Inspirasjonshuset & Hege Wølner Interiørdesign i Brumunddal

Hege Wølner har jeg kjent i mange år. Hun deltok på flere av mine kurs og foredrag, og endte opp med å arrangere fargekurs også i Inspirasjonshuset. 

Og der er det både spennende og koselig - med en mengde fargesprakende varer over alt!

På Hedmarken snakker man om "et grepa kvinnfolk", og det er Hege!
Hvis du ikke vet hva det betyr - er det en kvinne som står på, og for til det meste.

Inspirasjonshuset er en nisjebutikk som eies og drives av Hege Wølner. Hun er interiørdesigner og har jobbet i bransjen i mange og tyve år, så her er det stor kompetanse. Hege har stor lidenskap for farger, interiør, møbler og gamle trehus. 

Og Hege finner stadig nye, spennende ting i forbindelse med interiør.

Annie Sloan Chalk Paint er kanskje det nyeste produktet. Her er hun i full gang med å male.

Hun sier at hvis du er lei av baderomsinnredningen, en gammel kommode, bord eller stoler, kan du kjøpe denne malingen hos Hege, eller i hennes nettbutikk, og sette i gang.

Jeg kopierte en tekst fra hennes Facebookside, som sier følgende:

– Tørk av skapet og start malingen.
– Bruk en god kost egnet for vannbasert maling og mal i vei. Du trenger ikke grunning.
– Mal et strøk i ønsket farge med Annie Sloan Chalk Paint. Malingen sitter på metall, plast, treverk, betong og voksen gir malingen en matt fin glød.
– Bruk gjerne en annen farge oppå for å få effekt når du pusser som på baderomsskapet over.
– Chalk Paint tørker på 20 minutter
– Du kan male med forskjellige farger oppå hverandre og skape effekter med pussing.
Jeg anbefaler å vente til dagen etter med voksing for å få mest mulig slitestyrke på malingen. Kombiner gjerne med mørk voks på toppen…

Og når stolen, kommoden eller bordet er klart, kan det kanskje også være fristende å kjøpe nytt teppe!? I Inspirasjonshuset er det en mengde å velge blant!

Og du kan velge og vrake i farger.

Nye gardiner og puter vil sikkert også friste, så det er bare for meg å si - ta deg en tur til Hege Wølner og Inspirasjonshuset i Brumunddal!

Du kan se mye mer hvis du går inn på Heges blogg og Facebooksider.

Tenker du å ta en tur? En liten advarsel: Her er det fristelser, du kanskje ikke kan motstå!

Men du vil ikke angre.

Men sjekk åpningstidene, det er ikke åpent hver dag. Men Hege kan sikkert treffes på telefonen hvis det gjelder noe spesielt.

Hilsen fra Tove

På IFI er det i dag lagt ut en liten artig artikkel om fargen oransje,

i et intervju med meg.

                                           

Hvis du ikke vet hva IFI står for - er det Informasjonskontoret for farge og interiør.

Moods of Norway.
Foto hentet fra boken Fargene forteller.

Foto av Sven Kramer hentet på nettet.

Som det står i intervjuet, er oransje en fysisk farge som motiverer deg til å komme deg opp av godstolen og røre på deg med et smil om munnen. Oransje er livsgledens farge!

Vi finner oransje igjen i naturen en vakker høstdag, og appelsiner og klementiner har denne fristende fargen.

Farger er naturens sterkeste signalsystem, og ingen ting er tilfeldig i naturen. Det er sikkert derfor den flotte oransje fargen dukker opp i rikt monn om høsten, før fargene forsvinner.

Foto: Nordsö

Du burde hente inn oransje i hjemmet ditt og i klærne dine.

Det behøver ikke være mye, men en oransje fargeklatt gjør deg glad!

Les mer på www.ifi.no.

På IFI finner du en mengde viktig informasjon om farger i interiør.

Hilsen fra Tove.

Jeg tror det var det 10. året i år, at jeg gjesteforeleste om farger for Retail-studenter på Westerdals.

Det er alltid like givende, spennende og hyggelig.

Dette er de fleste elevene i årets retail-klasse. En helt fantastisk positiv gruppe unge mennesker!

Før den store oppgaven de fikk på fredag, som var siste dag i "fargeuken", tok vi et gruppebilde ispedd litt farger. Selv om ikke alle synes like godt dessverre, ble det et artig minne.

De siste årene, har Therese Sandem, som driver NCS - Norwegian Colour Centre, og jeg selv, laget et ukes opplegg om farger.
Therese gjennomgår NCS-systemet, som er meget viktig når man skal jobbe med farger i alle sammenhenger.
Jeg tar for meg fargesymbolikk og fargepsykologi. 
På denne måten får elevene flere innfallsvinkler og helt uvurderlig viten om fargenes spennende verden.

Det er mye de skal absorbere om farger i løpet av denne uken. Men det skulle vise seg at elevene hadde fått med seg det aller meste. Vi var imponert over dem!











Hver dag får de ulike oppgaver de skal løse. Når de får prøve seg, lærer de mye.
Og siste dagen får de, som nevnt, en stor oppgave som skal presenteres og begrunnes i plenum. De jobber som regel tre og tre i en gruppe, men noen velger å være bare to.



Oppgaven de får er svært omfattende, slik at de må benytte alt de har lært.
De skulle velge farger til en bolig for en familie på fire - mor, far, sønn og datter. Alle med svært ulik personlighet, væremåte, evner og interesser.

I min bok Fargene forteller, skriver jeg også om ulike mennesketyper, og hvordan disse reagerer forskjellig på farger. Dette er en viktig innfallsvinkel når farger skal velges i ulike sammenhenger. Med boken følger det også med en arbeidsbok, som benyttes i dette studiet, og elevene bruker den i løpet av uken til en kartlegging av seg selv. Klart at dette er både spennende og nyttig!



Da er grunnlaget lagt for å velge de beste fargene for en familie, slik at hvert enkelt familiemedlem kan trives i omgivelsene. Fargevalgene må begrunnes.





Når dette er gjort, må man velge farger som harmonerer, og som passer sammen ut fra NCS-systemet, med sine 1950 farger.
Her er det vanskelige valg som må gjøres, og lover og regler som skal følges.















De må tegne en skisse av boligen, og lime inn små fargebiter av de fargene de har valgt til de ulike rommene i boligen.

For Therese og meg er det nesten som å være på teater når vi ser og hører at de presenterer oppgavene.
De har laget en historie rundt familien og de enkelte familiemedlemmene, slik at vi lever oss inn i den enkelte familie.

Jeg håper elevene er enige med oss i at det ble en flott uke i fargenes tegn. Det var i alle fall flere som fortalte at de synes det hadde vært en spennende uke. Jeg vil gjerne takke elevene for deres positivitet og vennlighet, og for at de viste stor interesse for det vi hadde å lære bort.

Jeg vil også takke Ellen og Ørjan, lærere ved Westerdals, som er våre kontaktpersoner. Takk for hjelp og for all vennlighet.

Jeg ønsker elevene lykke til videre med studiet, og senere i livet, når dere i jobbsammenheng skal bruke lærdommen! Ta kontakt hvis dere har spørsmål - jeg har lovet å svare.

Med fargeglade hilsener fra Tove.

Interiør fra en helt spesiell restaurant i Nikosia på Nord-Kypros.

Disse første to bildene er riktignok tatt ute, under de mangefargede paraplyene, men jeg skal ta deg med inn. Men her ute spiste vi en deilig lunsj den dagen vi besøkte Nikosia.
Som du kanskje vet er Nikosia hovedstaden på Kypros, og byen er delt i to. Vi kunne passere grensen og besøke den greske siden hvis vi ønsket, men det var mer enn nok å titte på her på den tyrkiske siden.

Men ettersom jeg har tatt dere med på severdigheter ute i de forrige innleggene, tenkte jeg at det ville være greit med en forandring - se på et interiør først.


Det er bare veldig dumt at jeg ikke husker navnet på denne restauranten. Men dersom du kommer til Nikosia, og du vil finne den, kan du sikkert bare spørre etter restauranten med parasollene, ikke langt fra Selimiye-moskeen, så vil sikkert noen kunne fortelle hvor den er.

Som du ser av bildet over til høyre, er restauranten på tre nivåer. Virkelig flott!



På bildet til venstre er vi høyere oppe, og på bildet under, ser vi ut over taket og de fargesprakende paraplyene.











Det er skinnende rent og lekkert over alt, og i deler av restauranten er det møblert nesten som i et hjem, med vakre møbler i flotte farger.

Denne blåfargen er utrolig vakker! Klar blå, uten å bli inntrengende. Og jeg finner den igjen i flere møbler. Og når sommeren kommer og gradestokken kanskje kryper opp mot 40 grader, gir blått en kjølende følelse. Blått er, sammen med turkis, den kaldeste fargen.

Det er bare å beklage at jeg glemte å rette på den ene puten i sofaen.
Jeg kunne ikke løsrive meg, så det ble litt liten tid da vi måtte videre.
Bak sofaen ser du litt av en hylle, og til høyre ser du den. 
Det blir jo nesten som et hjem! Merkelig at ikke småting blir borte!





Flere kunstverk er også på veggene. Til venstre en blå dekorasjon med blomster og kvister. Og under til høyre, ser du et av de  mange maleriene.














I et hjørne av rommet nede, var det glassgulv, der de hadde laget en liten symbolsk "utstilling" fra gamle dager.







Nok en vakker stol - brodert i godt avstemte farger.
Jeg kan egentlig ikke forstå at de klarer å holde slike møbler rene, uten en flekk, i og med at det er en åpen restaurant.
Riktignok spiste vi lunsj ute, og det gjør vel de fleste p.g.a. deilig vær, men det servering også inne.

Jeg måtte selvsagt også vise deg denne vakre, blå stolen i samme stil som den broderte, før jeg måtte si farvel til denne helt unike restauranten. Jeg kommer gjerne tilbake. Hilsen Tove.

PS. Hvis noen vet hva stedet heter, håper jeg dere gir meg navnet i en kommentar. I det forrige innlegget spurte jeg om navnet på de sorte bønnene, og det fikk jeg. Navnet er Johannesbrød. Noen kaller det visstnok også for Eselbrød. Tusen takk for opplysningen. 

Blir du med meg videre på Nord-Kypros, og deretter videre til Tyrkia?

Det håper jeg du gjør, for det er mange godbiter igjen som du ikke har sett!

Foto hentet fra internet

   Her ser du St. Barabas Monastery and Icon Museum.

Helt utrolig hvor mange ikoner de hadde her!

Jeg har alltid synes ikoner er spennende. De har ofte flotte farger, og mange er gullbelagte.           Er de gamle og ekte, er de svært kostbare!

Foto hentet fra internet

Over til høyre, ser du et flott eksemplar, hentet fra nettet.
Det var veldig vrient å fotografere inne, både pga. sperringer og vanskelig sollys, men jeg fikk tatt noen bilder.

Foto hentet på nettet.

St. Barnabas Monastery er veldig viktig for den ortodokse kirken, selv om det ikke lenger er noen prest der. Men mange pilegrimer reiser likevel hit. Er du interessert, kan du lese mye på nettet.

Foto hentet på nettet.

Like nedenfor klosteret finner vi mausoleet med gravstedet til St. Barnabas. Og selvsagt måtte jeg inn for å titte.








På veien tilbake til bussen, var det en lang bod under disse flotte trærne. En del produkter kjente vi, men mange var nye og spennende.

Her var det litt av hvert å smake på. De sorte belgene du ser til høyre fikk jeg vite hva var, men dessverre - det har jeg glemt.
Vet du hva det er, håper jeg du legger inn en kommentar.

Men vår eminente guide ville ha oss med videre. Mer spennende var i vente!














Og jeg forsto det, da vi kom frem til neste severdighet, men det blir ikke plass til mer om den her - for nå er det lunsj.

Egentlig skulle det være "fridag" denne dagen, men vi valgte å ta turen, som også skulle ta oss til utkanten av Famagusta.
Store deler av denne vakre byen ligger fremdeles øde og forlatt etter den tyrkiske invasjonen, dessverre. For under en tyrkisk militæroperasjon i 1974, ble Nord-Kypros og Famagusta besatt av tyrkiske styrker.
Det ble mange tusen flyktninger på begge sider. Og selv om FN fremdeles har styrker på Kypros, og flere har involvert seg for å løse konflikten, har den dessverre ikke blitt løst.

Det er bare Tyrkia som anerkjenner Nord-Kypros som egen stat.

Det er veldig trist at ikke dette problemet kan løses. For det er en skam at Famagusta, som var den flotteste byen på Kypros, skal ligge brakk!

Som dere kanskje har forstått, elsker jeg trær!
Og dette treet skal være fra 1299! Kan det være sant?!
Dere ser stammen, og dere ser grenene. Frukten på bildene under ser ut som druer. Kanskje er det vinranker som slynger seg rundt grenene? For det står på plakaten at det er fiken. Flott og mektig er det i alle fall! På det store bildet under ser du hele treet. Helt fantastisk!

Treet står utenfor det som tidligere het St. Nicholas Cathedral, som ble bygget mellom 1298 og 1400.

Dette var en katolsk katedral, men ble i 1571 omgjort til en moskè. Det er den største middelalder- bygningen i Famagusta og på Nord-Kypros.

Den heter i dag Lala Mustafa Pasha Mosque, og er fremdeles en moské.

Men nå ruslet vi tilbake til vår møteplass, Petek Pattiserie & Cafe, der vi kunne ta en kopp kaffe med noe godt ved siden av. Og dersom du ikke har sett mitt innlegg om dette stedet, og det de kan tilby, anbefaler jeg deg å gå tilbake og lese innlegg 14. desember 2015. Du vil få vann i munnen!

Da vi satt der oppdaget vi at det var fotografering av et brudepar i parken på den andre siden av gaten.

Og jeg fikk også lov å fotografere dette flotte brudeparet. En fin avslutning før vi skulle kjøre tilbake.

Hilsen Tove.