torsdag 10. juni 2021

Fargeprakt i naturen
Fargesprakende blomster både i naturen og i hager.


Jeg gikk en tur i utkanten av Åsgårdstrand forrige helg, og ble helt oppslukt både av alle fargene jeg så i mange hager, og langs den hyggelige stien jeg gikk langs gjorder og gjennom skog.
I hagene dominerte rododendron, men i mange ulike farger og nyanser.


Men før vi dro, tok jeg bilde av denne vakre klasen av ballblom i egen hage.
Dette var en av mine yndlingsblomster da jeg var liten.


Men tilbake til Åsgårdstrand. Her en annen farge på rododendron. Her går den over mot rosa.


Og hva er vel flottere sammen enn den rosa og denne indigo-blå fargen?! Vet du hva den heter?


Disse hvite rododendronene er også vakre, selv om hvitt og sort ikke er farger, men ligger ligger i hver sin ende av fargeskalaen, med alle fargene i mellom
.

La meg ta med nok et sjarmtroll fra naturen. Den var alltid med i min bukett da jeg var liten.
For en farge. Selv om den er liten, kan du se den på langt hold.














St. Hans blomstene er jo veldig vanlig å se i naturen, men du verden så stor forskjell det kan være på fargen. De til venstre ser rosa ut, mens den til høyre er fiolett, slik den for det meste pleier å være. Legg merke til hvor mye fargen forandrer blomsten.















De små, blå blomstene til venstre har jeg alltid kalt kattøye. Hva den lille gule heter, vet jeg ikke.
Men legg merke til hvor mye lettere du ser de gule blomstene enn de blå, selv om de gule er på et lite bilde. Tenk på det når du planter i hagen. Sett de blå blomstene foran, og de gule bakerst. Da kommer de begge til sin rett. Hvis ikke vil gulfargen overskygge den blå.


Men la meg også ta med en blå rododendron. Den er vakker, men jeg foretrekker de røde, rosa eller fiolette. Men smaken er forskjellig. Og selvsagt er blåfargene også ulike.


Et lite knippe ulike blomster i forskjellige farger. Men de blå forglem-meg-ei'ene blir nesten borte.
Selvsagt fordi de er små, men også på grunn av fargen. Den gule kan vi ikke overse.


La meg slutte med dette vakre bilde fra en hage i Åsgårdstrand. Du kan se et jorde i bakkant, og der du ser trærne, går stien jeg gikk.

I dette innlegget er det ikke typen blomster jeg fokuserer på, det kan jeg dessverre lite om.
Det er fargene som jeg aldri blir lei av. Tror jeg må lage et innlegg til med blomster og farger.
Gode og fargerike dager ønskes av Tove.


torsdag 3. juni 2021

Hva naturen har å by på nå.
Etter å ha skrevet mye om arkitektopprøret, vil jeg denne gang ta dere med på en liten tur i skogen.
Det er så vakkert der jeg gikk, så jeg har vært litt usikker på om jeg vil dele dette med dere, for helst vil jeg gå her i fred og ro alene.
Men vi bør jo være snille med hverandre!


Og hvis du følger reglene som gjelder i et naturreservat, så kan vi alle glede oss over vår fantastiske natur. Ja, uansett hvor vi går i naturen, bør disse reglene gjelde!


Jeg tror aldri jeg har sett så mye pollenstøv i vannet, som det er mange steder i år. Både i skogsvannene og i sjøen.


Heldigvis så jeg linerlen første gang forfra. Å se den bakfra, betyr ulykke, sa de i gamle dager.


Jeg gikk videre oppover hovedstien, og kom til dette skiltet som viste et navn jeg ikke tidligere husket å ha sett. Og et merkelig navn "Lusevasaen" - hva er nå det?
Jeg besluttet å følge stien for å se hva dette kunne være.
Da jeg kom tilbake og så på kartet over Slattumsrøa naturreservat så jeg at navnet sto der.


En koselig sti, og med vakre bekkeblom, i et litt vått område. For en farge!
Jeg gikk videre - og ikke lenge etter så jeg noe blått mellom trærne - vann!


Og et vakrere vann skal du lete lenge etter. Og dette er Lusevasaen. For et navn på et vann!
Jeg slo meg ned på berget i enden av vannet og bare nøt det vakre synet. For noen farger!
Noen fiskesprett, men ellers helt stille.


Helt til dette sjarmtrollet kom svømmende forbi flere ganger og ville ha kontakt med meg. Det var nok mat hun ba om, men jeg hadde ikke tatt med meg niste, så jeg hadde bare litt sjokolade.
Til sist tok hun mot til seg og flakset opp til meg, over en meter høyt, og satte seg foran meg.
Det ble en liten sjokoladebit, men hun skal få mer neste gang jeg kommer. 
For dette blir ikke siste gang jeg besøker Lusevasaen og de andre vannene, som jeg nå vet ligger videre innover. 
Fine og fargesprakende dager ønskes deg fremover i naturen av Tove.