Høsten er på vei med sine flotte farger

Er fargene viktige for oss?

Jeg vender tilbake til mitt paradis i Gudbrandsdalen, vår lille, enkle hytte i Ringebu.

Selv om høstfargene ikke hadde slått virkelig til da vi reiste hjem for en uke siden, er det så vakkert der!

Kan det bli vakrere enn dette?

Bildet er tatt et kvarters tids gange fra hytta, og her har min mann og jeg plukket 30 liter blåbær!

Jeg har hatt med en gruppe næringslivsdamer på kurs her to ganger, og de elsket å være her.

Det kan ikke være et bedre sted å være hvis man vil roe ned, og der temaet kan være farger.

Og ettersom jeg nevnte blåbær -
store, blå og fristende bær i
solskinnet!

Kan en frokost være sunnere og bedre?
Banan, blåbær og multepynt på toppen.

Jeg har skrevet om blåbær tidligere, men jeg var da ikke klar over at fargestoffet i blåbær og den fantastiske rødfargen på bladene til for eksempel lønnetrærne hadde noe med hverandre å gjøre. Men det har det faktisk!

Dette fargestoffet heter antocyaniner, og i blåbær er det 30 forskjellige av dem. Dette er antioksydanter, som kanskje de fleste vet, er noe av det viktigste vi kan få i oss. Det ser ut til at antocyaniner nøytraliserer frie radikaler fire ganger bedre enn de kjente antioksydantene C- og E-vitamin! Og når det i blåbær er hele 30 ulike, er jeg glad for at jeg har 30 liter blåbær i frysern.

Blåbær kan faktisk være et anti-aldringsmiddel. Og ikke bare forhindrer de alderdomsforfall, men de kan også i enkelte tilfeller reversere alderdomssvekkelser i hjernen, i hvert fall i dyreforsøk.
Det viser seg også at blåbær kan hindre angrep av Alzheimers sykdom.
Det ser også ut til at at blåbær inneholder sterke betennelseshemmende stoffer, deriblant fargestoffet cyanidin. Det er det samme stoffet som finnes i surkirsebær, og som virker lindrende på gikt og leddbetennelser.
Men antocyaniner er ømfintlige for varme, derfor er friske bær best. (Putt dem i fryseren!)

Det som er skrevet med annen skrift over står å lese i boken Fargedietten, og baserer seg på mye forskning ved flere universiteter i USA. La meg få legge til at de norske blåbærene, som har mørk blåfarge tvers gjennom, er sunnere enn de bærene du finner i USA med lyst fruktkjøtt.
Blåbærene var også høyt skattet av indianerne, også på grunn av deres medisinske egenskaper.
De lagde te av bær, blader og røtter, tilsatte sirup, og brukte den til behandling av diaré, og for å lette barnefødsler. Så stor rolle spilte blåbærene i indianernes dagligliv, at de var overbevist om at det var Den Store Ånd som hadde bragt bærene til dem.

Hvordan kan det henge sammen at blåbærene er blå, mens lønnebladene blir røde om høsten av samme ingrediens? Det kan jeg ikke forklare, jeg kan bare si at farger er et av de mest spennende temaer man kan gå inn i, og fremdeles vet vi bare ganske lite.

La meg ta en liten avstikker fra fjellet, for å snakke litt mer om forvandlingen trær og busker gjennomgår om høsten.
Dette treet fotograferte jeg på Lillehammer for et par år siden.
De grønne bladene på trærne skyldes klorofyll, og klorofyllet inngår i fotosyntesen, som skaffer treet næring, slik at det kan vokse.
Når høsten kommer, det blir mindre lys og kjøligere luft, skal treet hvile, og klorofyllet trekker seg tilbake. Plutselig får bladene nye farger. Og det merkelige er at flere av disse fargene har vært der hele tiden, men klorofyllet har dekket dem. Nå kommer de til syne. 
Et blad inneholder hele tiden mange flere pigmenter enn klorofyll, for eksempel gule eller oransje karotenoider, som også gir gulerøttene den karakteristiske fargen. Men ........! 
Jeg vil gjengi et avsnitt fra en gammel artikkel i forskning.no av Kristin Straumsheim Grønli:

"Mange av høstfargene er et biprodukt av at det grønne klorofyllet brytes ned, men hva er det som får bladene til å anstrenge seg for å lage antocyaniner som svar på kortere dager og kjøligere netter? Oppbygging av pigmenter krever aktivitet fra en rekke enzymer kodet av mange gener. Logikken tilsier at denne aktiviteten må ha en funksjon.

Noen forskere (bl.a. Hamilton og Brown) tror den røde fargen sender ut en beskjed. (...) en hypotese om at trærne bruker den røde fargen til å sende ut en melding til sine innsektsfiender om at de bør finne noen andre å plage.
Om høsten leter mange innsekter etter planter de kan overvintre på, spise av, og reprodusere på neste år. (...)  De mener det er usannsynlig at trærne lager store mengder potensielt kostbare stoffer i bladene rett før de kaster dem. (...) De tok for seg lus, fordi har en tendens til å være kresne på hva de spiser, og er følsomme for farger når de lokaliserer sin vert. 
Den store skaden lus er i stand til å gjøre på trær, vil være en god grunn til å prøve å holde dem unna. Forskerne undersøkte 262 tresorter, og fant ut at styrken på gulfargene og rødfargene på høstløvet hang sammen med antall lusearter som angrep treet. Lønn, for eksempel, med sine sterke, røde høstfarger, er en av tresortene som blir minst infisert av lus".
Er du nå enig med meg i at ingen ting er tilfeldig i fargenes spennende verden!?

Du skal få flere bilder fra fjellet senere. Jeg har mange farger å vise deg!

Hilsen Tove