Nord-Kypros

En liten titt i hyggelige boder og forretninger.

Vi måtte fordøye litt av all den historiske lærdommen vi fikk på vår "studiereise". Da var det deilig å ta en titt på hva lokalbefolkningen kunne tilby av både spiselige og ikke spiselige saker og ting.

Her er krydder, nøtter, godterier og en mengde andre ting.
Vanskelig å vite hva alt er. Men kjempegøy å titte, og smake.


I en liten forretning fant vi virkelig vakre tekstiler.
Nydelige tepper, putetrekk, løpere og vesker, satt sammen av firkantede stoffbiter i vakre, godt avstemte farger og mønstre. Nydelig stoff.













Jeg kjøpte selv to vakre putetrekk til sofaen. Er veldig fornøyd.

Fine sommervesker i glade farger. Ikke glem at farger gjør oss glade!

Jeg la i november/desember ut innlegg med bilder av den flotte keramikken vi finner her. Gå tilbake og ta en titt!
Derfor tar jeg bare med dette bildet nå, for å minne deg på det.

Men på veien ut av festningen i Kyrenia, var det et keramikkverksted og en forretning hvor de hadde en annen type keramikk.

Ikke på langt nær så fargerik, men meget vakker, med historiske mønstre.

Det var deilig med en rusletur tilbake til bussen, og vår usedvanlig hyggelige sjåfør. Han var bare blid, og ordnet så det alltid var nok vannflasker i bussen. Var alltid presis og ventet på oss da vi kom. Han var helt unik! Flink var han også til å kjøre.















På vår lille tur nedover til bussen, tittet vi inn i sjarmerende sidegater, og småbutikker var det over alt.  


En vakker gul blomst lå brukket på fortauet, og den fikk sjåføren, og han satte den i bussen.
                                                                                                                  

Utenfor en uterestaurant fant jeg denne gamle knall-oransje scooteren. Klart jeg måtte ta et bilde av den. Et virkelig blikkfang! Og eieren var sikkert mannen med langt år, som du ser i bakgrunnen. De passet godt sammen!

På plassen der bussene ventet, var det noen store, flotte trær.
Og jeg ble fortalt (håper jeg ikke har misforstått), at uansett årstid, ville det alltid være blomster på disse trærne. Hva treet heter vet jeg ikke, men jeg måtte jo se om dette stemte. Men i første omgang fant jeg ingen blomster. 

Men den som leter hun finner! Og den vakre blomsten under vokste på dette treet. La det være min hilsen til deg. Men mer kommer. Innleggene fra Nord-Kypros og Tyrkia blir en lang føljetong. Hilsen Tove.

Vi er fremdeles i Kyrenia på Nord Kypros.

Håper du vil være med videre fra St. Hilarion-borgen - for jeg har mer spennende å vise deg!

Nå har vi kjørt ned fra fjellet og til sjøen.

Bildet er hentet fra Wikipedia.

På østsiden av den gamle havnen i Kyrenia, ligger Kyrenia Castle, som du ser på bildet over.

Vi var ikke ute på sjøen for å se innover på festningen, derfor måtte jeg hente bildet over på nettet. De øvrige bildene har jeg selv tatt.

Dette bildet viser gamlebyen, i Kyrenia - en av de mest attraktive byene på nordkysten av Kypros. Den er utrolig vakker!

Jeg står oppe på den imponerende festningen, som du ser fra sjøsiden på det første bildet, og fotograferer.

Jeg har tatt med et bilde av de to flaggene vi så over alt.
Det røde er det tyrkiske flagget, det hvite er flagget til Nord-Kypros. Men ettersom Nord-Kypros ikke er internasjonalt anerkjent som egen stat, er heller ikke flagget anerkjent. Men de bruker det her på øya.

Kyrenia Castle er et veldig stort festningsanlegg, som du forhåpentligvis får et lite inntrykk av på bildene. Det er bygget av venetianerne i det 1600-århundre, men innenfor murene finner vi også et kapell som antagelig ble bygget allerede i det 12. århundre.

Vitenskapelige undersøkelser hevder at det egentlig var byzantinerne som bygget festningen allerede på 700-tallet for å verne seg mot araberne. Den første historiske referanse til borgen skal være fra 1191, da Kong Richard Løvehjerte av England tok makten på sin vei for å delta i det Tredje Korstoget.

Inne i borgen er det museum. Og den mest kjente museumsgjenstanden er et gammelt skipsvrak, et gresk handelsskip fra det 4. århundre før Kr. Det skal   være et av de eldste skipsvrakene med varer, som noen gang er funnet. En gresk-kypriotisk dykker oppdaget det i 1965. Skipet er hele 14 meter langt. Du kan lese mer på nettet!

Da jeg gikk på skolen var gammel historie et av mine yndlingsfag, derfor synes jeg dette er spennende å få vite noe om. Når gale menn ødelegger gammel kultur, blir jeg både rasende og fryktelig lei meg. Dette må vi ta vare på, slik det er gjort her.

På yttersiden av borgen finner jeg disse to motivene. Vaktmenn som sitter ved siden av en vakker, knallblå sofa. Og treet med de røde blomstene, som har vokst opp i sprekken ved muren, og har klort seg fast.

Men vår guide kan så mye som han vil vise oss, så det er vanskelig å få med seg alt. Derfor må jeg ta deg med videre til neste historiske sted.

Foto hentet på nettet.

Det er til Belapais hvor vi besøkte klosteret Bellapais abbedi.
Klosteret ligger ca. 5 km fra Kyrenia, og er restene av et kloster bygget i det 13. århundre. Det inneholder både en kirke og et kloster. I dag er det et museum.




















Som du ser har jeg også hentet et av bildene herfra på nettet, slik at du kan få et bedre inntrykk av stedet. De andre er mine egne. Du finner mange flere bilder og opplysninger på nettet hvis du er interessert i å få vite mer.

Denne symbolikken fant jeg over en dør. Jeg gjorde guiden oppmerksom på at løven til høyre lignet veldig på den som er i vårt eget riksvåpen - Den norske løve.

Dette synes jeg var så spennende, at jeg måtte slå det opp. På sidene www.regjeringen.no, fant jeg følgende tekst. 

Det norske riksvåpen er blant de eldste i Europa. Som de fleste slike våpen var også det norske opprinnelig et personlig kongevåpen. Våpenmerker ble først tatt i bruk på 1100-tallet på ridderrustninger for å kunne skjelne venn fra fiende. I høymiddelalderen ble de også benyttet i segl på dokumenter og det er som våpensegl de tidligste varianter av det norske riksvåpen er bevart. Også de viktigste norske høvdingeættene hadde da etterhvert fått sine slektsvåpen. Dette gjaldt også kongeætten, som brukte en oppreist løve som Eirik Magnusson i 1280 eller straks etter utstyrte med Olav den helliges martyrøks. Dette har siden vært den norske konges merke og samtidig Norges riksvåpen.

Hvis dette ble tatt i bruk på 1100-tallet i Norge, hvordan kunne det dukke opp her?

Hvis noen av leserne, som kanskje er inne på bloggen for første gang, lurer på hva turbeskrivelsene mine har med farger å gjøre, vil jeg si følgende: Farger er i alle ting. Den vakre blå himmelen, solen som stråler ned.Vakre farger i murer og treverk, på trær og blomster.
Kos deg med bildene - og i neste innlegg skal jeg gi deg mer farger.
Hilsen fra Tove.