Norges vakre natur - farger og former

Jeg vil først overfor mine trofaste lesere beklage at det har vært få innlegg på bloggen min i august.

Det skyldes at jeg har vært på fjellet, uten nettdekning. Jeg har publisert innlegg kun fra biblioteket i bygda når jeg har vært der. Som du vil forstå - jeg elsker fjellet!

Været de siste ukene var helt fantastisk. Ikke en sky, ikke vind. Og nå vil jeg dele noen av mine bilder og minner med dere. Men de er så mange, så jeg må dele dem i to innlegg.

Dette første bildet er fra Venabygdsfjellet, med utsikt til fjelltoppen Muen. Den ligner en pyramide, som du ser. Det var en fantastisk blåfarge på himmelen denne dagen, og den speilte seg i de mange vannene.

Vakre blomster i hvitt og gult, og andre små, i en stor rosa klase.
Blomsterboken min ligger på hytta, så hva blomstene heter husker jeg ikke, dessverre.

Vi traff selvsagt på sauser på våre mange turer. Disse er litt annerledes i fargen enn dem vi vanligvis ser. Sorte hoder gjør dem veldig spesielle.





Og store flokker med kuer traff vi også på. Denne vakre, brune skjønnheten ville gjerne hilse på meg.




Utsikt fra Digeråsen, en topp jeg kan se fra hytta vår. Vannet heter Gompen, et merkelig navn.
Her er det utrolig vakkert!






På Åsen Seter her på Digeråsen, ligger det 
en del nye setre og noen gamle, som dessverre er i ferd med å bryte sammen. Veldig synd!

Disse gamle setrene burde vært bevart, men det koster antagelig for mye?!







Multene var veldig sent modne i år, vinteren slapp ikke taket, og snøen lå lenge. Det var for tidlig å plukke disse!

Kaldt, men godt å sette bena i vannet etter en lang tur! En liten perle av et vann, som jeg ikke vet navnet på. Det ligger bortgjemt mellom trærne. Bare en enslig, gammel hytte står lenger opp. Men det ser ikke ut til at den benyttes.

Takk for turen så langt. Jeg skal vise deg mer i neste innlegg. Hilsen Tove.

Rødbeter burde vi bruke oftere!

Jeg så en oppskrift på rødbetsuppe, og fikk lyst til å skrive om denne fargesterke grønnsaken.

Rødbetens spesielle, dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer.

Det ene heter betacyanin (hovedsaklig betanin), som gir en fiolett farge, mens det andre fargestoffet, betaxantin, gir en gul farge. De to fargestoffene gjør rødbeten til en god antioksydantkilde.

Den røde fargen utnyttes også av næringsmiddelindustrien som 

matfarge (E 162.)

Rødbeter har mange bruksområder.
Rødbete er mager kost.Og den er ikke bare god på smak, men er også meget bra for oss helsemessig.

Nedenfor har jeg hentet et avsnitt om rødbeten og helseeffekt på nettsiden til BAMA. Der kan du lese mer.

Det som kan være irriterende når man skal tilberede rødbeten, er selvsagt den sterke fargen.

Forbered deg godt på forhånd, og bruk gjerne hansker.

Helseeffekt

Kostfiberet i i rødbeten sikrer at tarmene får noe å jobbe med, og at tarminnholdet passerer raskere og forblir mykt. Dette beskytter mot utposninger, hemorroider og kreft i tarmen. Kostfiber kan også binde til seg kolesterol og frakte det ut av kroppen. På denne måten er kostfiber med på å holde kolesterolnivået nede. Kostfiber benyttes som energikilde av de helsebringende bakteriene i tarmen. Når de får gode levevilkår, blir det mindre plass igjen til de skadelige tarmbakteriene, og du øker sjansene for en sunn tarm og et godt immunforsvar. Folat er viktig for hjertehelsen og produksjon av nye røde blodlegemer, men også for forebyggelse av ryggmargsbrokk hos fostre. Kvinner som planlegger graviditet, er gravide eller ammer, bør derfor være påpasselige med folatinntaket. Kalium er viktig for væskebalansen i kroppen samt for hjertehelse. Rødbeten har en kraftig farge som har vært brukt til farging av garn og tøy. Når vi spiser rødbete, vil antioksidantene i fargestoffet være med på å beskytte cellene i hele kroppen og dermed holde oss unge.

Du finner også mange oppskrifter hos BAMA, og på andre nettsider.
Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no, er et eksempel, men det er mange flere.

Her er oppskriften på den suppen som ga meg lyst til å skrive om rødbeten. (Bildet til høyre er ikke av denne suppen.)

Rødbetsuppe ca. 4 personer.

4 store rødbeter. 5 dl. kylling- eller grønnsakskraft.
1 sjalottløk, 3 ss. rødvinseddik, salt og pepper.
créme fraiche, fetaost og krutonger.

Skrell rødbetene før de kuttes i biter. Stek løken i en stor kjele med litt olje i før du tilsetter rødbetene. Bland inn rødvinseddiken og kok ned til en sirup. Hell over kraften slik at alt dekkes, og kok rødbetene til de blir møre. Kjør dette opp til en glatt puré med stavmikser. Smak til med salt og pepper. Serveres med litt créme fraiche, revet fetaost og krutonger.

Litt mer fra BAMA: 
"Rødbeter er utgangspunktet for veldig mye godt og kan brukes på flere vis: pannestekte, kokte, urtebakte, saltbakte, moste og gratinerte. Kokte rødbeter med nypoteter, smør og gressløk er en rett i seg selv. Eller hva med en sandwich med ovnsbakte rødbeter og feta? Rødbeten er den av alle rotgrønnsakene med høyest innhold av antioksidanter. Det er godt å vite om en grønnsak som smaker så godt. Ja, rødbeten er virkelig roten til mye godt!" 

Jeg har tidligere skrevet om boken Fargedietten, og kommer sikkert tilbake til den. Også her sto det mange positive ting om rødbeten. Her er noe:

"Hvis du ikke har planer om rosa kjøkken, bør du bake, dampe eller koke rødbetene med skinnet på. Fjern rotenden først når du har fått rødbetene over i egen skål.

At en rød matvare ikke inneholder antocyaniner er overraskende. Men rødbetens farge kommer i stedet fra en sjelden gruppe røde pigmenter, de såkalte betacyaninene, som også gir farge til den vakre, tropiske bougainvillaen.

Man har ikke studert betacyaninene så nøye enda, men forskerne mistenker at de har sterke kreftbekjempende egenskaper, særlig det naturlige fargestoffet betanin.

Rødbeten inneholder også en sjelden substans som heter betain. Den finnes i få andre matvarer. Den spiller en viktig rolle i avgiftningen av homocystein, en problematisk aminosyre som kan være medvirkende årsak til hjertesykdommer.

I Tyskland, Ungarn og Brasil (kanskje flere land?) brukes rødbetsaft i behandlingen av kreftpasienter, i tillegg til at rødbeten også brukes mot infeksjoner og parasittsykdommer".

Da er det bare å sette i gang. Lykke til! Hilsen Tove.

Hus - arkitektur og farger

Fortsettelse fra forrige innlegg. 

Denne gang med et eksempel fra et fantastisk nydelig bomiljø på Borgen i Oslo.

Et stort, utrolig vakkert hus med en herlig hage. Den gule fargen passer perfekt på dette huset.

Og dette er ikke mindre vakkert. Hvitt, også med en stor nydelig hage.

Også et flott stort hus, men bygget i murstein.
Men her passer likevel dette steinhuset inn på grunn av husets fasong. Det ligger ut mot vei, men også dette med en stor hage bak.

Du kan skimte nok et vakkert hus i bakkant på bildet til høyre, men her vil jeg på en måte gi deg en følelse av hvordan området er. En meget stor hage er det her, med en allé opp til huset. 

Og midt i et slikt område bygges det da et nytt hus som slett ikke passer inn. Og det ligger tett opp til naboene, på en ganske så smal tomt mellom to hus.

Igjen vil jeg stille spørsmålet - tror dere naboene er fornøyd?

Jeg tror ikke de hadde kunnet tenke seg et slikt hus midt i mot! Det er veldig stort, og svært høyt.
Her kan du se huset fra begge sider.

Hva synes du? Igjen vil jeg understreke at smaken er forskjellig, det er ikke det jeg vil ha frem. Men hvis man har en smak som ikke harmonerer med området og husene rundt, bør man ikke da bygge huset et annet sted? Når du er inne i huset ditt, ser du det ikke. Men det gjør naboene! 

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på begge disse innleggene for å høre din mening. Hilsen Tove.

                                                 

Hus - farger og arkitektur.

Vi har ulik smak, og slik skal det være!

Men dersom du ønsker et hypermoderne hus, burde du ikke da velge en tomt eller et boligmiljø der dette huset passer inn?!

Hvis du bygger et helt moderne hus, og alle husene rundt er i gammel stil, er det da sannsynlig at du får et godt forhold til dine naboer?

Hvis husene i nabolaget har denne stilen, bør du da velge et hus som helt skiller seg ut?

Kanskje du er helt uenig med meg, men jeg ville blitt både sint og lei meg ved å få dette huset rett over veien, når huset på den andre siden ser slik ut som det under.

Ikke glem at naboen ser huset hele tiden, du ser det bare når du kommer og går!

Et kjempelekkert hus vil mange sikkert si. Ja, men det passer ikke her. Jeg mener at dette er egoistisk, og det er synd at de såkalte "skjønnhetsrådene" i kommunene visstnok ikke eksisterer lenger.

Hvis du ikke ønsker et gammelt hus, men et nytt, er det ikke da bedre å bygge et hus som harmonerer med den gamle bebyggelsen?

Huset til venstre er nytt, og etter min mening harmonerer det svært godt med den gamle bebyggelsen. Disse eksemplene er fra en liten småby på Østlandet, hvor de aller fleste husene er hvite, og mange av dem er sjarmerende og gamle. De som har kjøpt hus her,  liker sikkert denne stilen, og denne type bomiljø. Bør man da ødelegge dette for andre?

I samme område er det også bygget et stort murstenshus, men det ligger heldigvis i utkanten av området, slik at det ikke sjenerer så mange.

Det grelleste eksempelet kommer likevel under.
Det er i et annet område av den lille byen. Tror du naboene
var fornøyd da de fikk dette huset midt i blant seg?

En sort koloss som ødelegger hele miljøet og tar all utsikt fra naboene bak.

Det ser ut som en svart låve, og det er bygget så høyt at utsikten, som var så fin, ble skjult av en svart vegg.

Jeg har ikke snakket om farger i dette innlegget.

Men ettersom de fleste husene i denne lille byen er hvite, ville det kanskje blitt litt bedre hvis denne "låven" var hvit ikke svart? Til høyre ser du samme hus, med en forlengelse, med en ekstra "firkant" på toppen. Vel - utsikten er borte uansett, men hvitt ville harmonert mer med husene rundt.

Hadde vært artig med en kommentar for å høre hva du mener!

Hilsen fra Tove.

Her er nok en artikkel om interiør og riktige farger på klikk.no.

Denne gang har Trine Solberg intervjuet meg om farger på soverommet.

Her er linken, : http://www.klikk.no/bolig/article1602952.ece , så kan du lese hele artikkelen.

Foto hentet fra Nordsjö.

Ståle Pallesen, som er søvnekspert og professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, tror - som du kan lese i artikkelen - at fargene ikke har betydning for søvn. Han mener andre ting er viktige. Og selvsagt har han rett når det gjelder de praktiske rådene han kommer med.

Jeg kan imidlertid fortelle Pallesen, at tilbakemeldinger fra deltagere på mine kurs, og tilhørere på foredrag gjennom mer enn 20 år, sier noe helt annet!

Men igjen vil jeg vektlegge at vi er ulike. Noen mennesker sover uansett bare de legger hodet på puten.

Men svært mange gjør ikke det, hverken barn eller voksne. Og babyer og små barn kan ikke manipuleres til å mene det ene eller det andre. Jeg kan bare fortelle at babyer straks begynte å sove da de ble tatt fra et gult rom og inn i et annet. Og blått er en god sovefarge - dessuten er blått  febernedsettende.

Barn som blir født med gulsott måtte tidligere skifte blod. Ved en tilfeldighet oppdaget de under krigen at blått lys kunne gjøre jobben. Da det ble bombet ved et sykehus i England under krigen, ble barna flyttet til et herskapshus, der det var fargede ruter i vinduene. Barn med gulsott som lå under det blå glasset, som solen skinte gjennom, ble friske.

I dag brukes blått lys på sykehusene mot gulsott.
Og i England har de også benyttet blått nattlys i barnesykehus. Om de gjør det fremdeles vet jeg ikke sikkert.

I mange år var mange hotellrom gule. Jeg, og mange med meg, sover alltid dårlig i gult, og det er den fargen flest personer sover dårlig i. Så den fargen bør ikke brukes i hotellrom. Jeg sier ikke alle, men at mange har problemer med gult.

Den store banebrytende vitenskapsmann og dikter Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) jobbet med farger i 40 år, og utarbeidet sin store «Farvelære» som utkom i 1810. Den er kjent for alle som arbeider med og har interesse for farger. 

 Han var den første i moderne tid som hevdet at farger var mer enn et fysisk fenomen, og som beskrev den psykologiske effekten av farger. (Men dette var kjent fra mange andre gamle kulturer.)

Han ble heller ikke tatt seriøst av naturvitenskapen, som bare så til Sir Isaac Newton (1642-1727) og hans lære.

Jeg skriver på side 10, i min bok Fargene forteller:

«Goethe var av den mening at ettersom mennesket selv kan sanse og oppleve fargenes virkning på kroppen, kan det også selv føle hvordan fargene virker.

I motsetning til naturvitenskapen, som helst vil gjøre forsøk og tester for å finne forklaringer utenfor menneskekroppen, mente Goethe at intet apparat kan lages som overgår mennesket selv.

Og jeg kan ikke være mer enig. Det er bare å være bevisst på hva fargene gjør med nettopp deg. Ingen andre enn du selv vet hva som skjer i din kropp og i ditt sinn! Det er den nyere fysikks største ulykke,

at fysikere så å si har skilt eksperimentene fra mennesket (sa Goethe).»

La meg vise til de ulike mennesketypene, som jeg beskriver i boken, og legge til en kommentar. Uten at jeg skal ta alle over en kam, vil jeg påstå at svært mange professorer hører til i den "gule mennesketypen". De vil jeg karakterisere som "venstrehalvdels-mennesker", og de er ofte skeptikere. Mens den store vitenskapsmannen Goethe, helt sikkert tilhørte den fiolette mennesketypen, antagelig ispedd noen gule egenskaper, og han brukte begge hjernehalvdeler.

Visste du at fargene på Rikshospitalet i Oslo er valgt med utgangspunkt i Goethes Farvelære?! 

Jeg vil gjerne høre dine synspunkter, og gjerne eksempler på fargebruk! Hilsen Tove.  

Foto hentet fra Nordsjö