Fargenes sterke påvirkningskraft

Fortsettelse fra de to foregående innleggene.

Vi snakker om sunn mat, blant annet bær og frukt.

Men er du klar over at det er fargestoffene i bærene og frukten som er med på å gjøre dem sunne? Jo sterkere fargen er dess sunnere er de.

Av bær og frukt er det blåbærene som er nummer en på listen over de som har mest antioksydanter.

Bjørnebær, krekling og tranebær er de neste.

Deretter kommer de røde bærene jordbær og bringebær.

 Appelsiner kommer på en 8. plass.

Når det gjelder epler skårer de faktisk ikke så høyt. Jeg har aldri tidligere tenkt over at volumet i et eple av 25% luft.

Det sunne sitter i skallet, derfor skal du ikke skrelle eplet, men vaske det godt, og spise det med skallet på. Der finner du bl.a. et helsebringende stoff som heter quercetin, som er en kraftig antioksydant.

Når det gjelder grapefrukt, har også her fargen mye å si. De sunneste er de rosa og røde sortene.

Tomaten inneholder det viktige fargestoffet lycopen, som bl.a. sies å kunne hindre menn i å få prostatakreft.

Når det gjelder grønne grønnsaker, står grønnkål, spinat, brønnkarse og persille først på listen over de sunne alternativene.
Grønt er liv og gir liv, og grønn mat er sunn mat. Grønne produkter inneholder en stor gavepakke av livgivende fytostoffer. Kanskje kan spinat hindre øyenproblemer, p.g.a. høyt innhold av lutein.

Jeg kunne skrive en masse om farger og mat, men det er andre eksempler jeg også vil gi deg der farger er kjempeviktige. Derfor må dette være nok om bær, frukt og grønt for denne gangen.
Søk på stikkord i feltet nede på bloggen til høyre, og du vil få opp flere innlegg om bær og frukt som jeg har skrevet tidligere.

Men ikke glem at italienere alltid har sagt: "Alle farger bør være på tallerkenen hver dag!"

Jeg begynte med betydningen av fargene i maten vår, men også våre omgivelser er viktig både for helse, trivsel og velvære.

Jeg kritiserer ofte interiørarkitekter for at de ikke tar nok hensyn til fargene i interiøret.
Her på Rikshospitalet i Oslo, er fargene valgt med utgangspungt i Goethes fargelære. Og jeg gjentar at Goethes fargelære bygger på teorien om at farger påvirker menneskesinnet. En farge kan virke beroligende, en kan være stimulerende og gi mye energi, mens en tredje kan være balanserende. Likevel bør du tenke over at gult og blått stimulerer oss mentalt, mens rødt og oransje gir oss fysisk energi.
Jeg ville aldri valgt de sterkeste fargene i et sykehus, ettersom ulike mennesker er pasienter der, og vi reagerer ulikt på farger. Det er derfor viktig å velge farger i dusere toner, som kan være tilfredsstillende for de fleste.
I Statsbyggs magasin, Åpent Rom fra 2009, kan vi lese følgende: 
"Rikshospitalet skal være et humanistisk sykehus, der form, farger og materialer skal ta vare på menneskene, og gi dem en følelse av trygghet."

Maleri av Anne Weiglin.

Professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, uttalte i det samme magasinet at:    
"Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent, og er dermed verdifullt. Blodomløpet, lymfesystemet og andre kroppsfunksjoner avhenger av sinnstilstanden, hva vi tenker på og hvordan vi føler.
Sanseinntrykkene har dermed både direkte og indirekte betydning for helse og velvære, for følelsen av overskudd og energi."

Gode farger og vakker kunst kan derfor være "medisin", og bidra til en raskere tilfriskning.

En av de første som var klar over dette her i Norge, var tidligere direktør ved Radiumhospitalet,  Jan Vincents Johannessen. Han samlet vakker kunst, som ble hengt opp i sykehuset, også i pasientrommene. Han var venn av maleren Jakob Weidemann, og det er Weidemann som har malt bildene i boken Kunsten å leve av Jan Vincents Johannessen.

Men som fortalt i de forrige innleggene, er farger egentlig lys på ulike bølgelengder.
Men hvem husker vel at den danske professoren og fysikeren, Niels Ryberg Finsen (1860-1904), i 1903 fikk Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med bruk av lys og farger ved behandling av kroniske sykdommer og hudtuberkulose,. Ved hjelp av bestråling av rødt lys klarte han også å fjerne de stygge arrene etter bl.a. kopper og vannkopper.

Og enda færre husker at Hippokrates, som levde i det 4. århundre fKr., og som er kjent som den moderne medisinens far, brukte farger for å behandle sine pasienter.

Det er nok ikke mange leger i dag som er klar over det!

Ved hjelp av data og andre nyvinninger, kan vi i dag se reaksjoner i hjernen under påvirkning av farger. Og blodtrykket øker under påvirkning av rødt, mens blått og grønt roer ned.

Rødt er derfor ikke en god farge for hjertepasienter, og heller ikke for dem som lider av ADHD.

Hva så med fargene i våre egne hjem? Hva med den minimalistiske hvite/grå/sorte trenden som har vart i mange år? Er den god for helsen?
Jeg svarer et rungende NEI!

Som jeg har skrevet i mange innlegg tidligere er heldigvis nå fargene på vei tilbake.
Hvor godt har vi ikke av litt fersken-oransje! Det er livsgledens farge.





Men gult er den fargen som gir flest mennesker dårlig søvn. 
Det er heller ingen god farge i psykiatrien eller i psykiatriske sykehus eller behandlingssteder.

Grønt er bra for øynene. Når vi er slitne i øynene, kanskje etter langvarig arbeid på PC, la dem hvile på noe grønt.

Og på arbeidsplassen trenger vi faktisk riktige og gode farger for å gjøre en god jobb.

Men jeg må nok skrive nok et innlegg der dette temaet er med, ellers blir det for mye å fordøye. Hilsen Tove.