Besøket i Rendalen Bygdekvinnelag

ble like hyggelig som jeg trodde på forhånd!

Det ble 4 - 5 timers kjøring, men det ble aldri kjedelig. Skog og vann er vakkert, og jeg tok meg god tid. På denne tiden av året er alt så friskt og grønt, og det er helt utrolig hvor mange nyanser det er av grønt. Det skal visstnok være den fargen som har flest nyanser.

Mot Rena fra Elverum kjørte jeg langs øvre del av Glomma, og deretter langs Storsjøen.

Men selvsagt var det trist å se oversvømte jorder flere steder. Stakkars bøndene, og dem som har hus i vannkanten!

Formann gjennom fire år, Brynhild Lervang, ønsket velkommen til foredraget. Og for meg var det gøy å se at salen var full av smilende og forventningsfulle bygdekvinner.
Og heldigvis syntes de at farger var et spennende tema, så smilene holdt seg hele kvelden.



Kaffe og kaker ble servert i pausen, og da var det også flere som hadde spørsmål til meg.

Og flere ønsket å lære mer om farger, og kjøpte boken min.

Kun en mann kom til foredraget. Kanskje ikke så rart når det er Bygdekvinnene som arrangerer, men foredraget var åpent for alle.
Dessverre tror menn at temaet farger bare er noe "kvinnegreier".
Da tar de sørgelig feil!
Farger er naturens viktigste signalsystem, og for oss er farger viktig i alle sammenhenger. Uten lys og farger - intet liv!
 
Men mannen som kom var til gjenkjeld en kjernekar. Odmund Løvold var hans navn, og han hadde tidligere vært rektor på skolen. Han kjøpte til og med bok.

Som sagt ble det en trivelig kveld, men det var for sent å kjøre hele veien tilbake til Oslo, derfor hadde jeg på forhånd avtalt at jeg skulle få ligge over hos Brynhild og Bjørn Lervang.

 

 

Og for et spesielt og vakkert hus! Og under frokosten neste morgen fortalte de litt om sin historie i bygda. De hadde faktisk, midt inne i skogen ryddet skog, jeg tror det var på 80-tallet, lagt ut jorder og bygget sin egen gård. I dag drev den ene sønnen gården.

Nå hadde de altså ryddet plass for sitt eget hus, bygget av tømmer fra egen skog, med byggemetoden stav og lavt.

De hadde også bygget et eget bakstehus, der Brynhild bakte "tradisjonsbakst". Jeg fikk smake både  deilige sirupstynnkaker, hjemmebakte rundstykker og knekkebrød. Knakende godt!

 

Og for en stue det var i det huset. Kanskje den flotteste jeg har sett! Jeg fikk vite at det var en Ramloftsstue.
Du kan ikke se det på bildet, men det er høyt under taket, med et flott skråtak med bjelker under.
Hvis jeg beskriver det feil, Bjørn, må du rette meg!

Og ikke mindre imponerende var den fantastiske spisestuen til 22 personer, med utskårne stolrygger.

Det var en opplevelse å se dette spesielle huset.


Tusen takk til Rendalen Bygdekvinnelag som ga meg det hyggelige oppdraget, og takk til Brynhild og Bjørn som ville huse meg.

Jeg anbefaler alle en tur til Rendalen. Vakkert landskap, herlige mennesker og flotte tradisjoner!

Gå inn og se mer på www.rendalennaturligvis.no. Tove.