9. innlegg fra vår tur Oslo - Vesterålen og tilbake

via Andøya, Senja og Sverige.
Dette innlegget er fra 20. - 21. juni 2019.

Har lyst til å nevne at vi har sett på Arctic Race sykkelløp i helgen, og mye av strekningen de kjørte, er steder jeg har vist dere i blogginnleggene. Lørdag startet de i Sortland - "Den blå byen" som jeg viste i forrige innlegg, og de kjørte helt til Myre der vi var. Kjempegøy å se det igjen.

Her er en tunnel, men på veien oppover til Vesterålen, jeg husker ikke hvor, var en lang veistrekning der det var utrolig mange tunneler. Ikke brede, lyse og fine, men smale og mørke. Jeg er glad det var mannen min som kjørte. Jeg ville ikke likt å kjøre der.

Hvor er vi nå, mon tro? Du kan jo gjette!









Her fikk du svaret - vi er i Andenes.

Jeg tok bildene over, mens vi ventet på å ta ferja over Andfjorden til Gryllefjord på Senja. 

Og her er Gryllefjiord. Ikke store plassen, men du verden så flott det ligger til.

Videre - vet ikke helt hvor dette er, men det er et sted mellom Gryllefjord og Silsand.
Et vakkert hotell, men det var for tidlig for oss å overnatte her. Vi måtte kjøre litt videre.

Her er det vakkert! Vet ikke hvor det er, men vi stoppet for å ta en matbit som vi hadde med oss, og for å nyte dette eventyret. Og for et vær! Det er ikke så mange mil herfra til Finnsnes.

Jeg tror at dette lille vannet er i Finnsnes. Det er faktisk en barnepark her, og det var laget så flott så jeg måtte ta bilder. Her hadde barna det fint, med naturen rundt seg.

Da  er vi kommet til Bardufoss, og vi tar inn på Bardu Hotell for middag og overnatting.

Neste morgen tok vi en liten tur for å se på omgivelsene. Og selvsagt var det også her en kirke, men den var stengt.

Men ved siden av kirkegården var det laget et minnested over to ungdommer på 18 og 23 år. Her sto en vakker minnesten med dikt av Lars Saabye Christensen. Kan dette ha med Utøya å gjøre?

Vi måtte også ta en titt på Setermoen militærleir, for der avtjente min mann sin verneplikt for en mannsalder siden. 

Han hadde lyst til å se leiren, men da han ringte på denne porten, var det ikke svar. Men vi fikk lov til å komme inn fra hovedinngangen for å se oss rundt, og mange minner dukket opp hos min mann, selv om mye var forandret siden den gang.

Dette var 9. innlegg. Mange følger fremdeles med på turen, så jeg bare fortsetter. For jeg synes at det å vise frem det vakre landet vårt er viktig. Og selvsagt håper jeg du blir med.

Noen spør kanskje hvorfor jeg ikke skriver mer om farger, ettersom bloggens hovedtema er farger. Da sier jeg bare - se på bildene og nyt naturens farger! Naturen er den fineste læremester!

Hilsen Tove.