Det viktigste vi kan spise nå fremover er                             mørke bær!

 Det er det sunneste, sa de nettopp på TV!

Jeg har skrevet om det før, men ettersom det på TV ble   fortalt at nyere forskning bekrefter dette, vil jeg gjenta                    det nå som bærsesongen har startet.

Jeg skriver ikke så mye denne gangen, men ber deg gå inn i boksen for søkeord nede på høyre side i bloggen, så får du opp mye mer informasjon.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde, kan vi lese i boken "Fargedietten - Tenk helse - tenk farger!" Og det er fargestoffene som gjør dem sunne.

Allerede i 1597 skrev den engelske urtelegen, John Gerard, at modne jordbær lindrer magevondt og betennelse i leveren. I dag vet vi at dette ikke er overtro, men at vi bør ta jordbærenes helbredende kraft på alvor. Tufts University rangerer nå jordbær som nummer fire av de røde, sunne fruktene.

Men bringebærene er enda sunnere, og er blant de ypperste antioksydantrike matvarene. De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbærene, men de  har 50% mer av den.

I de fleste andre frukt og bærsorter finner vi gjerne tre, fire, fem forskjellige typer av fargestoffet antocyaniner, men i blåbær er det 30 forskjellige av dem. Dette er antioksydanter, og som kanskje de fleste vet, er noe av det viktigste vi kan få i oss. Det ser ut til at antocyaniner nøytraliserer frie radikaler fire ganger bedre enn de kjente antioksydantene C- og E-vitamin! Og når det i blåbær er hele 30 ulike, er jeg glad for at vi i fjor høst plukket mer enn har 40 liter blåbær, som vi puttet i fryseren. Vi har spist blåbær til frokost hver dag siden.

Bjørnebærene er også rike på antocyaniner, og i tillegg har de både kalium og folat, og et høyt innhold av C-vitaminer.

Her har du en tallerken med både blåbær og markjordbær. Gjett om det smaker godt!

Gå ut og plukk! Markjordbærene begynner å bli modne mange steder.

   Her er mye av det vi plukket i fjor høst. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv!

Nå må du også følge vårt gode eksempel! Hilsen Tove.

                         

                                                 

Ringebu stavkirke og Ringebu Prestegard

Del 2.

Hvis du går til det forrige innlegget, kan du se hvordan kirken ser ute inne.

Nå vil jeg vise deg utearealene med kirkegården, Prestegarden og andre bygninger.

Kirken ligger vakkert til, med fjell i bakgrunnen, og nedenfor kan du såvidt skimte Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom Gudbrandsdalen og ut i Mjøsa.

I 1980-81 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Det ble da funnet rundt 900 mynter og andre funn. Noe av dette er utstilt i Prestegarden. De fleste myntene er fra middelalderen, særlig fra Håkon Håkonsens tid 1217-1263.

Her ser du en del av kirkegården.

Under utgravningene under kirken,  fant de også flere kister under gulvet og i tverrskipet. De fleste var prester og deres familier, men det var også andre som hadde blitt beæret med en gravplass i kirken.

Vakre gangstier med blomster, og over til høyre kan du skimte Prestegarden som med sine nydelige omgivelser er en kulturperle.

Her står Edith, som var så snill å ta meg med hit, foran den flotte Prestegarden.

Den fungerte som prestebolig frem til 1991.

"I dag er den fredede og restaurerte prestegarden en historisk opplevelse i seg selv, med kunstgalleri og kafè gjennom sommerhalvåret, og som møtested for kultur- og organisasjonsvirksomhet resten av året." Dette står å lese i en vakker brosjyre, antagelig gitt ut av Stiftelsen Ringebu Prestegard, som siden 2006 har eid og drevet stedet. Driften er basert på frivillighet. Fantastisk!

Tunet består av seks bygninger; hvorav fire er fredet etter kulturminneloven. Den eksisterende hovedbygningen er fra 1743, og ble bygget etter at den gamle brant ned.

Over til venstre er Drengstugua, også fra 1743, som ble bygd etter brannen i 1742.

Også i år er det Sommerutstilling her oppe.
Den er oppe nå i juni og helt frem til september.
Edith og jeg gikk gjennom den store utstillingen i fjor, og klart jeg skal dit i år! Her er det utrolig mye fint å se på og å kjøpe. Mange fine gaver! Du burde absolutt ta deg en tur!

Her ser du den fine Gudbrandsdalslågen som renner så vakkert gjennom Gudbrandsdalen.

I år, som det for de fleste blir ferie i Norge, burde du ta deg en tur oppover dalen. 

Det blir en tur du ikke vil glemme. Her er det så mange fine, vakre og historiske steder, og flotte turmuligheter på begge sider av dalen. Hilsen Tove.

Ringebu stavkirke og prestegard

.

Ringebu stavkirke ble bygget omkring år 1220. Den er en av de 28 gjenværende stavkirker her i landet, og er en av de største.
Fram til reformasjonen i 1536 sto kirken omtrent uendret. Men i 1630 ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen. Året etter fikk kirken det karakteristiske røde tårnet.

Vi har hatt hytte her oppe i mange år, men utrolig nok hadde jeg ikke vært klar over at kirken lå her, og jeg hadde derfor aldri sett den. Og det er virkelig merkelig at jeg ikke hadde vært her, ettersom jeg synes kirker er både vakre og spennende. Det vet dere som følger bloggen min, for jeg har tidligere laget blogginnlegg om flere kirker.
Det var min venninne Edith, som selv bor i Gudbrandsdalen, som i fjor sommer inviterte meg med for å besøke kirken og sommerutstillingen på Prestegården. Takk for det!

La meg ta deg med inn i kirken, så kan du selv se hvor vakker den er. 

Det er bare i Norge at det er bevart så mange stavkirker.

Stavkirkene har ingen spiker i konstruksjonen, men er tappet sammen. Men det er bare hovedskipet som er igjen av den opprinnelige stavkirken i Ringebu.

Figuren av St. Laurentius, eller St. Lars, som han blir kalt på norsk, er bevart fra rundt 1250.

Den står på venstre side av koråpningen. På hans dødsdag 10. august feirer man Larsok.

Etterhvert ble utsmykningen av kirken preget av barokken, med pompøse utskjæringer.

Den fantastisk flotte altertavlen ble laget i 1686 av Johannes Lauritsen Skraastad.

Den vakre prekestolen er fra 1703.

Og det samme er Fredrik 4`s kongemonogram i koråpningen. Dette finnes også i flere andre kirker opp gjennom Gudbrandsdalen.

Kirken er i daglig bruk, og er fortsatt sognets hovedkirke.

Nytt orgel kom på plass i 1982. Det er laget i Sverige, og er forsøkt tilpasset 1600-tallets interiør.

Akantus-treskjæring, gullbelegg og maling er utført av Johan Amrud fra Fåvang.

I 1980-81 ble det utført arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Da ble det funnet stolpehull etter en eldre kirke som hadde stått på stedet på 1100-tallet. Stolpekirkene var forgjengerne til stavkirkene.
Portalen rundt inngangsdøren i vest, med utskjæringer av slanger og drager, er trolig fra den eldste kirken.

Men portalen ble dessverre ødelagt da det på 1820-tallet kom påbud om utvide dørene i kirken, og la dem åpne utover. Dette ble gjort pga en brann i Grue i Solør 1. pinsedag 1822, da 113 mennesker omkom i flammene.

Dørene var veldig smale fordi man skulle gå inn i kirken alene, og ikke ta onde ånder med seg.

Dragehodene på taket hadde samme funksjon - å skremme bort onde ånder.

PS. Opplysningene er hentet fra brosjyrer, bl.a. utgitt av Ringebu sokneråd.

Jeg vil vise deg bilder fra utearealene og Prestegården i neste innlegg.

Hilsen Tove.