Vi er i adventstiden, og det nærmer seg jul!

Vi koser oss med hyggelig samvær, god mat og godt drikke.

Og det er viktig! Men kanskje bør vi også tenke litt på hva vi spiser, selv om vi selvsagt skal kose oss med julemat.

Og det er svært få som tenker på at fargene er noe av det viktigste i det vi spiser. 

Og det er fremdeles ikke så mange som vet noe særlig om farger og mat.

De to bildene over viser et flott lunsjbord på et av de hotellene vi bodde på for noen år siden, på Nord-Kypros.

Her var det frukt og grønt i alle farger, sammen med en mengde retter.

 I boken Fargedietten, som jeg tidligere har nevnt flere ganger her på bloggen, står følgende å lese i forordet, skrevet av Gunnhild Wik Mikkelsen. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut:

"I frukter bær og grønnsaker finnes det et mangfold av virkestoffer som forskningen er i ferd med å kartlegge. Med et fellesord kalles de gjerne fytostoffer (fyto=plante.) 

Noen av dem er definert som næringsstoffer, det vil si at vi utvikler mangelsymptomer hvis vi ikke får dem i oss. Mange av fytostoffene er kraftige antioksydanter."

Det er mange som kjenner brokkoli, men kanskje ikke like mange som kjenner grønnkål?

Denne flotte grønnkålen fikk jeg av min venninne, Edith, i Sør-Fron.

Hva er spesielt med den?

"Hvis det finnes en grønnsak som kan måle seg med brokkolien, så er det grønnkålen",

står det å lese i Fargedietten. Riktignok når den ikke helt opp til brokkoliens vitamin- og mineralnivå, men:

"Grønnkålen har 7 ganger mer betakaroten enn brokkolien og nesten 11 ganger mer lutein". Jeg kan nevne mye annet, men nå forstår du sikkert at det er en viktig grønnsak.

Grønnkål kan brukes til så mangt. Du kan hakke den og bruke den i supper og sauser. Du kan lage stuing av den, og bruke den som fyll i lasagne og pizza, og mye mer.

Jeg vil også ta med bjørnebær, så får vi noe til desserten, og får med oss den fantastiske indigo (blå-lilla) fargen. Vi skimter også litt fiolett innimellom.

Disse flotte bjørnebærene har jeg fått av naboen, som selv har dem i sin hage. 

En grunn til at du bør spise bjørnebær er den gode smaken. En annen grunn er at bærene bugner av helsebringende fytostoffer. C-vitamininnholdet er høyt, og etter hvert har studier vist at bærene også inneholder kalium, folat og en mengde fiberstoffer, bl.a. det kolesterolsenkende pektin, og det er enda mer å finne.  

 

Her ser du valnøtter. Ikke fargerike, men jeg tar dem med her likevel, fordi vi ofte i jula koser oss med nøtter. Men faktum er at vi bør spise litt nøtter oftere, for det er også sunt. Så kompletterer vi med andre ting som er mer fargerike.

To - tre ganger i uken er bra. Sant nok inneholder nøtter mye fett, men det meste av fettet i nøttene tilhører "det gode fettet". Valnøtter har spesielt høyt innhold av omega-3 fettsyrer, og ikke minst kreftbekjempende ellagsyre, og mye annet som er sunt.

Mange studier fra flere land bekrefter dette.

Og hvis vi skal tenke farger, er den lyse beige fargen lekker sammen med grønt for eksempel. 

En god og enkel rett med valnøtter, som er lett å lage er Waldorf-salat.

De opprinnelige ingrediensene var epler, stilkselleri og majones, men etter hvert ble også valnøtter inkludert, og det hevet retten både når det gjelder sunnhet, og det smaksmessige. 

Jeg kommer tilbake med litt mer om fargerik mat i neste innlegg, så jeg håper du følger med selv om du har mye å gjøre før jul. 

Gode, fargerike førjulsdager ønskes av Tove.