Foredraget hos Øvre Folldal Bygdekvinnelag

ble like hyggelig som hos bygdekvinnene i Rendalen.

 

Og slik er det bare - bygdekvinner er helt topp!

 

Men jeg glemte å ta bilder av dem helt til mitt foredrag var ferdig, og jeg tror heller ingen andre tok bilder. Veldig dumt, men hodet mitt er fullt av farger når jeg skal holde foredrag, og da er det fort å glemme - dessverre!

 

Jeg tok heldigvis bilder på veien til Folldal. Og dette fantastiske motivet kan man beskue

fra en vakkert bygget platform som heter Sohlbergplassen utsiktspunkt. Den er tegnet av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk.

Du ser det mektige Rondane med sine berømte topper i bakgrunnen.

Min mann og jeg klatret til toppen av Høgronden for noen år siden. Den er 2 114 meter høy, så det var en slitsom, men flott tur. Og den dagen var det sol, blå himmel og vindstille. På toppen kunne vi tenne en fyrstikk uten at flammen blåste ut! For en opplevelse!

Og dette motivet har Harald Solberg (1869-1935) hentet her.

Bildet het i utgangspunktet "Vinternatt i fjeldene", men fikk senere navnet "Vinternatt i Rondane".

Originalen henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.

 

Men jeg husket heldigvis å ta et bilde av den flittige arrangementskomiteen da tilhørerne hadde gått.

Og dette er damer som er like fargerike som personer, som fargene de holder i.

Og de er ulike - og det må til dersom det skal bli et godt samarbeide.

For noen er flinke til det ene, andre til noe helt annet.

Det er for eksempel ikke alle som våger å lede allsang med "ørten" vers. For det har Folldal sangen.

Men det gjorde damen du ser som nummer to fra høyre, med et indigo og rosa fargerør. Vakker og kraftfull stemme hadde hun også!

Og Aud Brendryen, som titter frem som nummer tre fra venstre, med grønt rør, ønsket velkommen.

Hun var også den som var min kontaktperson, og som fikk meg til Folldal.

Noen av damene i laget hadde tidligere fått tilsendt boken min, og hadde hatt en studiering om farger.

Noe som hadde gitt mersmak.

 

Og Aud var også den som huset meg om natten.
Litt vel langt å reise tilbake samme kveld!
I dette sjarmerende, gamle huset  fikk jeg bo. Det er satt sammen av to gamle tømmerstuer. Den ene fra ca. 1750 den andre omtrent 100 år yngre, og det var et nyere påbygg i midten.




Her var det to soverom, koselig stue og et stort kjøkken, og gang.
Nytt bad var det også, så her bodde jeg som en dronning!

Til venstre ser du det ene hjørnet av stua, med vakre, gamle ting.
Blant annet to rokker - en vanlig rokk og en linrokk.

Til høyre ser du fra spisekroken,
med nydelige hvite, lette gardiner.





Og på kjøkkenet var det et langbord, med håndlagede puter på stolene, i vakre farger.
Hva er bedre enn gamle tradisjoner?!




Dette huset kan du kanskje få leie så vidt jeg forsto. Og det anbefales!
Tusen takk til Aud og hennes mann for at jeg fikk overnatte her.

Og jeg anbefaler alle å reise til Folldal. Hyggelige folk, og den vakreste natur du kan tenke deg. Her kan du ta flotte fjellturer, og du kan besøke de nedlagte Folldal Gruver. Her finner du mye gammel historie.

Følgende fant jeg på nettsidene: www.folldalgruver.no.
FOLLDAL GRUVER er et gammelt bergverkssamfunn. Bygget opp rundt kobbergruven fra 1748. Området består av 70 bygninger, gruveganger, slagghauger og tipper. I dag er området et aktivt museum med utstillinger, merkede stier, nasjonalparksenter, kafé, overnatting og hovedattraksjonen som er gruva.

Du kan også ta et tog 600 meter inn i gruva. Det tenker jeg å gjøre senere i sommer sammen med et barnebarn.

 

 

Dette var utsikten fra den lille plattingen utenfor huset.

Kan noe bli bedre enn å våkne til slike omgivelser, og i strålende sol? Ikke for meg!

Takk for meg. Jeg kommer helt sikkert tilbake til Folldal. Tove