Oppdagelsesferd/biltur i august. Del 3.

Håper du fortsatt er med meg på turen selv om du synes den er ganske lang!

Turistinformasjonen i Idre anbefalte oss å kjøre på en liten vei mot Foskros og videre mot Sørvatnet.

Vakker natur hele veien. Og ikke mange biler å møte!

Men reinsdyr møtte vi, og de kunne ikke trafikkreglene!

Ved Sørvatnet tok vi av på vei 311 nordover mot Tännäs som ligger ved et større vann som heter Lossen.

Det er ikke mange ganger jeg har kjørt i et så øde landskap. Ingen hus, nesten ingen biler, men veiene var fine. Egentlig ganske utrolig med så fine veier her i ødemarken.

Men så dukket det opp et rødt hus.
En gammel gård, med riktig gamle hus ved siden av det røde.
En dame sto og malte vinduer, og vi stoppet for å spørre om jeg kunne ta et bilde.
Det kunne jeg, og hun fortalte at denne lille gården lenge hadde vært i familiens eie, men hadde stått lenger inne i ødemarken. Da veien kom, jeg husker ikke når, flyttet de husene hit ved siden av veien.
Hun og familien bodde nå i Stockholm, og dit vare det 50 mil.
Hun anbefalte oss å kjøre vei 84, en bredere vei gjennom S. Funäsdalen mot Tänndalen.

Men på en strekning før vi nådde så langt, kom vi til nok en liten gård, også her med et rødt hus med hvite kanter. Det er så vakkert!
De reklamerte med ferske lefser som de kalte for noe med "brød", og vi kjøpte to pakker.

Her drev de også et lite "brukt-market", og vi tittet selvsagt inn. Men når man blir såpass gamle som oss, har vi selv nok av gamle ting i skuffer og skap!

Nå var det tid for litt lunsj, som vi hadde med oss. Og det kunne vel ikke vært vakrere der vi satte oss for å spise. En liten odde som gikk ut i et stort vann, og her var det flere bygninger som jeg må vise deg.

Dette var antagelig i bruk som feriested, for her var det lagt nytt tak og andre reparasjoner.
Et utrolig vakkert sted, som det var vanskelig å forlate.

Men her holdt også et gammelt udyr til - eller hva er dette?

Som følgere av bloggen vet, elsker jo jeg "rare" ting som jeg finner i naturen. Og her ligger en trestamme med de underligste figurer på. Skulle gjerne tatt den med meg.

Nå er vi nesten ved grensen, men legg merke til veien. En flott måte å reparere asfalten. I Norge slenger de bare på noen hauger med asfalt i de største hullene. Hvordan de får til disse rette kantene, uten humper forstår jeg ikke.

    

Hele veien er det alpinbakker. Hit kommer nok også folk fra Norge for å stå på ski vil jeg tro.

Vi krysser grensen til Norge ved Västra Malmager, og kjører fra vei 84 og over på samme vei, men i Norge heter den RV 31.  Og den går mot Røros.

Jeg husker ikke hva denne elven heter - eller kanskje er det et vann - men bildet viser i alle fall hvor tørt det fremdeles var i august.
Og jeg vil nevne en ting som skremmer meg. Disse blomstene du ser på bildet har spredd seg over hele landet, over alt. På jorder vi kjørte forbi begynte de å ta opp plass.
Disse må bort selv om de er pene. Hva heter de igjen?                                                                                

Så er vi forbi Røros. Da vi tidligere har sett denne vakre, fargerike byen, stopper vi ikke her denne gang. Vi må finne oss et sted å overnatte.

Vi overnatter på Tynset Rom & Camping i Tynset. Rent og greit rom, og deilig frokost neste morgen. Middag spiste vi på en restaurant lenger oppe i byen.
Og det blide trollet passet på oss hele natten!
Neste morgen tok vi RV 3 ned til Alvdal.

Her er Aukrust-museet i Alvdal. Det besøkte vi, og det vil jeg lage et helt innlegg om. Den nye Flåklypa-filmen skal ha premiere her den 15. september. Den skal jeg se!

Videre Rv 29 til Folldal, der jeg hilste på Aud Brendryen i Bygdekvinnelaget, der jeg hadde holdt foredrag for noen år tilbake. Vi tar så av på Rv 27, og videre denne veien. Her dukker det vakre Rondane opp. Og denne utsikten kan vi nyte store deler av veien.

Siste stopp før vi kjørte tilbake til Ringebu over Venabygdsfjellet, var Sjokoladelåven i Sollia.

Her tok vi en deilig sjokoladebit og kaffe.
I den gamle låven på historiske Nordre Nesset gård  har de etablert produksjon av kvalitetskonfekt. Her holdt også kunstneren Harald Sohlberg til mens han arbeidet på det som skulle bli Norges nasjonalmaleri, Vinternatt i Rondane. Gården ligger langs Nasjonal turistveg ved Atnasjøen.

Fra Ringebu kjørte vi direkte tilbake til hytta på Gullhaugen. Flott tur!

Hilsen Tove.

    Oppdagelsesferd/biltur i august. Del 2.

Hvor er vi nå?

Som sagt, vi var heldige som kjørte feil og fikk se den vakre Sollia kirke.

Nå kjørte vi tilbake mot Atna, og videre Rv 3 mot Koppang.

Vi er i Stor-elvdal kommune.

Plutselig dukket denne gigantiske elgen opp, den måtte selvsagt fotograferes.

Dette var på Bjøråa Rasteplass. En fin rasteplass med god informasjon og med et flott, delikat og rent toalett.

Og her sto også denne kjempeelgen! Du kan skimte noen personer ved det ene bakbeinet. De når ikke opp til mer enn en tredjededel av benet.

Vi tok en enkel lunsj på Tiur'n Kro og Hotell på Koppang, der denne fantastiske tiuren sto.

Jeg trodde først den var skåret i tre, men jeg tror det var en slags keramikk. Den er nok ca. 3,5 meter høy! Vi kjører fra Koppang og mot den vakre, lange Storsjøen. 

Og det er vel ingen tvil om at dette er vakkert?! Flott å se annet enn bare skog, selv om jeg er veldig glad i trær. Men det er synd at de fleste kommuner ikke sørger for å få vekk noen trær langs veien, når det er så mye vakkert å se bak trærne. 

Som her. Skog så langt øyet kan se.
Men akkurat  her var det en glippe mellom trærne så vi fikk øye på dette vakre fjellet.
Husker ikke hvor jeg fikk tatt dette bildet.

Men vi kjører langs Storsjøen, og ved Åkrestrømmen tar vi av til vei 217.
Og her er det bare mindre tettsteder, som Galten, der vi tar av til vei 26 mot Femunds-vika og Femundsenden. Et lite stykke til, og vi tar av ved Drevsjø vei 218.
Finner vi et sted å overnatte mon tro?

Nå er vi like ved grensen til Sverige, og kjører inn i vårt naboland. Flott at to land kan være så trygge på hverandre at vi bare kan se på et skilt at "Nå er dere i Sverige".  Etter grensepasseringen, heter veien 70.
Helt øde strekninger. Trær, elver, vann og noen fjell i det fjerne. Ikke et hus. Neste sted heter Idre, vi hadde aldri hørt om det. Det så ikke stort ut, men på kartet er det merket av at det er en flyplass der. Og her i Idre ventet en stor overraskelse. For dette viste seg å være et kjent sted for idrett, spesielt om vinteren, ettersom det er stolheiser, flotte utfor/slalombakker her. Men det er også lagt opp for sommeraktiviteter.
I informasjonen ble vi anbefalt å leie oss inn på Pernilla Wiberg hotel, noen kilometer opp fra sentrum. Og de ordnet med booking.

 

Og her er Pernilla Wiberg hotel. Hvem hun er? En av de virkelig store idrettsstjernene i Sverige.

Hun var alpinist, og i 1990 årene var hun den mestvinnende kvinnelige alpinisten. Hun vant renn i alle disipliner i verdenscupen, og hun vant verdenscupen sammenlagt i sesongen 1996/97. Hun tok flere gull i både OL og VM, og ble tildelt flere priser.

                                                  I resepsjonen, salongen og spisesalen var det flere montere med hennes premiesamling og utmerkelser.

Et hyggelig hotellrom, med fine farger i gardiner, sofa og puter.  Det liker jeg, selv om rødt ikke er en god sovefarge. Men her er det viktig å få energi! Dette er et sportshotell, ikke et luksushotell, veldig hyggelig. Og vi spiste deilig middag med god vin til i spisesalen.

Ikke noen dårlig utsikt fra rommet! Her er det vakkert. Og det liker nederlenderne. For her krydde det av folk fra Nederland.

.

Og hva så vi utenfor vinduet neste morgen? - En mengde reinsdyr!

Og selvsagt måtte jeg ut og fotografere. Og jeg kunne nesten gå helt bort til dem uten at de rørte seg.

Veldig flotte dyr - gøy å oppleve.

Til slutt legger jeg ut et kart som viser hele området. For det er ikke bare et hotell, men en mengde hytter og leiligheter som man kan leie. I sentrum av det hele finner du både resepsjon, aktivitetssenter, kafè og annet. Og det var flere bakken og stolheiser som du ser på kartet.

Jeg fikk også vite at like i nærheten har visstnok Bjørn Dehli et senter, der han har kurs og seminarer. Men vi så ikke det. 

Etter frokost reiste vi videre inn i Sverige. Bli med da vel! Hilsen Tove.