Jeg fortsetter spaserturen i Stockholm 

Blir du med meg?

3. innlegg.

Jeg blir glad når jeg ser et slikt bygg. Hvor gammelt det er vet jeg ikke, og kanskje er det ikke bare luksus å bo i den, det vet jeg heller ikke.

Men jeg nyter synet av et slikt bygg i en delikat og vakker farge. Nydelig nedtonet gul farge, med grønne trær i forkant.

På bildet til høyre ser du kanskje et "annerledes" bygg i bakkant, og at tuppen på en kran stikker frem? 
Vel - også her i Stockholm bygges det nytt, og da blir det mer likt det vi har i Oslo. Se selv!

Her ser du høyhuset til venstre. Ikke like kjedelig som de fleste høyhusene i Oslo - men grått og glass er det.











Jeg fant også ett eneste av de eldre byggene som var grått - tenk bare ett!

Da må det litt farger inn, men denne gulfargen er for grell, og huset til høyre har en ganske sterk grønnfarge. På bildet er fargen litt gråere.

Etter alle de vakre gårdene, kan jeg ikke avslutte turen i Stockholm med de minst pene byggene jeg så, derfor tar jeg dere med til Vasaparken.

På 1870 tallet var dette en landlig utkant av byen. Men i 1898 begynte de å anlegge Vasaparken, som er en av Stockholms største parker. Her skulle barna få leke fritt!

I et hus i nærheten, med utsikt til  parken, bodde forfatteren Astrid Lindgren fra 1941 til sin død i 2002. Parken inngår også i hennes historie om Nils Karlsson Pyssling fra 1949.















Her er det virkelig utrolig vakkert, deilig å spasere mellom disse skyggefulle trærne på en varm sommerdag.
Disse fantastiske trærne må være gamle. Og når det grønne er så grønt som her - er det som et eventyr.
Jeg elsker trær!















Og du skal få to ekstra godbiter til slutt -
to helt fantastiske kastanjetrær i full blomst.
Vakrere kan det ikke bli!

Da takker jeg deg for turen, i det vi går ut av Vasaparken.
Men du skal få et siste innlegg fra Stockholm. Og det er fra 
Villa Adolfsberg  i Marieberg, og omgivelsene rundt.

Her slutter Vasaparken. Det var virkelig en herlig stund der inne i alt det grønne.

Hilsen Tove.