Nå er høsten kommet.

Nyt de fantastiske fargene!

For et par dager siden gikk jeg meg en tur i området, og så at flere og flere av trærne hadde kledd seg i de flotte høstfargene.

Jeg plukket blader som var falt av, og laget en liten bukett. Vakkert - ikke sant!

Men hvor kommer disse fargene fra - plutselig er de der? Rødt, oransje og gult.

Her er det den gule fargen som vil vise seg frem.

Og da jeg kom hjem, satt en stor, vakker sommerfugl på en av buskene i hagen.

Det er ikke lett å få tatt en skikkelig bilde av en sommerfugl, men jeg tror denne ville vise meg at den også hadde flotte farger.

Og med den oransje fargen sammen med mørk brun, sort og hvitt, ble det rene maleriet mot de gule blomstene og de grønne bladene.

Det er så vakkert med disse varme fargene mot den blå himmelen.

Men hvor kommer disse fargene fra som vi ikke har sett siden bladene falt av for et år siden? Jeg har skrevet mye om dette tidligere, bl.a. et innlegg fra høsten 2014.

"De grønne bladene på trærne skyldes klorofyll, og klorofyllet inngår i fotosyntesen, som skaffer treet næring, slik at det kan vokse.

Når høsten kommer, det blir mindre lys og kjøligere luft, skal treet hvile, og klorofyllet trekker seg tilbake. Plutselig får bladene nye farger. Og det merkelige er at flere av disse fargene har vært der hele tiden, men klorofyllet har dekket dem. Nå kommer de til syne. 

Et blad inneholder hele tiden mange flere pigmenter enn klorofyll, for eksempel gule eller oransje karotenoider."

Vil du vite mer, kan du ta en titt på innlegget fra 2014, ved å sette inn et par stikkord i feltet nede til høyre. F. eks. høstfarger og klorofyll.

Med andre ord - det er det grønne klorofyllet som har dekket over de andre fargene.

En tur i skogen der bladene på blåbærene har falt av. Men for et varmt lys!

Det er den ene busken med de oransje bladene som fanger oppmerksomheten, selv om mange andre busker og trær omkranser det falleferdige huset.

Kan det bli vakrere?

Min mann og jeg var på Harald Solbergs jubileumsutstilling i Nasjonalgalleriet i januar 2019. En fantastisk utstilling, med bilder i de mest fantastiske farger.

Jeg tar med dette bildet, selv om det ikke viser naturens høstfarger i trærne, men likevel har dette fantastiske maleriet disse vakre fargene i seg. (Se mer om utstillingen, stikkord Harald Solberg.)

Gode og fargesprakende høstdager ønskes av Tove.

Vi skulle ha hele august på fjellet -

gå turer, plukke blåbær og kose oss på hytta.

Men hva skjedde? 

Jeg reiste opp en dag i forveien og min mann skulle komme etter.

Men slik gikk det ikke. 

Jeg måtte reise hjem igjen, og vi skulle reise opp igjen senere.

Men vi kom ikke oppover igjen før fredag 19. august!

Hadde en hyggelig kveld med reker og vin, og gledet oss til dagene som lå foran oss.

Lørdag formiddag var været deilig, og jeg ville gå meg en tur langs vannene, som ligger et stykke nedenfor hytta - Steinvåga og Gompen.

Kanskje fant jeg noen multer? Det gjorde jeg ikke, men de vakre multebladene måtte jeg ta bilder av.

Så flotte farger!

Det er vakkert her langs vannet i finværet.

Denne gamle båten har jeg gått forbi i snart 30 år, og nå er det snart ikke noe igjen av den. 

Nå er jeg snart ved enden av Steinvåga, og kommer til Gompen.

Der har en av grunneierne, Fretheim, en liten hytte med en terrasse foran.

Og dette er en hyggelig mann, som vil alle turgåere vel. Derfor har han satt ut både stoler og bord, og alle er velkommen til å sette seg ned. 

Han har også laget et fint, ikke stupebrett, men et enkelt brett, som er fint og bade fra.

Det kom ikke med på bildet, men det er det mange som bruker.

Jeg liker å bade derfra, men det ble ingen bading denne dagen.

Og sannelig hadde han nå også lagt en hyggelig voksduk på bordet, som matchet vannets blåfarge.

Det er ca. 15 minutter herfra og opp til hytta, og jeg ruslet oppover.

Litt blåbær så jeg, med plukking fikk vente til i morgen!

Men dessverre ble det ingen bærplukking. For da jeg kom opp på hytta var jeg kjempesliten, og måtte legge meg. Og min mann var heller ikke i form.

Vi hadde fått corona, og var faktisk veldig dårlige.

Vi klarte med nød og neppe og pakke bilen og kjøre hjem tirsdag den 23.

Og vi har vært syke siden. Det er til å gråte av. August er min måned på fjellet!

Og så ble det bare den lille turen!

Hilsen Tove.