lørdag 6. september 2014

Sportsdans

Sportsdans består av ti forskjellige standard og latinamerikanske danser, og det arrangeres mesterskap i mange land.
De fleste kjenner konseptet fra TV-programmet "Skal vi danse?" på TV2.




Og ettersom denne bloggen handler om farger i alle sammenhenger - hva kan være mer fargesprakende enn sportsdans? For flotte kjoler hører med!
Bare så synd at det ikke lenger vises noe fra mesterskap i sportsdans i fjernsynskanalene.
Vi kvinner har fått mer enn nok av fotball! Og dessuten, når det gjelder idrett, så vil ingen fotballspiller henge med på de treningsmengdene som danserne har!



Bildene du ser i dette blogginnlegget er av danseparet 

Mette Brandstadmoen og Kristoffer Melås,

som ble Norgesmestere i Standard under NM i sportsdans i Kristiansand i juni i år.


De kommer begge fra Gudbrandsdalen, Lillehammer/Øyer, men flyttet allerede som 16-åringer til Lillestrøm for å satse på en dansekarriere. 
Og en dansekarriere krever utrolig mye trening og selvdisiplin, de trener flere timer hver dag.
I tillegg reiser de flere ganger i måneden til konkurranser og trening både i inn- og utland.
I utlandet konkurrerer de med de beste i verden.
Og hvem er så deres hovedtrener? Dere kjenner han sikkert - Tor Fløysvik - en av dommerne i "Skal vi danse?". 
Og forrige lørdag danset de også oppvisning i dette programmet.















Hva er så deres neste, store mål? Selvsagt å nå verdenstoppen innen sin dansegren!

Men dette er så langt fra noen dans på roser. I tillegg til all trening og reising, må de ha jobb ved siden av. De er begge vikarer på en barneskole i Skedsmo. I tillegg har de et eget firma der de driver med danseshow og undervisning. Dette blir lange dager, men klart det er både gøy og spennende!



Mange av oss husker sikkert sendingene fra det vi den gang ofte kalte "selskapsdans" på TV. Men det er mange år siden.
Jeg husker spesielt godt danseparet Trine Dehli og Geir Bakke. Jeg tror de ble verdensmestere i Latin en gang, vant fire europamesterskap, og ble verdensmestere i 10-dans fem ganger. Jeg tror også de har tre Kongepokaler.
Så vidt jeg husker skjedde dette på slutten av 70-tallet og begynnelsen/midten av 80- tallet.
Trine Dehli er også dommer i "Skal vi danse", og både hun og Tor Fløysvik har markert seg som tøffe dommere.



Jeg spurte Mette om hun hadde tenkt over om fargene hadde betydning når hun danset.
Dessverre er det få som tenker fargepsykologi før noen gjør vedkommende oppmerksom på det. Men her er Mettes svar:

"Jeg har ikke tenkt noe særlig over hvordan jeg reagerer på ulike farger før jeg fikk den røde kjolen. Jeg har alltid likt rødt veldig godt og jeg føler meg alltid veldig fin i denne kjolen.
Jeg synes den rød fargen viser styrke og femininitet på samme tid. Jeg har også et sterkt temperament og er veldig lidenskapelig i alt jeg gjør, noe jeg synes kommer frem i den rød kjolen. 
I andre farger, slik som den lys turkise, føler jeg meg veldig elegant og feminin. Selvom jeg ikke føler dette er farger som representerer hvem jeg er, gir de et veldig fint uttrykk av den kvinnelige danseren jeg skal være på gulvet. 
Så dette med farger kan jo være svært viktig. Burde jeg ha en farge som forsterker mine egenskaper og mitt uttrykk? Som temperament og lidenskap? Eller burde jeg ha en farge som får frem andre sider av meg slik som eleganse og feminitet?
Dette var mine tanker, men farger er noe jeg ikke har tenkt så mye på før. Men det er kanskje noe jeg bør tenke på før jeg velger farge til neste kjole?"

For at innlegget ikke skal inneholde for mye informasjon, velger jeg å svare og kommentere det  Mette sier i mitt neste innlegg. Det er flere enn henne som kan ha nytte av det.

Jeg ønsker Mette og Kristoffer lykke til videre! Håper å få se dere mer på TV i fremtiden.

Jeg vet at det er en bestemor i Ringebu, Randi Brandstadmoen, som også følger godt med og som ønsker dere alt godt.

Hilsen Tove




6 kommentarer:

  1. Dette var litt av noen fargerike flotte kjoler. Fin historie, jeg ser lite og har ikke sett de på tv, men det får jeg ta en kikk på!

    SvarSlett
  2. Jeg synes det er veldig artig å se på denne formen for dans. Og det er klart at fargene på kjolene også er med på å gjøre opplevelsen enda flottere. Men du verden for et slit det er å mestre disse dansene! Og når de er med og konkurrerer, og er blitt norgesmestre er det et slit man nesten ikke kan fatte. God søndag ønskes av Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjempefint skrevet Tove.Hilsen stolt bestemor i Ringebu

      Slett
    2. Ja, sannelig kan du være stolt av barnebarnet ditt og hennes dansepartner. Det blir spennende å følge dem fremover.
      Hilsen fra Tove

      Slett
  3. Mette passer alltid i de fyrrige fargene, rødt for ild og sort for eleganse og styrke.. Akkurat som Mette selv.. Ikke bevisste valg, men allikevel velger hun alltid de riktige. Om man så dem for to uker siden på skal vi danse,, var det virkelig en kostyme som nøytraliserte hennes personlighet, oransje gjorde henne tam og anonym.. Godt krever om et hardt arbeidende par..unner dem virkelig den store stjernen de jobber mot, langt de oppe. Ja også skulle jeg gjerne gitt dem et par millioner på vegen, om jeg bare hadde hatt,..

    SvarSlett
  4. Fyrrig er et godt ord for rødt. Men når jeg snakker farger, er det ikke bare det synlige jeg snakker om. Fargene virker på oss på et dypt underbevisst plan. Og dersom Mette er meget temperamentsfull, kan for mye rødt bli negativt for henne - ikke utseendemessig, men hun kan komme i ubalanse. Men jeg kjenner henne ikke, og kan ikke bedømme det. Hvis du leser innlegg nr. 2 nøye, så skriver jeg om det.
    Dessverre fikk jeg ikke sett dem på Skal vi danse, og visste ikke at hun hadde oransje kjole der.
    Oransje nøytraliserer aldri en persons personlighet hvis nyansen er god. Men her kommer smak og behag inn, og det er noe helt annet.
    Jeg sier alltid at farger er mye mer enn smak og behag, mote og trend!

    Takk for flott kommentar. Det er tydelig at du kjenner Mette. Jeg også ønsker henne og partner lykke til, og håper at de kan gå helt til topps!
    En god og fargerik søndag ønskes av Tove

    SvarSlett