mandag 25. januar 2021

 Har hunder det samme fargesynet som oss?

Nei, det har de ikke. De har fargesyn, men de ser ikke fargene slik vi gjør. De har et såkalt dikromatisk fargesyn.


Jeg kom til å tenke på  dette nå, etter å ha sett en artikkel hos Psychology Today, som er lagt ut hos NCS på Facebook.
Det er så mange som har hunder, flere har kjøpt hund også i disse corona-tidene. Og det er program om hunder på TV. Da kan det være greit å vite at hunden ikke kan se alle farger.


Vi hadde schäfer for mange år siden, men dette er ikke vår.
Den gangen visste jeg ikke noe om hundens fargesyn, men da jeg skrev boken min Fargene forteller, som utkom i 2006, skrev jeg også litt om farger og dyr, og om hundens fargesyn.


Der snek det seg dessverre inn en feil, som jeg ikke har oppdaget før nå. Jeg skrev at hunden hadde et "bikromatisk fargesyn". Men det er feil - det heter et dikromatisk  fargesyn. 

Hva vil det si? Det vil si at de bare oppfatter deler av fargespekteret. Hvorfor?
Helt bakers i øyet ligger netthinnen, som er tettpakket med lysømfintlige sanseceller, og mange millioner av staver og tapper. Stavene formidler syn uten farger, bare i gråtoner, og brukes til nattsyn. Tappene er virksomme i godt lys, og kan fornemme farger.
Det er tre ulike typer tapper, som sammen gir oss vår fulle oppfattelse av farger. Det vil si at de fleste mennesker har et trikromatisk fargesyn. Men også noen mennesker er det vi kaller "fargeblinde", og den mest vanlige typen av fargeblindhet skjer når en person mangler en av de tre typene av tapper. Han kan fremdeles se farger, men ikke så mange. Slik er det med hundene.
De fleste er rød-grønn fargeblind, mens noen er blå-gul fargeblind.
Det er flere menn enn kvinner som er fargeblinde, ca. 8 1/2%.


Dette er omtrent forskjellene på hvilke farger vi oppfatter med et trikromatisk fargesyn og et
dikromatisk fargesyn.

Mange dyr har dikromatisk fargesyn, og jeg har lurt på om oksene som er med i tyrefektning kan se de røde sjalene dyrefekterne viser dem.
Jeg leste nå på nettet at en undersøkelse tyder på at den okse-rasen som benyttes under tyrefektning ser bedre også mot den røde delen av spekteret enn mange andre dyr, ettersom de har relativt mange tapper.


Som dere forstår, det er mye spennende informasjon i fargenes verden.

Hilsen fra Tove.













10 kommentarer:

  1. Hei! Dette er interessant. Mannen min er rød-grønn fargeblind. Det er selvfølgelig et tema i mange sosiale sammenhenger. Det er morsomt å spørre ham om farger. Jeg syns det er vanskelig å forstå hvordan han ser verden. Det er trist om høsten, f.eks. når vi er ute og jeg ser et tre som lyser rødt, og skjønner at han ikke legger merke til det, det skiller seg ikke ut for han, slik som det gjør for meg. Når vi går i fjellet, må jeg alltid peke ut T-ene på merkede stier, han ser dem ikke på avstand slik som jeg. Det kan også være vanskelig på jobben med grafiske framstillinger som ofte er merket med forskjellige farger. Jeg har ofte tengt at det er rart fargeblinde ikke danner foreninger som krever at de blir tatt hensyn til i samfunnet. Da vi hadde grønt og hvitt lys i bomringen for bombrikken i bilen, kunne han f.eks. ikke se om det lyste grønt eller hvitt. Utrolig mange områder hvor vi markerer ting med farger og ikke tenker på at dette er vanskelig for fargeblinde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en del felt der farger er viktige, og som er vanskelig for fargeblinde. Du nevner noen. Hva med trafikklysene? Vi vet i hvilken rekkefølge de fargede lysene er plassert, men de rød-grønne fargeblinde ser jo ikke fargene.
      Nå har du jo boken min, så du kan lese litt mer om dette der. Det skal være ca. 8,5% fargeblinde menn, mens bare 0,5% kvinner. Men les om den blinde Magna Jenssen på s. 30 i Fargene forteller, så får du vite at selv om ikke alle ser fargene, påvirker de oss likevel. Dette er merkelig og spennende.
      Jeg ønsker både deg og mannen gode dager selv i disse vanskelige tidene. Hilsen Tove.

      Slett
  2. Festlig. Det der har jeg aldri tenkt på. Men jeg tror hundene har det greit likevel. Verre er det med mennesker som er fargeblinde. Jeg har en barndomsvenn som oppdaget fargeblindheten da han skulle starte å kjøre fly i det militære. Han hadde andri sett seg selv som fargeblind, men i cockpit ble det oppdaget. Godt er det, for der er det mange farger man må virkelig se. Men han fikk ikke den utdannelsen han hadde drømt om i mange år. Ha en fin fortsettelse av uka i vinteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg tror ikke så mange er klar over at hunden deres har et dikromatisk fargesyn, og ikke et fargesyn som de fleste av oss har. Men som du sier er det nok langt verre for mennesker å være fargeblinde, slik også KKvinneblogger skriver i sin kommentar her på bloggen. Det er mange av oss som elsker farger, å miste fargesynet må være ille!
      Jeg ønsker også deg gode og fargerike dager. Tove

      Slett
  3. Ja, hvor heldige vi kan være at vi ser et så bredt utvalg av farger. Spørsmålet oppstår umiddelbart, er det et vesen som oppfatter et enda større? Vel, jeg er fornøyd med min.
    Hunden har det fortsatt bra, han ser ganske bra i
    mørket :-))
    Varme hilser til deg Tove.
    Takk for informasjoner ... veldig interessant.
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi vet enda ikke alt om farger, heller ikke alt om fargesynet til ulike arter, men det varierer sterkt.
      Men farger påvirker oss også på andre måter enn gjennom synet. Tror jeg skal skrive litt mer om det.
      Gode dager ønskes deg av Tove.

      Slett
  4. Hei Tove, Tusen takk for spennende info om syn hos hunder. Jeg har både hund og katt. klem Siv

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, som vi allerede er enige om, så er det mye vi kan lære om farger. Vi blir aldri utlærte, for stadig kommer det frem nye ting som vi ikke visste fra før.
      Fine dager med hund og katt ønskes av Tove

      Slett
  5. Hei Tove. Så spennende at du har undersøkt mer hundenes fargesyn. Dette var lærerik lesning.
    Fargeglad hilsen fra Therese

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du synes det. Selv du som kan så mye om farger kan også lære mer. Det er supert!
      Hilsen Tove

      Slett