Sherpaer fra Nepal har laget en fantastisk tursti ved Liahytta. Den heter Liabratten.

Vet du ikke hvor Liahytta er? Den ligger rett oppe i skogen på Stovner.

Disse fire sherpaene fra Nepal har i høst bygget en utrolig sti fra Liahytta og opp til toppen.

Da vi flyttet til Stovner i 1965 var det to skibakker her - en ganske stor, og en liten.

De ble etterhvert revet, men den store var faktisk treningsbakke før OL i Oslo i 1952.

Dette er i skogen ca. 15 minutters gange fra der vi bor. Vi er heldige som har skogen så nær.

Og rett bak hytta ligger både lysløype og alpinbakke med skiheis.
Det er idrettslaget Høybråten og Stovner IL som eier den store, flotte tømmerhytta - Liastua. Den driftes av Seniorgutta.
Like ved stua går også den historiske Oldtidsveien, som ble brukt til å frakte varer og folk fra Oslo til Trondheim, og som også ble brukt av pilegrimer. Jeg har skrevet om Pilegrimsleden tidligere.

Det var vel i slutten av august at de begynte å lage stien, tror jeg. På bildet her er mesteparten gjort. Helikopter hadde fraktet de kjempestore steinene fra Telemark, og lagt dem et stykke oppe i bakken og på toppen. Så var det bare å starte jobben!

Hvordan de klarte å rikke på disse steinene forstår jeg ikke. De er ikke akkurat store disse sherpaene - men for noen krefter!

Her ser du hvordan steinene er droppet av helikopter på toppen. Hyssing ligger klar på steinene for å kunne trekke dem.

På bildet til venstre, ser du at de har begynt å fordele dem nedover der stien skal gå.

Det er ikke akkurat småstein dette her!

Nå begynner stien å ta form og bli ferdig på en del strekninger. 

En dag jeg kom opp, hadde de tent bål for å reparere redskapen sin. 
Sammen med dem står Arne Fagerlie fra idrettslaget Høybråten og Stovner IL, som har hatt kontakten med dem hele tiden. 

Her ser du at stien virkelig er blitt helt super. Det er flere enn meg som tar bilder.

Og bildet til venstre viser et steinplatå, som det i etterkant ble satt et bord og en benk på. Se bilde nr. 2.

En dag jeg gikk oppover Liabratten, fikk jeg se at tre av de fire som pleide å være der, holdt på å legge de siste steinene helt øverst. Dette var toppen av skibakken. Du kan se at de har latt noen små elementer fra bakken stå igjen som et minne. Ta en titt på den kjempestore steinen, og se hvordan de får lirket den på plass. Helt utrolig, med bare spettet som hjelpemiddel!
En av sherpaene kan bære 300 kg på ryggen med bærerem.

Og når du kommer opp er det ikke mange metrene igjen til "Gubbero".

Den er bygget av Seniorgutta i Høybråten. Et annet sted, ikke langt unna har de bygget "Kjerringfred".

Og her er noe av utsikten. Helt fantastisk!

Og det er utrolig mange som nå besøker Liastua og går opp Liabratten. Alle er mektig imponerte.

En stor takk til de fire sherpaene som her blir presentert fra scenen, som ble satt opp for et arrangement tidligere i høst.

Mange sherpaer har de siste årene arbeidet ulike steder i Norge. Jeg vet at bror til den ene her, samtidig holdt på i Mo i Rana.

Steinen som er kommet opp ser kanskje litt ut som en gravstøtte, men jeg håper det kommer skrift etterhvert med årstall og hvem som har laget dette mesterverket! Hilsen Tove.

Stovner før og nå.

Les forrige innlegg før du leser dette.

I det forrige innlegget skrev jeg at Øvre Fossum Gård var større og "finere" enn Fossumberget.

Her ser dere gården slik den står i dag, fem minutter fra vårt hus.

Her er den gamle låven og et nytt stabbur. Det gamle var forfalt.

På gården i dag er det bygget en kjempestor
"låve" for Stovner Ridesenter. I virkeligheten er den et ridehus med ridebane og staller for hestene.
Alt ligger like ved Stovner Senter.
Og til venstre for ridesenteret, går hestene, slik jeg viste i forrige innlegg.




Nesten vegg i vegg med låven, ligger Stovner Videregående skole. Jeg vil tro at mange som leser dette innlegget kanskje vil bli litt forundret over at Stovner ser mer ut som et sted på landet, enn en drabantby i Oslo. Og på mange måter er det slik. Grunnen er selvsagt skogen, store friområder, og god plass mellom bebyggelsen.


Ut fra det forrige innlegget, vet dere nå at vi har Stovnertårnet rett bak oss. Og rett bak tårnet, er skogen, og der er lysløypa.





Går du rett frem her et lite stykke, og tar av til venstre (skiløypa går ikke der, men det er en sommersti), da kommer du til Pilegrimsleden eller Oldtidsveien. Den gamle veien jeg fortalte om i forrige innlegg, som var veien fra Oslo til Trondheim i gamle dager. Mange her kaller den smale kløften for "Kongedal'n", for det er faktisk en smal kløft, ikke en vei. Og det kan illustreres med følgende:
Det var ett klokketårn på toppen (ca. 300 moh), og ett nede. Når en hest med kløv skulle oppover, måtte de ringe i klokken nede, slik at ikke en annen begynte å gå nedover før den andre var kommet seg vel opp til toppen, og motsatt. Det er nemlig ikke så bredt at to hester kan passere hverandre.

Disse klokkene var borte, men for noen år siden ble klokketårn og nye klokker satt på plass igjen både oppe og nede. (Bildene har jeg tatt på høsten, ikke nå.)

Hvis du nå går tilbake og ser bildet fra lysløypa, og går i motsatt retning, med andre ord bakover, kommer du til Liastua.

Den har betydd mye for barn og ungdom så lenge vi har bodd her, fra 1964.
Det ble alltid kjørt løyper her i skogen, og våre to sønner og deres kamerater var medlemmer av Stovnerkameratene, som idrettslaget het. Det ble mange skirenn her.
 
I dag er laget slått sammen med et annet, og heter Høybråten/Stovner Idrettslag.  
Jeg tror det er dem som nå driver Liastua.
Da vi flyttet hit var det også to hoppbakker her oppe, men de er revet.


Da jeg gikk en tur opp dit i forrige uke, var det ski- og akedag for Stovner skole. Det var mange ivrige barn jeg tok en prat med, og hjalp med å få bort kladder under skiene, for da kom mildværet.

Lysløypa går bak Liastua, og fra den har vi også en liten slalombakke for barn og ungdom.

Til venstre ser du den fra toppen, og på bildet til høyre ser du den fra bunnen. Bakken brukes flittig i helger og på kvelder, og foreldre og andre frivillige tar sin tørn med å holde bakken og skiheisen åpen. 

Og da er vi nede igjen, på turveien der vi startet.
Og like ved siden av bakken, ligger den nye, flotte Tokerud skole, som er ca. 1 1/2 år gammel. Tokerudnavnet, stammer fra Tokerud Gård, som ligger litt nord for Stovner.

Og følger vi turveien tilbake, kommer vi forbi en stor fotballbane som blir mye brukt. Nå var den ikke måkt, da det var kommet veldig mye ny snø. Du ser litt av bebyggelsen til høyre, med Stovner Senter i bakgrunnen, og til venstre - i ytterkant av bildet, ser du litt av Stovnertårnet.

Håper du har fulgt meg på denne omvisningen, og sett hvor fint vi har det her på Stovner, som ligger nord for selve Oslo by.

La dette også være mitt bidrag til Bloggers Sunday Walk, da vi har gått deler av turen også i dag.

Hilsen fra Tove.