Når vi ser en slik himmel forstår vi Edvard Munch.

En viktig grunn til at han slo seg ned i Åsgårdstrand var lyset og fargene.

Bildene her tok jeg en tidlig morgen, den 7.10. i år, fra vår balkong.

Himmelen ser jo ut som et maleri!

Jeg måtte bare bli stående, for himmelen forandret seg hele tiden.

Og plutselig blir forandringene enda større.

Det røde forsvinner, og da solen titter frem overtar det gule.

Det lysner, og nå kommer også blåfargen frem igjen, men nå omkranset av grått, ikke rødt!

Blir det sol eller gråvær denne dagen mon tro?

Og her blir lyset så sterkt at det blir vanskelig å fotografere. Kanskje greier solen å konkurrere ut skyene?

Her er Munchs hus, der han koste seg på sin deilige eiendom, som strekker seg helt ned til sjøen.

Her kunne han sitte og oppleve slike morgener, og slikt fargespill som meg.

Det er flere enn Edvard Munch og meg som elsker slike fargerike himler.

Dette er et fotografi av Per Ervik, en gammel venn. 

Bildet er ikke fra Åsgårdstrand, men det henger på veggen der, og jeg er veldig glad i dette vakre motivet.

Hilsen Tove.

 Kan vi spare strøm med riktig bruk av farger?

For mange år siden fikk jeg vite at det var gjort et forsøk, som viste at farger kan påvirke hvordan vi føler temperaturen i et rom!

To helt like rom ble malt i ulike farger.

Det ene ble malt i blå-turkis og det andre i rød-oransje.

En gruppe mennesker ble plassert i hvert av rommene, der de skulle utføre stillesittende kontorarbeid.

Langsomt ble temperaturen satt ned, uten at de var klar over det.

Gruppen i det blå rommet klaget over at det var kaldt ved +15 grader Celsius.

Gruppen i det røde rommet klaget ikke før temperaturen var helt nede i +11 grader.

Det er vel de færreste som vil male stuen rød-oransje for å få det varmere vil jeg tro.

Men vi kan kjøpe et pledd til hver i en varm farge når kveldene blir kaldere.

Eller sørge for å ha noen av de varme fargene i interiøret. Kanskje en stol eller to, noen puter el.l.

En løper i varme farger på gulvet er heller ikke dumt!

Eller - hvis det er en uutholdelig varm sommerdag, kan vi kanskje hente frem en blå stol?

Og dette med farger og temperatur har fått meg til å tenke litt rundt hvorfor blått er den globale favorittfargen.

Det kan kanskje være at det bor flest mennesker i verden der det er veldig varmt?

Da er det fint å ha den lyse blå, eller den lys turkise fargen rundt seg.

Men det er ikke bare når det gjelder varmen vi kan spare strøm, også lyset kan vi spare på.

Jeg har i flere interiør program sett at det nå er mer moderne å male vinduskarmer i en mørkere farge. Men det stjeler en stor del av dagslyset.

Det er mer lønnsomt å male vinduskarmene helt lyse eller hvite. Hvite vinduskarmer og lyse vegger nær vinduene utnytter lyset best.

Vær også klar over at matte flater absorberer lys, og vil oppfattes som mørkere enn blanke flater!

Utnytt dagslyset best mulig og lengst mulig!

Lykke til! Hilsen Tove.

PS. Det står litt om dette også i boken min - "Fargene forteller".

Nå er høsten kommet.

Nyt de fantastiske fargene!

For et par dager siden gikk jeg meg en tur i området, og så at flere og flere av trærne hadde kledd seg i de flotte høstfargene.

Jeg plukket blader som var falt av, og laget en liten bukett. Vakkert - ikke sant!

Men hvor kommer disse fargene fra - plutselig er de der? Rødt, oransje og gult.

Her er det den gule fargen som vil vise seg frem.

Og da jeg kom hjem, satt en stor, vakker sommerfugl på en av buskene i hagen.

Det er ikke lett å få tatt en skikkelig bilde av en sommerfugl, men jeg tror denne ville vise meg at den også hadde flotte farger.

Og med den oransje fargen sammen med mørk brun, sort og hvitt, ble det rene maleriet mot de gule blomstene og de grønne bladene.

Det er så vakkert med disse varme fargene mot den blå himmelen.

Men hvor kommer disse fargene fra som vi ikke har sett siden bladene falt av for et år siden? Jeg har skrevet mye om dette tidligere, bl.a. et innlegg fra høsten 2014.

"De grønne bladene på trærne skyldes klorofyll, og klorofyllet inngår i fotosyntesen, som skaffer treet næring, slik at det kan vokse.

Når høsten kommer, det blir mindre lys og kjøligere luft, skal treet hvile, og klorofyllet trekker seg tilbake. Plutselig får bladene nye farger. Og det merkelige er at flere av disse fargene har vært der hele tiden, men klorofyllet har dekket dem. Nå kommer de til syne. 

Et blad inneholder hele tiden mange flere pigmenter enn klorofyll, for eksempel gule eller oransje karotenoider."

Vil du vite mer, kan du ta en titt på innlegget fra 2014, ved å sette inn et par stikkord i feltet nede til høyre. F. eks. høstfarger og klorofyll.

Med andre ord - det er det grønne klorofyllet som har dekket over de andre fargene.

En tur i skogen der bladene på blåbærene har falt av. Men for et varmt lys!

Det er den ene busken med de oransje bladene som fanger oppmerksomheten, selv om mange andre busker og trær omkranser det falleferdige huset.

Kan det bli vakrere?

Min mann og jeg var på Harald Solbergs jubileumsutstilling i Nasjonalgalleriet i januar 2019. En fantastisk utstilling, med bilder i de mest fantastiske farger.

Jeg tar med dette bildet, selv om det ikke viser naturens høstfarger i trærne, men likevel har dette fantastiske maleriet disse vakre fargene i seg. (Se mer om utstillingen, stikkord Harald Solberg.)

Gode og fargesprakende høstdager ønskes av Tove.

Vi skulle ha hele august på fjellet -

gå turer, plukke blåbær og kose oss på hytta.

Men hva skjedde? 

Jeg reiste opp en dag i forveien og min mann skulle komme etter.

Men slik gikk det ikke. 

Jeg måtte reise hjem igjen, og vi skulle reise opp igjen senere.

Men vi kom ikke oppover igjen før fredag 19. august!

Hadde en hyggelig kveld med reker og vin, og gledet oss til dagene som lå foran oss.

Lørdag formiddag var været deilig, og jeg ville gå meg en tur langs vannene, som ligger et stykke nedenfor hytta - Steinvåga og Gompen.

Kanskje fant jeg noen multer? Det gjorde jeg ikke, men de vakre multebladene måtte jeg ta bilder av.

Så flotte farger!

Det er vakkert her langs vannet i finværet.

Denne gamle båten har jeg gått forbi i snart 30 år, og nå er det snart ikke noe igjen av den. 

Nå er jeg snart ved enden av Steinvåga, og kommer til Gompen.

Der har en av grunneierne, Fretheim, en liten hytte med en terrasse foran.

Og dette er en hyggelig mann, som vil alle turgåere vel. Derfor har han satt ut både stoler og bord, og alle er velkommen til å sette seg ned. 

Han har også laget et fint, ikke stupebrett, men et enkelt brett, som er fint og bade fra.

Det kom ikke med på bildet, men det er det mange som bruker.

Jeg liker å bade derfra, men det ble ingen bading denne dagen.

Og sannelig hadde han nå også lagt en hyggelig voksduk på bordet, som matchet vannets blåfarge.

Det er ca. 15 minutter herfra og opp til hytta, og jeg ruslet oppover.

Litt blåbær så jeg, med plukking fikk vente til i morgen!

Men dessverre ble det ingen bærplukking. For da jeg kom opp på hytta var jeg kjempesliten, og måtte legge meg. Og min mann var heller ikke i form.

Vi hadde fått corona, og var faktisk veldig dårlige.

Vi klarte med nød og neppe og pakke bilen og kjøre hjem tirsdag den 23.

Og vi har vært syke siden. Det er til å gråte av. August er min måned på fjellet!

Og så ble det bare den lille turen!

Hilsen Tove.

Når hørte eller leste dere noe positivt om Groruddalen sist?

Tenker mange danner seg egne meninger om hvordan vi som bor her har det. Men mange har kanskje ikke engang vært her!

Vi har bodd her siden 1965, da vi kjøpte hus på Stovner. Da var det bare bondegårder og jorder rundt oss, kuer som gresset, og fantastiske skogsområder. På slutten av 60-tallet kom de første blokkene. Men de kan ikke sammenlignes med dem som bygges i dag, som ofte er høye, mørke eller grå. Områdene rundt har som regel lite gress, og trær, og få eller ingen områder der barn kan leke. (Bra at Arkitektopprøret er kommet på banen.)

 Men vi har utrolig flotte områder. Og skogen, som jeg er så glad i, er fremdeles like fin!

Jeg gikk meg en tur rundt i nærområdet en dag, og tenkte at dette vil jeg vise. Og starter med disse lyse tre-etasjes blokkene, med store grønt-områder rundt.

Og snur jeg meg, ser jeg nedover mot den store Rommen-sletta, der det er ulike idrettsområder og fotballbaner.

Og snur jeg meg helt til venstre, er det flere blokker av samme type, lyse og fine, med store grøntområder rundt. Og de ser også rett ned på Rommen-sletta.

Her ligger ikke blokken tett og ser over til hverandre slik det bygges nå.

Langs dette flotte området går en fin turvei, der grønne sletter ligger på den ene siden, og skog på den høyre. Her er det fint både å gå og å sykle.

Motsatt vei av syklisten, nedover, kommer vi til en stor lekeplass for barn. Her ser du litt av den.

Rundt svingen her nede, kommer vi til blokkene på Smedstua. Også her er de lyse og fine, og det er ingen høyblokker her.

Og på den store plenen før første blokk kan du se noen bitte små trær.

Og her ser du ett av dem - de har nemlig plantet epletrær!

Og videre forbi de første blokkene, går turveien videre, med flotte trær langs kanten.

Og jeg følger turveien videre.

Men titter rask inn mellom blokkene, og der har de også fine grønne områder, og litt skog i bakkant. 

Her har jeg lagt bloggene bak meg, og ser tilbake. På høyre side av bildet (som jo var venstre side da jeg gikk oppover), er det et stort gressområde. På vinteren går små barn på ski her, og lager sklier der det er brattest.

Men hva er det på den andre siden?

En stor idrettsbane. Vanskelig å ta bilde av, men da den ble anlagt var det røde løpe-underlaget, som du så vidt kan se i bakkant på venstre side, det beste som var å få. 

Og det går rundt hele banen. Her er det mange idrettsarrangementer for ungdom.

I bakkant, bak trærne, ligger den flotte, ganske nye skolen, ....

.... og ved siden av skolen til høyre, er en kjempefin barnehage.

Og turveien går videre oppover mellom grønne plener og vakre trær.

Hvis du går den helt opp, kommer du til sist til ridesenteret og det flotte Stovnertårnet.

Fra toppen av tårnet ser du ned på hestene, og jeg har talt ca. 40 hester. Og du kan se helt til Oslofjorden. Og i bakkant ligger den vakre skogen med Liahytta og den flotte sherpastien - Liabratten. Her er det lysløype og fint å gå på ski om vinteren.

Kanskje vil jeg vise deg flere fine områder i et annet innlegg.

Jeg ville ikke ha bodd noe annet sted! Hilsen Tove.