Vi er fortsatt på turens første dag - og er i Valldal.

Se forrige innlegg, som startet med vår fire dagers biltur.

Dette er Gudbrandsjuvet. Virkelig imponerende.

 

Helt fantastisk å stå og se ned på det frådende vannet. En stor naturopplevelse!

Og vi forstår at det er flere enn oss som synes det, for her er det satt opp "veier" som må benyttes når det er mange turister her, og her er det virkelig plass til mange. Men vi var så heldige å være nesten alene, og det samme gjaldt på veiene. Coronaen har ødelagt for turismen så langt, men når skolene er slutt, og de fleste corona-restriksjonene er borte, blir det nok masser av turister her. Det anbefales!

Men så var det snart tid for å finne et sted å spise og sove. Men det var ikke så enkelt som vi kanskje hadde trodd. Men så kom vi til dette flotte huset, og på skiltet sto det Jordbærstova.

Det var åpent, og så riktig koselig ut, og vi gikk inn og spurte både om rom for natten og middag.

 

Og hyggelige folk møtte oss og sa at jo - vi kunne få begge deler.

Det hadde ikke vært noen andre og spurt om rom før oss den dagen, så vi kunne få et helt hus for oss selv. Og middag kunne vi få servert i hovedhuset kl. 18.00. Og vi ble anbefalt lammegryte.

Også her hadde Coronaen hatt store konsekvenser, for de pleide å ha fullt hus.

Og her ser dere huset vi fikk disponere. Huset har stor spisestue, hyggelig salong med stor TV, flott kjøkken og toalett i første, tre soverom (vi disponerte ett), og stort bad i annen etasje. Og som dere ser - en stor deilig balkong. Og alt var gullende rent, ikke et støvkorn eller rusk noe sted! Et deilig sted å komme til etter en lang dag med mange inntrykk.

Jeg skriver litt mye om dette stedet, for det kan vi virkelig  anbefale. Og en deilig frokost i hovedhuset var inkludert. Alt var så delikat, og menneskene så hyggelige, og enda har jeg ikke nevnt middagen.

Den deiligste lammegryte du kan tenke deg - ja virkelig en festmiddag!

Og la meg bare til slutt be deg se på den flotte steinmuren de har bygget. Jeg tror den ble bygget etter at de i 1979 hadde fått ødelagt gården med butikk, fjøs, bolighus, og campingplass, med ti hytter og sanitæranlegg, av et kjempestort snøras. For en tragedie.

Se mer på www.jordbarstova.no, eller send e-post til: post@jordbarstova.no.

Neste morgen takket vi for oss etter deilig frokost, og takknemlige la vi ut på neste etappe i det vakre landskapet. Og sannelig var det en liten sprekk i skydekket som viste blå himmel.

Og det er helt naturlig at overnattingsstedet vårt heter Jordbærstova, for her er det store jordbæråkre på begge sider av veien.

Og sannelig er det her i Valldal også en vakker kirke - Sylte kirke. Jeg elsker slike vakre kirker.

Siste bilde i dette innlegget er fra ferjeleiet over til Eidsdal. Og som du ser tar ikke turen mer enn seks minutter. Og det er ikke mindre vakkert der. Så jeg håper at du vil følge med videre på turen i neste innlegg. Hilsen Tove.

 

En fire dagers biltur i vårt vakre land.

Jeg kommer tilbake med flere blomsterbilder siden - for nå blir det mest norsk natur.

Vi reiste opp til hytta vår i Gudbrandsdalen for 14 dager siden. Vi ble i noen dager, men sa så farvel til Nøtteliten og fuglene utenfor, for å ta en biltur. Min mann er flink til å studere kart, og hadde lagt opp en flott fire dagers tur. Vi hadde ikke bestilt overnatting, så vi tok alt på sparket og det ble kjempebra.

Bortsett fra været - for vi hadde regn stort sett hele tiden.

Men uansett vær - alt var så vakkert uansett hvor vi dro. Og vi var likevel heldige, for skyene seg ikke ned over fjellene, så vi kunne se det meste. Og over alt var det grønt og frodig.

Her er vi kommet til Verma, og det er flott med den grønne skogen og den hvite snøen på fjellene.

Fortsatt i Verma - hvor vannet fosset ned fra fjellet.

Her er vi kommet til Åndalsnes, og her vil skyene virkelig vise seg frem. Men det ble jo flott!

Jeg elsker stein, i alle former og farger, og videre oppover mot Trollstigen var veien i en lang strekning kantet med naturens steiner. Disse hadde tydeligvis stått der lenge, for de hadde fått mye mose på seg, og var så flotte med alle fargesjatteringene.

For en jobb det må ha vært å få disse på plass. Først skal de hentes, og så plasseres.

Og her er større steiner rast ned fra fjellet. Ganske skummelt.

Vi er nå kommet til Trollstigen, og går ut av bilen for å se på skiltene -

 

og på den flotte, skummende elva, med den gamle brua over.

Og her på den andre siden av brua, starter stien videre innover. Skulle gjerne gått den, i alle fall et stykke!

Ettersom vi ikke var langt unna, tok vi en tur ned til Setnesmoen, militærleiren som de fleste husker fra Kompani Lauritzen.

Neste stedet vi kjører gjennom er Valldal. Så vakkert! Det kommer flere bilder herfra. Og her i Valldal skal vi også sove over for første gang på turen. Men finner vi et sted å overnatte som er åpent?

Følg med i neste innlegg! Hilsen Tove

Fargeprakt i naturen

Fargesprakende blomster både i naturen og i hager.

Jeg gikk en tur i utkanten av Åsgårdstrand forrige helg, og ble helt oppslukt både av alle fargene jeg så i mange hager, og langs den hyggelige stien jeg gikk langs gjorder og gjennom skog.

I hagene dominerte rododendron, men i mange ulike farger og nyanser.

Men før vi dro, tok jeg bilde av denne vakre klasen av ballblom i egen hage.

Dette var en av mine yndlingsblomster da jeg var liten.

Men tilbake til Åsgårdstrand. Her en annen farge på rododendron. Her går den over mot rosa.

Og hva er vel flottere sammen enn den rosa og denne indigo-blå fargen?! Vet du hva den heter?

Disse hvite rododendronene er også vakre, selv om hvitt og sort ikke er farger, men ligger ligger i hver sin ende av fargeskalaen, med alle fargene i mellom

.

La meg ta med nok et sjarmtroll fra naturen. Den var alltid med i min bukett da jeg var liten.

For en farge. Selv om den er liten, kan du se den på langt hold.

St. Hans blomstene er jo veldig vanlig å se i naturen, men du verden så stor forskjell det kan være på fargen. De til venstre ser rosa ut, mens den til høyre er fiolett, slik den for det meste pleier å være. Legg merke til hvor mye fargen forandrer blomsten.

De små, blå blomstene til venstre har jeg alltid kalt kattøye. Hva den lille gule heter, vet jeg ikke.

Men legg merke til hvor mye lettere du ser de gule blomstene enn de blå, selv om de gule er på et lite bilde. Tenk på det når du planter i hagen. Sett de blå blomstene foran, og de gule bakerst. Da kommer de begge til sin rett. Hvis ikke vil gulfargen overskygge den blå.

Men la meg også ta med en blå rododendron. Den er vakker, men jeg foretrekker de røde, rosa eller fiolette. Men smaken er forskjellig. Og selvsagt er blåfargene også ulike.

Et lite knippe ulike blomster i forskjellige farger. Men de blå forglem-meg-ei'ene blir nesten borte.

Selvsagt fordi de er små, men også på grunn av fargen. Den gule kan vi ikke overse.

La meg slutte med dette vakre bilde fra en hage i Åsgårdstrand. Du kan se et jorde i bakkant, og der du ser trærne, går stien jeg gikk.

I dette innlegget er det ikke typen blomster jeg fokuserer på, det kan jeg dessverre lite om.

Det er fargene som jeg aldri blir lei av. Tror jeg må lage et innlegg til med blomster og farger.

Gode og fargerike dager ønskes av Tove.

Hva naturen har å by på nå.

Etter å ha skrevet mye om arkitektopprøret, vil jeg denne gang ta dere med på en liten tur i skogen.

Det er så vakkert der jeg gikk, så jeg har vært litt usikker på om jeg vil dele dette med dere, for helst vil jeg gå her i fred og ro alene.

Men vi bør jo være snille med hverandre!

Og hvis du følger reglene som gjelder i et naturreservat, så kan vi alle glede oss over vår fantastiske natur. Ja, uansett hvor vi går i naturen, bør disse reglene gjelde!

Jeg tror aldri jeg har sett så mye pollenstøv i vannet, som det er mange steder i år. Både i skogsvannene og i sjøen.

Heldigvis så jeg linerlen første gang forfra. Å se den bakfra, betyr ulykke, sa de i gamle dager.

Jeg gikk videre oppover hovedstien, og kom til dette skiltet som viste et navn jeg ikke tidligere husket å ha sett. Og et merkelig navn "Lusevasaen" - hva er nå det?

Jeg besluttet å følge stien for å se hva dette kunne være.

Da jeg kom tilbake og så på kartet over Slattumsrøa naturreservat så jeg at navnet sto der.

En koselig sti, og med vakre bekkeblom, i et litt vått område. For en farge!

Jeg gikk videre - og ikke lenge etter så jeg noe blått mellom trærne - vann!

Og et vakrere vann skal du lete lenge etter. Og dette er Lusevasaen. For et navn på et vann!

Jeg slo meg ned på berget i enden av vannet og bare nøt det vakre synet. For noen farger!

Noen fiskesprett, men ellers helt stille.

Helt til dette sjarmtrollet kom svømmende forbi flere ganger og ville ha kontakt med meg. Det var nok mat hun ba om, men jeg hadde ikke tatt med meg niste, så jeg hadde bare litt sjokolade.

Til sist tok hun mot til seg og flakset opp til meg, over en meter høyt, og satte seg foran meg.

Det ble en liten sjokoladebit, men hun skal få mer neste gang jeg kommer. 

For dette blir ikke siste gang jeg besøker Lusevasaen og de andre vannene, som jeg nå vet ligger videre innover. 

Fine og fargesprakende dager ønskes deg fremover i naturen av Tove.