10. innlegg av vår tur Oslo - Vesterålen i juni 2019.

Tilbake via Andøya - Senja - Bardufoss og Sverige.

Den 21. juni reiser vi fra Bardufoss og videre til Kiruna i Sverige.

Bare noen minutters kjøring fra Bardufoss ligger Bardu Bygdetun i Salangsdalen.

Hit kom døler fra Tynset og Gudbrandsdalen, med byggeskikk, språk, mattradisjoner og annet arvegods for vel 200 år siden, står det å lese i Reiseguiden 2019 for Nord-Norge.

Flott at det er tatt vare på, men nå er det ikke lenge før den store låven faller sammen. Se bildet til høyre over. Klart det koster, men her må de ansvarlige kjenne sin besøkelsestid. Vi må ta vare på kulturen vår. Det er kjempeviktig!

En halv times kjøring fra Bardufoss ligger Polar Park. Verdens nordligste dyrepark. Der er store naturområder, som er inndelt for å huse ulike store, ville dyr. Klart vi måtte stoppe her. Et stort, flott senter, med kafè og butikk møtte oss, og bak flott natur. Kartet oppe til høyre viser ulike felt hvor vi kan finne ulike ville dyr hvis vi er heldige. Men områdene er store.










Jeg ønsket mest å se bjørn, og det ønsket ble oppfylt. Jeg har vært opptatt av bjørn siden jeg var liten, og lærte sangen "Mors lille Ole i skogen gikk". Og jeg fikk en fin utskåret tre-bjørn, som jeg har fremdeles.

Jeg fikk se bjørn, tre stykker. Men jeg er enig med mitt barnebarn, ikke hyggelig å se disse dyrene bak nettinggjerde. Men jeg må tillegge at dyrene hadde det fint her med store områder de kunne bevege seg i. Men de er vel nysgjerrige når de sitter her ved gjerdet.

Dessverre fikk vi ikke sett gaupe og ulv, de hadde gjemt seg.













Som du ser, er dette et vilt og vakkert landskap. Og det var ikke slik at dyrene var i små bur - tvert imot!

Vi hadde vært bortskjemte med finvær, men nå hadde det begynt å regne, og det fortsatt det med resten av dagen.

Vi avsluttet derfor besøket med en kopp kaffe og litt å bite i inne i den fine kafeen. Og selvsagt måtte jeg kjøpe et bjørnekrus!









Det var bare å kjøre videre i regnværet, og det ble ikke bedre, snarere verre. Men vi hadde ikke lov å klage over en regnværsdag!

Her er vi i Kiruna, hvor vi overnattet på Camp Ripan. Og du ser hovedhuset og resepsjonen på bildet over - det vil si - det er ikke enkelt å se det fine bygget i det voldsomme regnværet. Men her leide vi en kjempeflott campinghytte. Men vi spiste i den fine, nye restauranten innenfor resepsjonen.

Og her inne er alt nytt og flott. Fine farger, som ønsker oss velkommen. Deilig etter regnværet.

Neste morgen bar det videre, men her i Nord-Sverige er det ikke så mye å se på. Det vil si - her var det utrolig mange store kraftverk. Så hvorfor tok vi da denne veien tilbake, og ikke gjennom Norge? Fordi vi ville ta en annen vei enn den vi hadde tatt oppover.

Men selv om vi var klar over på forhånd at det var lite å se her, forundret det oss begge hvor øde det var i forhold til nord i Norge. Nesten ikke gårder eller hytter, og svært få hus.

Hvor skulle vi overnatte denne natten, etter en regnfull dag? Men som du ser, så begynte det å lette litt. Derfor skal jeg overraske deg med et vakkert sted i neste innlegg - Dorotea.

Hilsen. Tove.

9. innlegg fra vår tur Oslo - Vesterålen og tilbake

via Andøya, Senja og Sverige.
Dette innlegget er fra 20. - 21. juni 2019.

Har lyst til å nevne at vi har sett på Arctic Race sykkelløp i helgen, og mye av strekningen de kjørte, er steder jeg har vist dere i blogginnleggene. Lørdag startet de i Sortland - "Den blå byen" som jeg viste i forrige innlegg, og de kjørte helt til Myre der vi var. Kjempegøy å se det igjen.

Her er en tunnel, men på veien oppover til Vesterålen, jeg husker ikke hvor, var en lang veistrekning der det var utrolig mange tunneler. Ikke brede, lyse og fine, men smale og mørke. Jeg er glad det var mannen min som kjørte. Jeg ville ikke likt å kjøre der.

Hvor er vi nå, mon tro? Du kan jo gjette!









Her fikk du svaret - vi er i Andenes.

Jeg tok bildene over, mens vi ventet på å ta ferja over Andfjorden til Gryllefjord på Senja. 

Og her er Gryllefjiord. Ikke store plassen, men du verden så flott det ligger til.

Videre - vet ikke helt hvor dette er, men det er et sted mellom Gryllefjord og Silsand.
Et vakkert hotell, men det var for tidlig for oss å overnatte her. Vi måtte kjøre litt videre.

Her er det vakkert! Vet ikke hvor det er, men vi stoppet for å ta en matbit som vi hadde med oss, og for å nyte dette eventyret. Og for et vær! Det er ikke så mange mil herfra til Finnsnes.

Jeg tror at dette lille vannet er i Finnsnes. Det er faktisk en barnepark her, og det var laget så flott så jeg måtte ta bilder. Her hadde barna det fint, med naturen rundt seg.

Da  er vi kommet til Bardufoss, og vi tar inn på Bardu Hotell for middag og overnatting.

Neste morgen tok vi en liten tur for å se på omgivelsene. Og selvsagt var det også her en kirke, men den var stengt.

Men ved siden av kirkegården var det laget et minnested over to ungdommer på 18 og 23 år. Her sto en vakker minnesten med dikt av Lars Saabye Christensen. Kan dette ha med Utøya å gjøre?

Vi måtte også ta en titt på Setermoen militærleir, for der avtjente min mann sin verneplikt for en mannsalder siden. 

Han hadde lyst til å se leiren, men da han ringte på denne porten, var det ikke svar. Men vi fikk lov til å komme inn fra hovedinngangen for å se oss rundt, og mange minner dukket opp hos min mann, selv om mye var forandret siden den gang.

Dette var 9. innlegg. Mange følger fremdeles med på turen, så jeg bare fortsetter. For jeg synes at det å vise frem det vakre landet vårt er viktig. Og selvsagt håper jeg du blir med.

Noen spør kanskje hvorfor jeg ikke skriver mer om farger, ettersom bloggens hovedtema er farger. Da sier jeg bare - se på bildene og nyt naturens farger! Naturen er den fineste læremester!

Hilsen Tove.