Anne-Kat. Hærland - en fargerik person, skribent og komiker, mottok denne uken

Christian Sandsdalenprisen 2014

for sin innsats for arbeidet til Foreningen Retten til en verdig død.

Her er Anne-Kat. Herland flankert av, til venstre, Tine Flinder Nyquist, journalist og forfatter, som fikk prisen i 2012.

Dessverre kunne ikke prisvinner fra 2013, Ketil Bjørnstad komme, da han hadde konsert. 

Til høyre Ole Peder Kjeldstadli, som er leder for Foreningen RVD, og Tone Sandsdalen Elton, som er datter av Christian Sandsdalen.

Før prisen ble utdelt ga Kjeldstadli en orientering om Christian Sandsdalen. Han var lege, og sommeren 1996 ga han aktiv dødshjelp til den sterkt MS-syke Bodil Bjerkmann, etter hennes eget innstendige ønske.

Sandsdalen meldte seg for Riksadvokaten, og han ble senere tiltalt.

Gjennom sin handling og gjennom rettsaken, ga han et ansikt til debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og derved ble saken for alvor satt på dagsorden.

Den første prisvinneren, Tine Flinder Nyquist, fikk prisen i 2012 for boken Det siste ønske, som handler om Sandsdalen-saken.

Retten mente den gang at det kunne være på tide at Stortinget på nytt vurderte grensene mellom det tillatte og det straffbare på dette området.

Men fremdeles venter RVD, og mange med oss, på at Stortinget skal behandle denne anmodningen fra retten.

Prisen ble utdelt på vårt årlige Rådsmøte, der rådsmedlemmer og styret var til stede, i tillegg til en representant fra foreningen i Sverige. På Rådsmøtet blir mange viktige saker tatt opp, og i rådet sitter mange kloke og kunnskapsrike folk, både eldre og yngre. Her er jurister, leger, skribenter og journalister, og nå også en politiker. At en politiker er med er vi svært glade for. De glimrer ellers med sitt fravær når en viktig sak, som retten til selvbestemt livsavslutning, skal debatteres, selv om hele 70 % av det norske folk er for denne retten.

Prisutdelingen ble avsluttet med en hyggelig middag.

RVD og styret hedret også vår utmerkede leder, Ole Peder Kjeldstadli. 

Han har gjort en fantastisk jobb i sine mange år i styret og som leder, og han fortjente blomster både for sin innsats, og fordi han nettopp hadde fylt 70 år.

Selv om vi hadde sendt ut mengder av pressemeldinger glimret også pressen med sitt fravær, dessverre.

De ønsker heller ikke å dekke en slik sak. Er det riktig når så mange er for det vi arbeider for å oppnå?

Vil du vite mer om Foreningen Retten til en verdig død, kan du gå inn på www.livstestament.org. eller på vår Facebook side. Kanskje ønsker du å bli medlem?

Hilsen Tove

Oslo Bokfestival

Jeg tok meg en tur ned til Oslo Bokfestival forrige lørdag for å titte litt rundt.

Og der var det liv! Masse mennesker - rene 17. mai på Karl Johan.

Ettersom jeg har vært presseansvarlig for flere forlag, ville jeg se om det var noen kjentfolk der, og det var det! Jeg hadde vel ikke tenkt å lage noe blogginnlegg om dette, men da jeg oppdaget at to blide, fargerike menn satt og signerte sin fargerike bok, måtte jeg jo bare ta et bilde.

Her er Arne & Carlos med sin nye strikkebok, med oppskrifter på tøfler.

Regner med at du har hørt om disse to, som virkelig har satt strikking på kartet i flere land. Blant annet med strikkede julekuler til å pynte juletreet med.

De siste årene har strikking tatt helt av, både blant unge og gamle. Det er kjempegøy!

Og da måtte jeg selvsagt også ta et bilde av Dorthe Skappel, som promoterte sin nye strikkebok.

Hun strikker også hele tiden, også om sommeren når hun ligger i telt. Og hele familien hadde stilt opp på bildene i boken. Dette skal visstnok være enkle oppskrifter, ifølge Skappel.

Hva annet er fargerikt? Selvsagt mat!

Anne-Kat. Hærland hadde også en ny bok hun signerte - Latterlig enkelt, Latterlig godt.

Ifølge Anne-Kat., enkle oppskrifter på hverdagsmat.

Og er ikke denne forfatteren en fargerik dame, så vet ikke jeg!

Om Lars Mytting er så fargerik, er jeg ikke sikker på, men gjett om han har lykkes med bøker!?

Han har skrevet romanen Hestekrefter (2006), Vårofferet (2010) - og så kom bok-sensasjonen

Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel. (2011)!

Den er oversatt og utgitt i flere land i store opplag.

Og så nå i høst, Svøm med den som drukner.

Hvorfor jeg vil ha med Lars her, som jeg skriver om farger? Fordi han var forlagsredaktør hos forlaget Damm (nå CappelenDamm), da jeg leverte inn mitt manus til boken Fargene forteller. Og Lars sa ja til utgivelse, og gjorde alt for at boken skulle bli så flott som mulig. Beste papir, beste trykk, gode redaktører og designbyrå.

Tusen takk, Lars. Og heldigvis, det ble en bok som solgte godt, den er jo ute i 3. opplag.

Hilsen Tove

På NRK P1+ i morgen tidlig litt før kl. 09.30

Denne gang ikke om farger, men om

Verdighetskonferansen 2014.

Konferansen finner sted på Rica Helsfyr Hotel i Oslo,

og den starter kl. 13.00 og varer til kl. 17.00.

Programmet finner du på www.verdighetskonferansen.org.

Som du vil se, er det mange interessante foredragsholdere.

Opprinnelig møteleder, Totto Osvold, har måttet melde sykdomsfrafall.
I stedet vil Aslak Bonde lede konferansen.

Du kan også lese mer på mitt innlegg her på bloggen datert 9. april.

Konferansen avsluttes med en times debatt, hvor deltagere er foredragsholderne, i tillegg til

Anne-Kat. Hærland, kjent fra utallige TV-program, og som også nå blir skribent i VG Helg,

og stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn.

Velkommen! Hilsen Tove

Like over påske, den 26. april, arrangeres Verdighetskonferansen 2014.

Den handler om en verdig død!

Denne bloggen tar for seg temaet farger gjennom alle tenkelige innfallsvinkler. Hva har så døden med farger å gjøre?

Dette bildet tok jeg på Sinaifjellet for en del år siden.
Soloppgangen der, ca. klokken seks om morgenen, var en opplevelse!

Vi har ulike religioner, ulike kulturer, tror på ulike ting,  lover og regler varierer sterkt. Noen tror at vi etter døden står opp, og "går hjem til Gud". Det er jo påskens budskap. Noen tror på Nirvana, som vel er noe av det samme. Noen tror på gjenfødelse. Noen tror at det etter døden ikke er mer, at alt er slutt.
Er døden som en soloppgang, som på bildet over? 
Eller en solnedgang, lik den du ser på bildet under?

Selv om mange etterhvert har fortalt om sin "nær-døden-opplevelse", om lys og sterke farger, er det ingen som vet hva døden innebærer. Men jeg er helt overbevist om at det er viktig å snakke om døden, da blir den ikke så skremmende. Ingen kan unngå den, alle må før eller siden dø.

Kanskje er døden et fargerikt eventyr? Hvem vet?!

Bildet er tatt ved solnedgang i Åsgårdstrand en vinterkveld.

Men hvordan ønsker vi at vår avskjed med livet skal være?

Noen dør plutselig, andre dør av alderdom uten egentlig påvist sykdom. Mange dør av sykdom på ulike måter. Hele Norge fulgte for bare noen uker siden den unge mannen i Tønsberg, som ønsket å få hjelp til å dø. I Norge er ikke det tillatt, selv om alt håp er ute, og pasienten selv ber om det. Imidlertid har vi rett til å nekte livsforlengende behandling, men heller ikke det er det alle leger som respekterer. På Dagsrevyen for et par uker siden, fikk vi presentert en slik sak fra Bodø.

Jeg meldte meg for snart tretti år siden inn i Foreningen Retten til en verdig død. Da fikk jeg tilsendt et Livstestament, som jeg gjennom et lite tilsendt lommetestament, bekrefter hvert år. Der står det tydelig at jeg ønsker en verdig utgang på livet, jeg skal ikke holdes kunstig i live. Og hadde det stått opp til meg, ville jeg ønsket å få hjelp til å avslutte livet mens jeg kunne snakke med mine nærmeste. Ta en god avskjed dersom det gikk mot slutten, og ikke noe mer kunne gjøres for å få meg frisk.

I panelet på konferansen vil også Anne-Kat. Hærland sitte. Hun har gått ut i VG og fortalt at hun er for aktiv-dødshjelp. Hun er en modig dame. Det skal bli spennende å høre hva hun har å si. Det er en dame som våger å si sin mening i ulike sammenhenger, meninger jeg ikke alltid er enig i. Men det er slik det skal være, vi skal respektere hverandres meninger, og ikke forvente at vi alltid blir enige.

Verdighetskonferansen handler om retten til selv å bestemme over sitt liv og sin død. Og jeg håper du melder deg på, enten du er enig med meg eller ikke. En dialog om dette spørsmålet er utrolig viktig! Det er nettopp det vår forening ønsker!

Kanskje ser jeg deg på konferansen? Hilsen Tove