Det etiopiske skomerket SoleRebels

Skomerket SoleRebels omtales som den raskest voksende merkevaren fra Afrika.

SoleRebels er en Fair Trade-bedrift, og de ansatte tjener fire ganger mer enn minstelønnen.

Bethlehem Tilahun Alemu startet bedriften for 12 år siden, og hun har i dag egne merkebutikker i Asia, Europa og USA. Skoene selges blant annet i Barcelona, Singapore, Athen og i Silicon Valley i California.

I tillegg er skoene tilgjengelig via nettbutikker i 55 land.

Faktum er at denne gründer-kvinnens suksess, plassert henne på Forbes-listen over unge, mektige kvinner i Afrika.

Skoene lages av håndvevde, mønstrede bomullsstoffer, fargerike skinn og gamle bildekk.

Alemu sier at hun ønsket å ta det unike etiopiske og lage noe som kunne slå an internasjonalt, og det har hun sannelig klart.

SoleRebels lager både dame- og herresko, og lekre er de! 

Alemu har egenhendig bygget opp bedriften, og nå bygger hun ny fabrikk i Addis Abeba til 5 millioner US dollar. Hennes plan er å sysselsette 1000 ansatte i løpet av neste år.

Etiopierne er flinke håndverkere, og etiopiske kvinner lager vakre tekstiler, men de selges bare i Etiopia. Veldig synd!

Bomullen som brukes i skoene er dyrket i Etiopia, og det tar to måneder fra bomullen blir høstet til skoene gjøres ferdig.
Også den første fabrikken ligger i Addis Abeba.
Alemu startet opp her, bare 22 år gammel, med lokale råvarer og fem ansatte.



"Walk Naked" er slagordet til SoleRebels. De gamle bildekkene som blir til såler på skoene, skal være så gode å ha under foten at du nesten ikke merker dem. Yttersålene er av resirkulerte lastebildekk, som limes og nagles på plass.

Når kvinner har sydd for hånd de vakre bomullstoffene, vil andre arbeidere banke ut sømmene med en liten hammer, slik at ingen skal få gnagsår. 







Alemu kombinerer kunnskap om internasjonale designtrender med billige, unike råvarer.
Hun har hentet inn dyktige etiopiske webutviklere, som ofte har fått utdannelse i andre land. De har bygget opp nettsiden og den virtuelle butikken.

Det var en artikkel i Aftenposten i mai i år, som ga meg ideen til dette innlegget. Der har jeg også hentet det meste av informasjonen, i tillegg til info på nett. Bildene er også hentet på nettsidene til SoleRebels.

www.solerebels.com. 

Nyt sommeren! Kanskje i sko fra Etiopia? Hilsen Tove.

Røde kongler på gran og furutrærne.

Jeg husker godt at jeg opplevde røde kongler på grantrærne første gang på vår hytte i Gudbrandsdalen for mange år siden. 

Selv om jeg har gått turer i skogen hele mitt liv, hadde jeg aldri sett det før. Og vakkert er det!

Men hvorfor skjer ikke dette hvert år spør du kanskje?

En viktig forutsetning er at det har vært en varm

sommer året før. Dette visste ikke jeg før nå nylig.

Julitemperaturen i fjor var ideell også fordi det var

ganske tørt.

Det må til, ettersom knopper som ellers ville blitt

såkalt vegetative knopper - det vil si vanlige barnåler - utvikles til blomsterknopper.

I botanisk forstand er disse røde konglene ikke blomster, men unge kongler. Men de er jo faktisk like vakre som mange blomster! Men "blomstringen" betyr ikke nødvendigvis frø.

Knopper og blomster alene gir ikke frø, og dermed nye, oppvoksende slekter. Det må skje en befruktning mellom hann- og hunnblomstene. Men også dette er temperaturfølsomt.

Hva da med årets sommer?

Også frøavlingene er avhengig av varme, og så langt ligger vi jo noe etter skjemaet.

Mens blomstringen trenger én god sommer, er befruktningen og frødannelsen avhengig av to varme sommere på rad. Derfor kan det gå flere år mellom frøår, og enda lengre tid mellom virkelig gode frøavlinger.

Så er det bare å håpe at sommervarmen snart setter inn. For som du forstår - 

ingen ting er tilfeldig i naturen, hvor fargene også spiller en stor rolle.

Fargene er naturens viktigste signalsystem!

Og når det gjelder sommervarmen, så ønsker vel også vi at den kommer snart!

På fjellet i dag tidlig var det kun +3 grader!

Med fargeglade hilsener fra Tove.

Idéfagskolen - avslutning og eksamensoppgaver 2015.

Interiør og Visual Merchandiser

Det finnes en tydelig kraft i naturen rundt oss, ubemerket av folk flest.
Fordi den ikke er fysisk, er den ukjent for vitenskapen.
Til tross for dette har den blitt anerkjent av mennesker gjennom tusenvis av år, som en underliggende essens, som gjør det mulig for alt som lever å oppleve at det lever.
Alle eksisterende ting inneholder essensen, og er holdt sammen av den.
Alt i det fysiske universet pulserer og vibrerer med den, det som ingenting kan eksistere uten.

Denne levende essensen har mange navn verden over. Chi, Ki og Prana er noen av dem. Av det urgamle nordiske folket ble den omtalt som MEGIN - indre kraft. Den gir oss mennesker styrke, og ikke minst evner til å skape.

Dette kan vi lese i magasinet MEGIN.

La meg tilføye, at fargen fiolett er et perfekt valg på omslaget når man snakker om megin.

I denne fargen ligger stor kraft, på samme måte som i MEGIN.

Og å skape, gjør de hver dag på Idéfagskolen.
Og den som hadde idèen til, og som skapte Idèfagskolen, var
Wictor L. Faanes, som du ser på bildet her, sammen med en av elevene, Trine Texnæs.
Jeg var så heldig å få høre hans lille presentasjon, og få en prat med Faanes på sammenkomsten, og det var interessant. Ikke tvil om at han besitter Megin!

Jeg må også i dette innlegget beklage dårlige bilder. Fotoapparatet mitt kollapset, og jeg måtte benytte mobilen for å ta bilder. Lyset var veldig vanskelig, med mange spotter, og dette til sammen forklarer dårlige bilder. 
Men om bildene er dårlige, var oppgavene til gjengjeld strålende.
La oss ta en overfladisk titt på noen av dem.

Den første tilhører Trine Texnæs, som du ser på bildet.

I denne oppgaven lager Trine en sjokolade butikk og kafé. Og for en fantasi og skaperglede! Og for en god idé!

Hvis dette ble virkelighet, ville det bli byens "snakkis", og stedet både barn og voksne ønsker å besøke!

Det er ikke enkelt å se detaljene på et elendig fotografi, men dette er virkelig gjennomarbeidet, og helt supert!

Noen elever viste også en presentasjon for gjestene.
Her er to av de flinke elevene, som viste en presentasjon fra sitt besøk i Milano. Til høyre på bildet sitter Christina Maria Alvarez. Og eleven i sort og hvitt er Elin Myrvold Hansen.






Det blir litt urettferdig at jeg presenterer noen mer enn andre, men det ville tatt for lang tid for meg å sette meg inn i alle oppgavene.



Her blir det mest smakebiter, og bilder av forsidene på oppgavene. Og noen av elevene har jeg navnet på, endre ikke. Slik blir det når det er tett med mennesker og tiden fyker for raskt av sted.

Så tror jeg at den presentasjonen vi ser under til venstre - Bar & Lounge, er utført av Stine Lindstrøm Skår, men jeg er ikke 100 % sikker. Er det feil, kan jeg rette. Kandidatnr. er 1509.

Og Tone Strandheim, på bildet over til høyre, tror jeg hadde laget oppgaven om "Cup'n'Cake", som du ser under til høyre. Men rett meg hvis det er feil.

Den siste oppgaven jeg tar med er oppgaven til Erik Flåtnes.
Han har jeg skrevet om før på bloggen min,  i et eget innlegg den 20. mai i år.

En meget gjennomarbeidet semesteroppgave.
Men så er Erik også både utdannet elektriker, han er møbeltapetserer, og nå har han altså i tillegg utdannet seg innen interiør. 
Derfor kan han arbeide med helheten i et interiør.


Og som han sier i tidligere blogginnlegg, han er blitt svært interessert i farger. Selvsagt til min store glede.

Jeg takker alle elevene i klassene Interiør og Visual Merchandiser, og Mote for hyggelig samvær da jeg foreleste hos dere sammen med Therese fra NCS Colour Centre. Vi trivdes begge veldig godt sammen med dere.

Til sist vil jeg gjerne takke den flotte læreren Marit Andreassen, som hentet Therese og meg inn som forelesere.

Hun har masser av kunnskap, og har vært en stor inspirasjon for klassen. 

Og hun besitter i aller høyeste grad MEGIN! Hilsen fra Tove.

"Reaction bachelorutstilling" på Westerdals 4. juni 2015.

Campus Vulkan.

Som gjesteforeleser gjennom mange år, var jeg så heldig å bli invitert for å se utstillingen.

Og det er alltid veldig hyggelig å møte både lærere og elever.

(Bildet over ble tatt da jeg var på åpningen av den nye skolen i september 2011.)

Her er en av de 160 nysensurerte bacheloroppgavene fra avdeling for kommunikasjon:

Take a cue from Nature.

To flinke elevene fra Eksponeringsdesign, som hadde laget denne helt fantastiske bacheloroppgaven om naturen og fargene.

Tu Ha Vu og Hanne H. Viksten heter de to kjempeflinke studentene.

Jeg ble faktisk ganske rørt da jeg ankom skolen, for disse to elevene grep fatt i meg straks jeg var innenfor døren. Hvorfor?
De sa at min undervisning hadde gjort dem så opptatt  av farger i ettertid, at de hadde valgt det som hovedtema i sin oppgave.
Gjett om jeg var stolt?! Og hvilken oppgave de hadde laget! En stor, flott bok med de vakreste farger, bilder og design. Jeg var mektig imponert. Jeg skal spørre dem om jeg senere kan komme tilbake med et utfyllende blogginnlegg med noen av deres bilder, slik at dere virkelig kan få se hvor flott dette var!

Rektor Bjørn Jarle Hanssen ønsket velkommen til den aller første bachelorutstillingen ved nye Westerdals Oslo ACT. – "Mange synes det er vemodig at dere slutter hos oss etter tre år. Det synes ikke jeg. Disse tre årene har dere levd i en intens studievirkelighet. Disse årene har dere brukt på å skaffe dere en yrkesrettet utdanning. Nå skal dere ut i en annen virkelighet. Nå skal dere ut i arbeidslivet", sa Hanssen i sin tale til avgangsstudentene.

Det var dessverre to viktige ting som ikke klaffet helt for meg denne dagen. 

For det første hadde jeg bare en time til rådighet fra skolen åpnet for gjester, til jeg måtte gå i et styremøte, for deretter å reise utenbys. Jeg burde hatt mange timer. Jeg fikk derfor ikke anledning til å sette meg inn i hva de enkelte oppgavene tok for seg.

Det andre var at fotografiapparatet mitt ikke ville funke ordentlig. Derfor er det dårlige bilder, og noen måtte jeg ta med mobilen.

Men selv om bildet er dårlig, kan dere på bildet over, se nok en flott bacheloroppgave av Kitty Frogner Gundersen. Lekkert satt opp, med delikate farger. Men som sagt, jeg fikk ikke tid til å notere detaljer om oppgaven, dessverre.

Så måtte jeg bare knipse noen bilder i en fart, så godt det lot seg gjøre med et kranglete kamera eller iPhone, uten mulighet til mer informasjon. Men jeg er helt sikker på at dere kan få mer informasjon om oppgavene hvis dere henvender dere til skolen.

Når det gjelder to av oppgavene har jeg gitt dere navnene på studentene.

Og selvsagt fokuserte jeg på de oppgavene som var fargerike som dere kan se.

Jeg hadde helt sikkert ikke fått bestått på dette blogginnlegget. Dårlige bilder og knapt nok en forklaring - det er ikke bra nok!

Men jeg ville så gjerne at dere skulle få lese/se litt om de flinke elevene på Westerdals, derfor valgte jeg likevel å legge det ut. Så er det bare å håpe at elever og lærere tilgir meg, slik at jeg får komme tilbake og undervise. Jeg trives nemlig kjempegodt på denne kreative skolen.

Oppgavene var laget av avgangsstudenter fra: Retail Design (tidl. Exponeringsdesign), Grafisk Design, Experience and Event Design og 3D-Grafikk, Tekst og skribent og Art Direction.

Hilsen Tove.

Blomster i farger fra den kalde delen av spekteret.
En tur i vakker natur!

I forrige innlegg viste jeg dere eksempler på blomster i gult, og hvordan den gule fargen kommer mot oss, vekker oss opp.

Hva da med fargene fra blått, via indigo til fiolett? 

Der gult får oss våkne, roer blått og grønt oss ned. Derfor er en tur i naturen så godt for kropp og sjel.

Og spesielt når det er så vakkert som her!

Du tror kanskje at jeg har tatt bilder av et stort vann? Men det er et lite tjern, og stien fra bondens jorder og opp i skogen går rett forbi tjernet, som ligger i utkanten av Åsgårdstrand.





Fioler! Jeg lærte en sang om fioler av min sanglærerinne, operasangerinnen Dagny Constanse Knutsen:
Jeg sanker i skogens dunkleste vrå
den kjæreste blomst jeg finner.
Fioler, fioler med øyne blå
med duft av de skjønneste minner.

Der solen faller inn, får kronbladene en anelse rosa, eller en anelse lys, lys fiolett-sjatering.

Og her ser du to bilder av det jeg kaller St.Hans blomster. Men ser du hvor ulike de er i fargen?

På bildet til venstre er fargen indigo mot fiolett (rød-lilla), mens blomstene på bildet til høyre er dyp indigo (blå-lilla), nesten mot helt blått.

Det er utrolig mange ulike nyanser av de forskjellige fargene i naturen. Derfor kan vi ikke bare snakke om blå og gule blomster - de er så ulike.

Jeg rusler videre, og stien blir smalere. Flere blomster dukker opp.

Er det to ulike blomster i rosa, eller er det riktigere å kalle dem lys fiolett? Farger er vanskelig å bedømme.

Noen vil kanskje si syrinfarget? Jeg vet ikke hva de heter, vet du?

Og ser du godt etter på bildet til venstre, har naturen mikset dem med blått.
Vakkert - ikke sant?!










På tilbaketuren kommer jeg igjen forbi tjernet som du ser på de første bildene. Men nå har solen og lyset forandret fargene. Farger forandrer seg i ulik belysning, derfor er det så vanskelig å ta ut farger i et interiør for eksempel. Da er det flott å ha NCS-koder til å hjelpe seg. Men i naturen kan vi bare nyte!

La meg til slutt ta med denne vakre, hvite markjordbærblomsten. Så nydelig og delikat mot det grønne. 

Og hvis du tar en titt igjen på det jeg viste deg om gult i det forrige innlegget, kan du også se hvor godt det gule i midten av det hvite synes.

Min siste blomsterhilsen er lys blå. En forglem-meg-ei.

Fint å slutte med den, for jeg vil ikke at du hverken skal glemme meg eller alt det spennende vi finner i fargenes verden!  

Hilsen Tove.