Som lovet - flere bilder fra det solfylte fjellet for to uker siden.
Og disse solglimtene kan trenges på en dag med ekstremt regnvær og kaos!
Bildene er fra flere ulike turer, både på "Baksida" og på Venabygdsfjellet. La meg forklare for uinnvidde sjeler, at "Baksida" er den siden hvor Kvitfjell ligger i Gudbrandsdalen.
Vi sitter her langt inne på Venabygdsfjellet og ser mot fjellrekken i Rondane.
Litt uklart på grunn av dis. Er det varmedis? Ikke et vindpust og ikke en skydott denne dagen!
En stor klase gule blomster smiler til oss på kanten av en liten bekk fra en myr. Så vakre!
Før min mann kom til fjells, hadde jeg besøk av min gode venninne Kari. Vi pleier å gå på den fantastiske Høgfjellskonserten, som arrangeres siste dagen av Per Gynt Stemnet på Rondane Høgfjellsscene på Kvamsfjellet.
Det er en stor opplevelse å sitte midt i denne storslagne naturen og høre vakker musikk.
Dette året var det Norsk Kammerorkester som spilte, og utrolig nok var det Silya som sang!
Og hun tok publikum med storm! Husker du ikke hvem Silya er? Hun var den rødtoppen som vant NRK programmet Stjernekamp for et par årsiden. Og hun var selv i ekstase over å få synge på denne scenen med Norsk Kammerorkester. Veldig variert og flott konsert!
Kan du se den lille blå sommerfuglen som sitter på den gule blomsten?
Jeg må bare ha den med. Vanskelig å få fotografert den!
Visste du at det fantes krokodille-elefanter i norske fjell? Vel - nå får du se en!
Og her er min mann på en varde, med utsikt overVenabygdsfjellet.
Jeg har nå skrevet i boken i postkassen her på denne fjelltoppen, med vidt utsyn til utallige andre fjelltopper.
Og endelig begynte multene å bli modne, så vi fikk plukket noen liter før vi dro hjem.
Har du sett for en vakker farge? Oransje - livsgledens farge!
Men kan noe være vakrere enn et fjellvann hvor himmel og vann er så blått så man nesten ikke kan tro det?!
For noen helt utrolige dager i fjellheimen. De blir vakre bilder og minner og ta med inn i høst og vinter!
Og da vi kommer tilbake til hytta, sitter nøtteskrika på terrassen og spiser brød. De pleier å være veldig redde. Men i år har vi hatt to ungfugler som har kommet nesten hver dag, og som etterhvert ble venner med oss.
Håper du også koser deg med bildene mine.
De neste innleggene blir om helt andre ting, men selvsagt spiller fargene stor rolle! Hilsen Tove.