det folk vil ha, men etter det Kine Angelo erfarer, er det først og fremst gråtoner som legges frem for kundene. Ettersom det er altfor lite kunnskap om farger rundt om i landet, har hun forståelse for det. Men også blant fagfolk kan farger oppfattes som skummelt, mens grått er nøkternt og trygt.
Det synes jeg er skummelt!

Det er nok en dame som i år etter år, har skrevet om farger og gitt sterkt uttrykk for at hun ønsker fargene tilbake, både i interiør og eksteriør.
Det er Bjørg Owren, ansvarlig redaktør for Fargemagasinet fra IFI.

Da jeg skulle ha kurs før jul for et stort malerfirma, som også har en stor fargehandel, gikk jeg gjennom alle mine utgaver av Fargemagasinet fra mange år tilbake. Bjørg Owren hadde skrevet om, og etterlyst farger i nesten alle. Og takk for det.

Hvis du vil lære mer om farger kan du gå på kurs, eller selv ha et kurs i din bedrift. Jeg kommer gjerne.

NCS - Norwegian Colour Senter i Oslo, arrangerer mange kurs om farger med ulike innfallsvinkler til fargenes verden, og med flere kursholdere. Jeg er en av dem. 
Gå inn på linken under og les mer.

Men ikke glem Goethes kloke ord: "Det er like galt med for mye sterke farger, som fravær av farger!"










Husk at naboene ser mer av ditt hus enn du gjør selv!
Og slike farger kan det være vanskelig å forholde seg til! 
Hilsen Tove.

fredag 2. februar 2018

Den nederlandske arkitekten Aat Vos
var arkitekten bak Nye Deichman Stovner.
Se tidligere innlegg.
Foto hentet på Internett.
Jeg skrev i det innlegget at jeg ville komme tilbake og fortelle om en av hans bøker -
"How to create a relevant Public space". Du ser den over. Den ser kanskje liten ut på bildet, men det er en stor og tykk bok med mange flotte illustrasjoner.

Foto: b-u-b.de
Da jeg snakket med Aat Vos på åpningen av biblioteket på Stovner, måtte vi kommunisere på engelsk. Han viste da til at biblioteket skulle være "a third place", og jeg forsto da ikke helt hva han mente med det.
Nå ser jeg i boken at den benevnelsen ble lansert av Ray Oldenburg i boken
"The Greate Good Place", som ble publisert allerede i 1989.
Og betydningen er at a third place er, at det skal være et sted du kan gå og føle deg trygg og velkommen, i tillegg til hjemmet ditt og arbeidsplassen din. Er du barn eller ungdom, så blir det vel kanskje etter hjemmet ditt og skolen?
Å få adgang til og oppholde seg  på et slikt sted skal ikke koste noe - det skal være et sted for alle.
Derfor er tanken at et bibliotek skal være mye mer enn et sted du kan låne bøker.

Fot: lyskultur.no
Foto: utrop.no











Som et eksempel viser jeg bilder fra biblioteket for barn på Tøyen - Biblo Tøyen.
Det er laget for barn mellom 10 og 15 år, og voksne har "ikke adgang". Og Aat Vos er arkitekten også her. Og han har også vært med på å trylle med mange andre bibliotek, blant annet i Nederland.
Men a third place kan være mye annet også - for eksempel en markedshall, omgivelsene på en flyplass eller en jernbanestasjon, som i Rotterdam. Da blir det slett ikke kjedelig å vente hverken  på tog eller fly!
Men det kan være mange andre steder. Ta en titt i boken - det er spennende!

Foto: Tove
Aat Vos var en svært hyggelig mann å snakke med. Han fortalte at bibliotek kanskje er det best egnede stede for a third place. Det er et sted som rommer kunnskap, og et sted hvor vi kan lære. Det er åpent for alle, og koster ingen ting å benytte.
Her kan alle lese aviser, bøker og bruke datamaskiner. Her skal det være foredrag, lesesirkler og grupper for læring - for eksempel språkopplæring. Hit kan du komme for å være sammen med andre, du kan arbeide med ditt, eller bare sitte i ro for deg selv.


Foto hentet på Internett.

Aat Vos har arbeidet sammen med mange i flere land, og han har mottatt mange priser.

Boken som jeg presenterte først i innlegget inneholder intervjuer med flere som har laget ulike typer third places. Det er mange flotte, fargerike bilder, og Aat Vos har skrevet en lang introduksjon. En herlig bok, som du bør ta en titt på - ikke bare på grunn av interiørene, men også på grunn av den kloke filosofien.
Ingen skal ekskluderes på a third place. Uansett om du er rik eller fattig, uansett hudfarge og hvor du kommer fra - om du er gammel eller ung. Hvis du følger spillereglene - skal du være velkommen!
Hilsen Tove