Mer om blå symbolikk

Jeg lovet dere mer informasjon om blå symbolikk, og nå vil jeg innfri dette løftet.

Har du hørt uttrykket «Blåstrømpe»?  De fleste har hørt ordet «Rødstrømpe», betegnelsen på kvinnesakskvinner som har kjempet for å endre rollemønstre i samfunnet.

En blåstrømpe (blue stocking) derimot, har vært en betegnelse på kvinner med intellektuelle ambisjoner. Begrepet oppsto på slutten av 1700-tallet fordi noen av deltagerne i lady Montagues litterære møter i London, hadde på seg blå kamgarnstrømper, i stedet for sorte silkestrømper.

Kanskje har du heller ikke hørt uttrykket «a blue gown»?  I tidligere tider måtte prostituerte, som ble fengslet i England, kle seg i en blå, lang kjole, noe som symboliserte deres ulovlige geskjeft.

I England ble også pornografiske filmer referert til som «Blue movies». Det er spesielt, da vi som regel tenker rødt i denne forbindelse. De fleste kjenner uttrykket «The red light district», eller det stedet der man får kjøpt seksuelle tjenester.

Jeg nevnte i forrige innlegg hvor uttrykket «blåmandag» stammet fra. Og vi snakker både om «blues-musikk» og «feeling blue», å være nedfor eller depressiv.

Likevel viser store undersøkelser at blått er favorittfargen uavhengig av kjønn, rase, alder eller yrke.

Blått regnes for å være den mest brukte farge i dekor og mote.

The blue ribbon indikerer noe av ypperste kvalitet. Cordon Bleu benyttes også som en utmerkelse for fremragende jobb, eller fremragende tjeneste.

Det blå FN flagget symboliserer fred, sannhet og samarbeid.

Som vi ser kan fargesymbolikk variere fra land til land, fra kultur til kultur, og forandrer seg ofte over tid. Fargepsykologi handler derimot om at farger påvirker oss på et dypt underbevisst nivå.

Frem til rundt 1860, da fargestoffer begynte å fremstilles kjemisk, var det til naturen menneskene måtte gå for å finne fargestoffer. Blåfarger kom fra bladene på indigoplanten og planten vaid. Blått ble også ekstrahert fra kjerneveden i blåtreet eller kampechetreet.

Vi har også hørt om kobolt-blått. Ved en tilfeldighet ble det i 1772 funnet stein som inneholdt kobolt i Modum. Det Kongelige Modumske Blaafarveværk ble opprettet i1776. Utover i første halvdel av 1800-tallet blir Blaafarveværket Norges største arbeidsplass med 40 enkeltgruver og 2 000 ansatte!

Det ble den ledende leverandør av kobolt frem til ca. 1850, og hadde på det meste 80 % av verdensmarkedet. De leverte kobolt både til land som Kina og Japan.

I dag drives Blaafarveværket som galleri og museum, med mange spennende aktiviteter både for barn og voksne. Se deres nettsider: www.blaa.no. Tove