Byttomfoten folkedansgruppe - 15 års jubileum i Roskilde.

Her ser dere oss i våre flotte bunader foran Rådhuset på torvet i Roskilde etter at vi har danset.

Og er ikke dette fargesprakende, så vet ikke jeg!

Vi vakte berettiget oppsikt da vi kom i våre bunader. 

Jeg startet med å fortelle dere om Gråbrødre kirkegården i Roskilde, og om Gråbrødrene som kledde seg i grått. Med bunader ser vi hvor viktig farger er.

Vi reiste med DFDS Seaways fra Oslo i strålende solskinn og blank sjø.

Her ser dere vår, etterhvert så berømte, opera.

Videre utover Oslofjorden, hvor seilbåter rammer inn hele Oslo. Oppe i åsen ser dere Holmenkollbakken.

Og lenger ut i fjorden, båter på tur mellom holmer og skjær. Ikke merkelig at turistene synes dette er flott.

Og ombord i båten var det ikke bare nordmenn, men en fargerik forsamling av koreanere, japanesere, kinesere, thailendere og europeere fra flere land.

La Dyna Fyr være det siste bildet fra Oslofjorden, før vi går i land i København.

På dette lille fyret er det faktisk også en liten restaurant.

Vi ble hentet i buss i København, og ble deretter innkvartert på Hotel Prindsen, et ærverdig, gammelt hotell.

Det skal jeg fortelle mer om senere.

Men vi skulle danse midt på torget lørdag formiddag. Det var annonsert både i lokalavisen, i informasjon på hotellet og i forretninger. Så vi var litt nervøse da vi marsjerte inn på torget.

Vi har med egen spillemann, Einar Vestrheim, som spiller på vårt nasjonalinstrument, hardingfele, og vi har med to instruktører, Else og Idar Thorstensen.

Vi hadde også danset på båten over, men dette ble en større opplevelse. Mange mennesker var møtt opp, og vi klarte oss heldigvis veldig bra, selv om det er vanskelig å danse på asfalt og brostein.

Da får dette være nok for i dag, så kommer jeg tilbake og forteller dere om både om Roskilde Domkirke og Vikingmusset, i tillegg til Fredriksborg Slot. Dere har noe å glede dere til!

Hilsen Tove

Gråbrødre kirkegården i Roskilde

i Danmark. 

Min mann og jeg kom i dag tilbake etter et fem dagers besøk i Roskilde.

Fra bussen så jeg at en holdeplass het Sortebrødrenes plass, og når noe henger sammen med farger, er straks min interesse vakt.

Det viste seg, iflg. Store norske leksikon at: "sortebrødre var i Danmark fra middelalderen av den folkelige betegnelse på Dominikanerordenen, på grunn av den sorte kappen som dens medlemmer bærer over en hvit ordensdrakt".

Jeg husket da at jeg i boken min Fargene forteller, så vidt hadde nevnt "gråbrødre" da jeg skrev om dette å kle seg i grått. Og på en liten morgentur, førte de såkalte "tilfeldigheter" oss til inngangen til en vakker kirkegård der det sto "Gråbrødre kirkegården"!

Jeg tror dette er den vakreste kirkegården jeg har sett, og jeg har sett ganske mange.

Det er nemlig spennende å kikke på gravstøtter på kirkegårder.

Her rakk jeg ikke det, jeg hadde mer enn nok med å se på de vakre trærne og buskene.

Gresset var nyklippet, så det ut til, og de buskene som skulle klippes, var klippet på en mesterlig måte. Dette var en stor kirkegård, egentlig uten mange graver, så vidt jeg kunne se. De fleste gravstenene sto langs muren, eller var samlet,som på bildene under.

Det var Fransiskanerordenen, som også ble kalt gråbrødrene, barfotbrødrene, mindrebrødrene og minorittene. Dette var en Romersk-katolsk tiggerorden, stiftet i 1209 av Frans av Assisi (1181-1226.)

Det at de i Norden ble kalt gråbrødre, var på grunn av deres grå drakter.

Det som særpreger ordenen er den ubetingede eiendomsløshet; brødrene skal utelukkende leve av almisser. Frans av Assisi laget først en regel for sine tilhengere ved å sammenstille en del skriftsteder som innskjerpet en fullstendig og selvfornektende etterfølgelse av Jesus. Denne første regel er gått tapt. I 1221 skrev han en ny regel som ikke ble bekreftet av paven. I 1223 ble ordenen stadfestet av paven, og regelen som skulle bli normgivende for Fransiskanerordenen frem til våre dager, ble forfattet i 1224.

Midt inne på kirkegården, som mest av alt lignet en stor park, bare krakker manglet, sto et kjempestort dødt tre, som var meget spesielt. I stedet for å sage det helt ned, hadde de bevart en del, som var formet nesten som en skulptur. Vakkert og spennende.

Ser du nøye etter tror jeg ikke treet var helt dødt. Du kan se noe gylden-brunt mitt i stammen, og det så faktisk ut til å være kvae.

Det var nesten ikke blomster å se på gravene. Gravstøttene var i stedet omgitt av grønne, vakkert formede busker. En av de få unntakene, og den eneste som hadde blomster i en sterk farge, var den du ser over, som lå ved roten av det store treet. Den var omkranset av røde blomster.

"Fransiskanerordenen var opprinnelig fremmed overfor studier og lærdom, men frembrakte snart også store teologer som Bonaventura, Johannes Duns Scotus, William Ockham og Gabriel Biel. Blant ordenens yndlingsteser var læren om Marias ubesmittede unnfangelse. Ved sin misjon og ved folkelig forkynnelse og sjelesorg spilte fransiskanerne en enestående rolle i romerkirkens historie. Etter hvert fikk ordenen store privilegier, bl.a. rett til å holde gudstjeneste under interdikt (bannlysning av et område) og til å høre skriftemål overalt. Ordenen bredte seg raskt over hele Europa; ca. 1230 kom den til Norden, hvor det ble opprettet klostre i de fleste byer."

Som du ser omfatter kirkegården et meget stort område. Her har jeg tatt et bilde som bare viser en liten del.

Det er ikke mange graver å se.

Hvorfor det er så få graver på en så stor kirkegård vet jeg ikke, og det er litt underlig.

Ønsker du å lese mer om fransiskanerne/gråbrødrene, kan du lese litt videre.

All informasjon er hentet fra Store norske leksikon.

Men nå forlater jeg Gråbrødre kirkegården i Roskilde.

"Etter Frans' død (1226) brøt det ut strid om fortolkningen av fattigdomsløftet. De strengere observantene eller spiritualene holdt på den opprinnelige fullkomne eiendomsløshet, mens de mildere konventualenegav løftet en mer betinget forklaring. 

Ordenen delte seg etter hvert i to grener, og i 1517 fikk konventualene sin egen organisasjon. Fransiskanerordenen ble på ny splittet i 1528, da kapusinerne brøt med de strenge observantene og ble anerkjent som en tredje selvstendig gren. Den kvinnelige orden, klarissene, ble stiftet av den hellige Klara i 1212, og den tredje orden, tertiarene, ble stiftet av Frans av Assisi i 1221. Fra observantene utviklet det seg en svermerisk retning som angrep pavedømmet som årsak til kirkens verdsliggjørelse (se fraticelli)."

"I Norge opprettet fransiskanerne kloster i Bergen og Tønsberg midt på 1200-tallet,
senere også i Oslo og Nidaros.
Som andre ordener forsvant fransiskanerne fra Norge under reformasjonen.
I 1924 kom to fransiskanere til Norge og gjenopprettet ordenen med et kloster i Oslo."
Hilsen Tove

Sommerbilder fra Norge - Østlandet og Vestlandet - fra fjord og fjell

Tenk over hva lys og farger gjør med oss.

Uten lys og farger - intet liv!

Øverst ser vi utover et vakkert fjell landskap, mens bildet under ser vi fra en båt på fjorden i Vestfold.

Liten robåt ved fjellvannet, og stort cruise-skip på vei ut Oslofjorden.

En liten padde har vært min venn i fjellbekken, men nå har den dessverre blitt borte. Veldig dumt! Men sommerfugler er det heldigvis mange av!

Er det ikke vakkert?!

Så måtte vi også pusle litt. 
Og her får et gammelt sybord, kjøpt på auksjon, en ansiktsløfting. Dessverre hadde jeg ikke da den fine malersprøyten til Bosch.

Det er et av mine kjære barnebarn som hjelper til.

Men så dro vi sammen på fjellet og koste oss. 


Her er vi på tur i Rondane ved Dørålseter.

Kine er allerede over bekken, men jeg nøler litt. Disse bildene er fra i fjor.

Tenk farger, og ha en fortsatt fargerik sommer!
Hilsen Tove

Den grønne fargen.

Kanskje er det flere nyanser av den grønne fargen enn av andre farger!?

Da jeg gikk tur ved vår hytte i Gudbrandsdalen for ca. 14 dager siden, ble jeg overveldet av alle de ulike, vakre nyansene av grønt som spraket mot meg fra alle kanter.

Ser du på bildene over, og bildet til høyre, kan du jo begynne å telle hvor mange ulike nyanser av grønt du finner på disse få bildene!                                                                                                                       Den grønne fargen inneholder egentlig mye gult, sier fargeeksperten hos NCS Colour Centre i Oslo, Therese Sandem.                                       

"Men en grønn fauna mister mye av sin gulfarge når avstanden blir lengre og lengre. Derfor blir "blånende berg" blåaktig på avstand (se NCS sin fargesirkel). I tillegg lager partikler, støv, vanndamp, forurensning etc. i luften et slør i horisonten, som demper grønnfargen", sier Therese.                           

Visste du forresten at i skumringen blir røde og gule farger de som det først blir vanskelig å se.

Dette oppdaget den Tsjekkiske forskeren, Jan Evangelista Purkyine, forteller Therese. Øyet vårt ser grønn-blått best når det er lite lys - altså etter skumring.

Men selvsagt er det ikke bare på fjellet vi er omgitt av ulike nyanser av grønt. I år er det også usedvanlig frodig i lavlandet.

Og helt utrolig, allerede for en uke siden var det modne markjordbær i Vestfold! Jeg har plukket bær i hele mitt liv, og har aldri opplevd så tidlige modne bær som iår.

Ser du hvordan rødt og grønt fremhever hverandre?

De er komplementære, og komplementærfarger har denne egenskapen.

"I den grønne fargen hviler både øyet og sjelen", sier Goethe, og legger til at den står for håp, grøde, vekst og det som spirer og gror. Så er da også grønt en blanding av gult og blått - solen og himmelen. I alle grønne vekster finner vi det grønne fargestoffet klorofyll, eller bladgrønt.

Ettersom grønt ligger midt i fargespekteret, står den for balanse. Fargen er hverken kald eller varm, fysisk eller mental - eller kanskje alt på en gang? Grønt uttrykker harmoni.

Den grønne fargen roer nerver og muskler, demper stress og er en god farge å bruke for hjertepasienter. Der de varme fargene oppfordrer til handling, fysisk eller mentalt, er grønn stillestående og fremmer ikke bevegelse.

Tvert i mot - grønt kan gjøre deg handlingslammet og lite aktiv.

Grønt er den beste sovefargen.

Men da snakker jeg ikke om den gul-grønne nyansen du ser til høyre på bildet. Den er meget slitsom, og har en helt annen effekt. Mange kaller den giftig grønn/gul, men den kan være ganske dekorativ.

La meg avslutte med denne flotte rosen. De rød-oransje blomstene mot det sterkt grønne er vakkert.

En fortsatt god og fargesprakende helg ønskes av Tove.

Farger og stein.

Har du lagt merke til hvor mange farger, former og mønstre det er i stein?

Har du tenkt over hvor vakker stein kan være?

Her er stein både benyttet i trapp og som naturlig bakgrunn for blomster i hagen.

Mens den her er som vakker kantstein langs stien jeg går i fjellet.

Men begge bildene viser stein i variasjoner av grått.

Men stein kan ha så mange farger. Er ikke denne vakker?

Det er mange år siden jeg ble bitt av "stein-basillen". Jeg har tatt med meg stein fra nesten alle steder jeg har besøkt. Jeg plukket en gang en halv bærepose med stein på en strand på Jersey og tok med hjem.





For noen år siden fikk jeg derfor denne plakaten av en venninne, som mente at jeg hadde steinfeber.


Det er litt vanskelig å lese, men her står det at steinfeber er meget smittsomt, og angriper begge kjønn.
Symptomene er blant annet utpreget trang til turer i det fri, gjerne til utilgjengelige steder. Feberen er uhelbredelig, men ikke dødelig! Og det er faktisk sant!


Steinen til venstre fant jeg ved 
Atlanterhavsveien for noen år siden.
Vakre sjateringer i rødt og grønt.

Kan du huske hva du lærte på skolen om hvordan farger oppstår?
Nei, du kan kanskje ikke det.
Da kan jeg forsøke meg med litt gjenoppfrisking av dine kunnskaper.

Victoria Finley, forfatter av boken "Colours" skriver: "Ikke tenk så mye på at noe er en farge, heller at noe lager en farge".

Og det er helt riktig. Egenskaper i de ulike bølgelengdene i lyset blir oppfattet av vårt øye, som videresender signalene til hjernen. I løpet av et fingerknips foretar øyet og hjernen et utall kalkulasjoner, som medfører at vi oppfatter en ting som farget. Jeg vil gjengi et avsnitt fra Norsk Steinbok av Torgeir T. Garmo. Den er skrevet på nynorsk, så jeg vil prøve å gjengi på bokmål: 
"På samme måten som fargene på andre ting, er fargene på et mineral resultatet av en selektiv absorpsjon av lysspekteret, og de fargene som øyet oppfatter, er de bølgelengdene som ikke blir absorberte i mineralet." Derfor blir det jo slik Victoria Finley sier. Når vi oppfatter en stein som rød, er det fordi den "røde" bølgelengden blir reflektert, og ikke opptatt (absorbert) i steinen! Det er ganske utrolig.

I mitt fine, gamle skrin oppbevarer jeg noen av de små steinene, mineralene og krystallene jeg har funnet på min vei gjennom livet.
Jeg går ikke ut med hammer og meisel for å finne stein, selv om det hadde vært kjempespennende. Jeg plukker med meg de steinene som "snakker til meg" på mine turer. Noen er små, andre veldig store. Da har jeg vært nødt til å be min mann om hjelp for å få dem med meg. Det skjedde en gang like nedenfor toppen av Høgronden, som er over 2 000 meter høy!

Til høyre ser du noen som i størrelse går i min rumpetaske. Bortsett selvsagt fra det vakre steintreet, som jeg kjøpte i Cripple Creek i Colorado i USA. Det er ikke lett å se fargene på steinene, men treet er grønt, og det samme er steinen i forkant. Steinen i midten er i sort og hvitt, og den tror jeg faktisk jeg fant i min skog? Steinen til høyre i grønt og rosa er fra Lakselv.



Enten stein brukes som en molo ved sjøen, eller man finner dem i en varde på fjellet er det like flott.

La meg gjengi litt mer fra Norsk Steinbok: "Fordi fargene på et mineral altså er resultatet av at de ikke-absorberte bølgelengdene i lysspekteret blir reflekterte, er fargene også avhengig av om lyset blir reflektert fra overflata (opak), fra litt inne i mineralet (gjennomskinnelig), eller om en del av lyset går gjennom mineralet (gjennomsiktig). En del gjennomsiktige/gjennomskinnelige mineraler, kan ha ulik farge i ulik type lys, for eksempel i dagslys og i lys fra lyspærer. Dette er særlig tydelig for granater og i noen av eklogittene våre." Jeg synes dette er spennende, og jeg vil sikkert skrive mer om stein!

Da avslutter jeg for denne gang med bilde av en liten varde like ved vår hytte på Gullhaugen.

Kanskje er det gull her!? Hilsen Tove

Holmen Fjordhotell - Et fantastisk sted å holde foredrag om farger!

Det var Siv Henningstad som arrangerte seminaret Kvinner i Fokus her på Holmen Fjordhotell i helgen.

Siv Henningstad

Arrangør/studerer ernæring/forfatter, www.demensoghelse.blogspot.com, www.facebook.com/pages/Kvinner-i-fokus/1374235716186593

Det var ille å være inne, men vi kunne kose oss ved sjøen både før seminaret, i pausene og i lunsjen.

Slik så det ut på sjøen denne lørdagen. Som dere ser - her er det den blå fargen som dominerer.

Og her koser noen av deltagerne seg på bryggen med lunsjen. Kan det være bedre?!

I tillegg var det yoga ytterst på bryggen, før siste økt inne.

Vi var tre foredragsholdere, som holdt foredrag i følgende rekkefølge:

Tove Steinbo

Farger og kvinner/forfatter/kursholder, www.fargeneforteller.blogspot.com

Bente Hagen Grønning

Vitaminer og mineraler for kvinner, Homeopat/kursholder, www.homeopaten.blogspot.com

Gunn-Karin Sakariassen

Bli din egen helsemininster/forfatter/kursholder,  www.facebook.com/diabetesboka

Her ser du Siv Henningstad til høyre. Bente Hagen Grønning til venstre, og jeg i midten.

Her er Siv og Gunn-Karin Sakariassen, foredragsholder nummer tre. Litt tankefull, men det har man lov til før man skal i ilden!

Både Siv Henningstad, Gunn-Karin Sakariassen og jeg har utgitt bok, som deltagerne kunne kjøpe.

Deltagerne fikk også fine gaver og blader, og jeg håper de var fornøyde med dagen.

Hilsen Tove

g

Vitaminer og mineraler for kvinner, Homeopat/kursholder, www.homeopaten.blogspot.com