6. innlegg om turen Oslo - Vesterålen.
Nå er vi i Myre i Vesterålen og har også besøkt mitt mål for turen - Nyksund.
Dette innlegget er fra den 17. og 18. juni 2019.
Jeg gikk en tur rundt i Myre i dag og tok en del bilder. Grønt og frodig, med blå himmel og blå sjø. Ordet vakkert kommer til å gå igjen i disse innleggene.
Men i Myre er det også aktivitet på fiskemottaket og fabrikken.
Fra november til påske er det ekstra stor aktivitet her, og de må hente inn mye arbeidskraft utenfra.
Min mann fikk tilbud om å kjøre Rib denne dagen, men det hadde ikke jeg lyst til. Og som dere ser, skyet det også over etterhvert.
Her ser dere Ribben og der de startet, og et par bilder han tok da de stoppet underveis.
Jeg koste meg i stedet på Myre, og ble bedre kjent der. Så på skolen, kirken og tittet litt omkring. Jeg kunne lagt ut mange flere bilder, men innlegget blir for langt.
Dagen etter dro vi tilbake til Nyksund. Skyet vær, så vi var veldig heldige med den skyfrie himmelen dagen før da vi fikk se midnattsolen.
Min mann ville prøve fiskelykken, jeg ville prøve å finne en sti opp på fjellet der Monsen kom ned. Jeg gikk først til stranden, før veien over til selve Nyksund, og så et lite tråkk oppover.
Jeg valgte å følge det, og dere ser selv hvor fint og frodig det er her. Det ble brattere etterhvert, men det gikk greit. Kanskje ble det verre tilbake?
Hele sletter med multeblomster, i tillegg til andre nydelige vekster.
Her er jeg enda høyere. Lurte på om jeg burde gå videre alene. Men herfra gikk jeg mer bort fra det stupbratte, bort fra vannet, og innover, og valgte å fortsette. Og her er jeg oppe på en flat strekning mellom fjell.
Her er jeg enda høyere. Lurte på om jeg burde gå videre alene. Men herfra gikk jeg mer bort fra det stupbratte, bort fra vannet, og innover, og valgte å fortsette. Og her er jeg oppe på en flat strekning mellom fjell.
Og så fikk jeg øye på den - stien som Monsen hadde tatt ned fra fjellet. Selvsagt visste jeg det ikke sikkert, men jeg kjente meg igjen fra bildene på NRK. Og den stien gikk vider bortover, og i retning Nyksund. Med andre ord - jeg kunne følge den ned, slippe å ta det tråkket jeg hadde gått opp. Det var helt fantastisk.
Langs stien støtte jeg på disse rare steinene. Trodde det hvite var sopp, men det var hardt, og var festet til steinen. Jeg kunne ikke klore det av. Kanskje du vet hva det er?
Og nå ser jeg ned på Nyksund. Som du ser er det ikke store plassen. Men det er laget en fin vei ut dit. Utrolig at noen har bosatt seg der.
Og nå kan jeg se hvor jeg startet. Du ser at det går en sti fra venstre mot høyre langt nede.
Den gikk jeg, forbi huset, og ved enden av stien til høyre, er sjøen. Og opp fra stranden fant jeg mitt lille tråkk, og klatret oppover.
Nå klatret jeg ned igjen til det lille huset, og da var dette blitt en rundtur.
Og jeg hadde gått en del av Monsen-løypa. Målet var nådd!
Min mann hadde ikke hatt fiskelykke. Han møtte meg da jeg kom ned, og vi gikk veien ut til Nyksund for å spise. Men tok først nok en titt der ute.
I det store, røde huset er det galleri. Men det var ikke åpent, dessverre.
Da var det deilig å sette seg ned i den supre restauranten Nyksund Ekspedisjonen og få seg litt mat. Og her er det virkelig deilig mat og hyggelig servering.
For en fantastisk dag for meg. Ikke fullklaff for mannen, men han var fornøyd likevel over stedet, og til slutt maten.
Og selv om det ikke var sol men gråvær, var det ikke vind og ikke regn.
Håper du ikke er lei av å følge med. Det er mye mer å oppleve! Hilsen Tove.