Det viktigste vi kan spise nå fremover er                             mørke bær!

 Det er det sunneste, sa de nettopp på TV!

Jeg har skrevet om det før, men ettersom det på TV ble   fortalt at nyere forskning bekrefter dette, vil jeg gjenta                    det nå som bærsesongen har startet.

Jeg skriver ikke så mye denne gangen, men ber deg gå inn i boksen for søkeord nede på høyre side i bloggen, så får du opp mye mer informasjon.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde, kan vi lese i boken "Fargedietten - Tenk helse - tenk farger!" Og det er fargestoffene som gjør dem sunne.

Allerede i 1597 skrev den engelske urtelegen, John Gerard, at modne jordbær lindrer magevondt og betennelse i leveren. I dag vet vi at dette ikke er overtro, men at vi bør ta jordbærenes helbredende kraft på alvor. Tufts University rangerer nå jordbær som nummer fire av de røde, sunne fruktene.

Men bringebærene er enda sunnere, og er blant de ypperste antioksydantrike matvarene. De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbærene, men de  har 50% mer av den.

I de fleste andre frukt og bærsorter finner vi gjerne tre, fire, fem forskjellige typer av fargestoffet antocyaniner, men i blåbær er det 30 forskjellige av dem. Dette er antioksydanter, og som kanskje de fleste vet, er noe av det viktigste vi kan få i oss. Det ser ut til at antocyaniner nøytraliserer frie radikaler fire ganger bedre enn de kjente antioksydantene C- og E-vitamin! Og når det i blåbær er hele 30 ulike, er jeg glad for at vi i fjor høst plukket mer enn har 40 liter blåbær, som vi puttet i fryseren. Vi har spist blåbær til frokost hver dag siden.

Bjørnebærene er også rike på antocyaniner, og i tillegg har de både kalium og folat, og et høyt innhold av C-vitaminer.

Her har du en tallerken med både blåbær og markjordbær. Gjett om det smaker godt!

Gå ut og plukk! Markjordbærene begynner å bli modne mange steder.

   Her er mye av det vi plukket i fjor høst. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv!

Nå må du også følge vårt gode eksempel! Hilsen Tove.

                         

                                                 

Ringebu stavkirke og Ringebu Prestegard

Del 2.

Hvis du går til det forrige innlegget, kan du se hvordan kirken ser ute inne.

Nå vil jeg vise deg utearealene med kirkegården, Prestegarden og andre bygninger.

Kirken ligger vakkert til, med fjell i bakgrunnen, og nedenfor kan du såvidt skimte Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom Gudbrandsdalen og ut i Mjøsa.

I 1980-81 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Det ble da funnet rundt 900 mynter og andre funn. Noe av dette er utstilt i Prestegarden. De fleste myntene er fra middelalderen, særlig fra Håkon Håkonsens tid 1217-1263.

Her ser du en del av kirkegården.

Under utgravningene under kirken,  fant de også flere kister under gulvet og i tverrskipet. De fleste var prester og deres familier, men det var også andre som hadde blitt beæret med en gravplass i kirken.

Vakre gangstier med blomster, og over til høyre kan du skimte Prestegarden som med sine nydelige omgivelser er en kulturperle.

Her står Edith, som var så snill å ta meg med hit, foran den flotte Prestegarden.

Den fungerte som prestebolig frem til 1991.

"I dag er den fredede og restaurerte prestegarden en historisk opplevelse i seg selv, med kunstgalleri og kafè gjennom sommerhalvåret, og som møtested for kultur- og organisasjonsvirksomhet resten av året." Dette står å lese i en vakker brosjyre, antagelig gitt ut av Stiftelsen Ringebu Prestegard, som siden 2006 har eid og drevet stedet. Driften er basert på frivillighet. Fantastisk!

Tunet består av seks bygninger; hvorav fire er fredet etter kulturminneloven. Den eksisterende hovedbygningen er fra 1743, og ble bygget etter at den gamle brant ned.

Over til venstre er Drengstugua, også fra 1743, som ble bygd etter brannen i 1742.

Også i år er det Sommerutstilling her oppe.
Den er oppe nå i juni og helt frem til september.
Edith og jeg gikk gjennom den store utstillingen i fjor, og klart jeg skal dit i år! Her er det utrolig mye fint å se på og å kjøpe. Mange fine gaver! Du burde absolutt ta deg en tur!

Her ser du den fine Gudbrandsdalslågen som renner så vakkert gjennom Gudbrandsdalen.

I år, som det for de fleste blir ferie i Norge, burde du ta deg en tur oppover dalen. 

Det blir en tur du ikke vil glemme. Her er det så mange fine, vakre og historiske steder, og flotte turmuligheter på begge sider av dalen. Hilsen Tove.

Ringebu stavkirke og prestegard

.

Ringebu stavkirke ble bygget omkring år 1220. Den er en av de 28 gjenværende stavkirker her i landet, og er en av de største.
Fram til reformasjonen i 1536 sto kirken omtrent uendret. Men i 1630 ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen. Året etter fikk kirken det karakteristiske røde tårnet.

Vi har hatt hytte her oppe i mange år, men utrolig nok hadde jeg ikke vært klar over at kirken lå her, og jeg hadde derfor aldri sett den. Og det er virkelig merkelig at jeg ikke hadde vært her, ettersom jeg synes kirker er både vakre og spennende. Det vet dere som følger bloggen min, for jeg har tidligere laget blogginnlegg om flere kirker.
Det var min venninne Edith, som selv bor i Gudbrandsdalen, som i fjor sommer inviterte meg med for å besøke kirken og sommerutstillingen på Prestegården. Takk for det!

La meg ta deg med inn i kirken, så kan du selv se hvor vakker den er. 

Det er bare i Norge at det er bevart så mange stavkirker.

Stavkirkene har ingen spiker i konstruksjonen, men er tappet sammen. Men det er bare hovedskipet som er igjen av den opprinnelige stavkirken i Ringebu.

Figuren av St. Laurentius, eller St. Lars, som han blir kalt på norsk, er bevart fra rundt 1250.

Den står på venstre side av koråpningen. På hans dødsdag 10. august feirer man Larsok.

Etterhvert ble utsmykningen av kirken preget av barokken, med pompøse utskjæringer.

Den fantastisk flotte altertavlen ble laget i 1686 av Johannes Lauritsen Skraastad.

Den vakre prekestolen er fra 1703.

Og det samme er Fredrik 4`s kongemonogram i koråpningen. Dette finnes også i flere andre kirker opp gjennom Gudbrandsdalen.

Kirken er i daglig bruk, og er fortsatt sognets hovedkirke.

Nytt orgel kom på plass i 1982. Det er laget i Sverige, og er forsøkt tilpasset 1600-tallets interiør.

Akantus-treskjæring, gullbelegg og maling er utført av Johan Amrud fra Fåvang.

I 1980-81 ble det utført arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Da ble det funnet stolpehull etter en eldre kirke som hadde stått på stedet på 1100-tallet. Stolpekirkene var forgjengerne til stavkirkene.
Portalen rundt inngangsdøren i vest, med utskjæringer av slanger og drager, er trolig fra den eldste kirken.

Men portalen ble dessverre ødelagt da det på 1820-tallet kom påbud om utvide dørene i kirken, og la dem åpne utover. Dette ble gjort pga en brann i Grue i Solør 1. pinsedag 1822, da 113 mennesker omkom i flammene.

Dørene var veldig smale fordi man skulle gå inn i kirken alene, og ikke ta onde ånder med seg.

Dragehodene på taket hadde samme funksjon - å skremme bort onde ånder.

PS. Opplysningene er hentet fra brosjyrer, bl.a. utgitt av Ringebu sokneråd.

Jeg vil vise deg bilder fra utearealene og Prestegården i neste innlegg.

Hilsen Tove.

En god pinse ønskes dere alle fra sør til nord!

Og jeg det er blomstene i hagen som skal ledsage mine ønsker - ikke mange ord.

For noen farger - for noen former! Det kan ikke bli vakrere!

Det er utrolig hva naturen får til!
Jeg vet ikke hvilke blomster du liker best, jeg synes det er vanskelig å velge.
Men de flotte ballblomstene har mange minner fra barndommen.

Da håper jeg at blomstene, med sine vakre farger vil glede dere!

Beste hilsener fra Tove.

Krystaller og steiner

                   En overskrift i Aftenposten 8. mai i år er:                        "Kjendisenes nye krystallsyke"

Artikkelen er skrevet av den dyktige journalisten, Ingeborg Senneset. Og her er det mye å ta tak i.

Jeg elsker stein og krystaller, og jeg har alltid plukket med meg steiner når jeg går i fjellet, i skogen eller i fjæra. De kan være bitte små, eller store.

Her er mitt gamle skrin med steiner/krystaller av ulike slag, det meste selvplukket både i innland og utland.

Her er et annet samlingssted for stein, og her tror jeg alle er selvplukket.

I disse Korona-tider går flere på tur i skog og mark, noe som er kjempefint. Og selv barn som sjelden har vært på tur, får nå nyte vår vakre natur, uansett hvor de bor i landet.

Men barn kan kjede seg ved bare å gå, vi må finne på noe de kan se på, ta på, putte i lommene.

Vi var ofte på tur med våre sønner, og det ble både plukket bær og stein.

Med barnebarna, som nå er voksne, har jeg plukket stein både i vannkanten i Åsgårdstrand, og på fjellhytta i Ringebu.

Det jeg burde gjort, var å notere meg hvor steinene er funnet. Bortsett fra den store rosenkvartsen, er disse funnet ulike steder, både i inn- og utland. Og alt det jeg viser her, står på forskjellige steder på mitt hjemmekontor. Og jeg gleder meg over dem hver dag.

Men alt kan benyttes negativt for å tjene penger. Ifølge Vårt Land, omsetter den globale krystallindustrien for omtrent 269 milliarder kroner i året, står det i artikkelen! At denne industrien var så utrolig stor, var jeg ikke klar over, selv om jeg vet at mineraler brukes i mange sammenhenger, både i mobiler og datamaskiner!

Men når jeg leser at krystaller til healing av både voksne og barn er blitt så populært, blir jeg overrasket.

Og ikke minst, når en av Norges største influensere, gründer og designer Camilla Sørlie Pihl, legger ut bilder av sin noen uker gamle baby, med fargede steiner på spedbarnets nakne hud, synes mange med meg at det går for langt. Og særlig da Phil noen dager senere produserte og delte en reklamevideo for "Mother & Baby Healing Crystal Kit", som skulle være den perfekte gaven for en nybakt mor eller en gravid.

Her har jeg lagt ut noen steiner/krystaller som jeg antagelig har kjøpt, fordi jeg syntes de var pene.

De har jo så mange lekre farger. Treet, med grønne steiner, den fiolette ametysten og elefanten i rosenkvarts  er minner fra reiser, slik mange andre er.

Og da er jeg vel over på slike steiner/krystaller som brukes i krystallhealing. Men dette er ikke noe nytt! Det var veldig stor interesse for dette og alle såkalte "alternative trender" på 80 og 90 tallet.

Ettersom jeg var presseansvarlig for flere forlag, blant annet det forlaget som ga ut mest alternative bøker, deltok jeg også på alternativ messene, både i Oslo og Bergen, og sannelig var det mye underlig og spennende å se og oppleve på disse messene. Blant annet krystall healing. Og til en viss grad, kunne vi bli påvirket til å tro at ulike krystaller også kunne styrke oss og hjelpe oss med problemer. 

Men når bøkene er så spesifikke at de forteller om hvilken stein du bør velge til eksamen, et bryllup, hvis du har søvnproblemer, eller er god ved ryggsmerter og uro i bena, melder antagelig de fleste pass. Men jeg våger å si, at det er mye energi i naturen, og at det er mye vi ikke vet! Jeg vet jo at farger påvirker oss, og det er jo flotte farger i mange steiner.

Her er noen stener som ligger i vindusposten. Noen er plukket, noen har jeg fått.

Jeg har mange bøker om temaet, den eldste jeg har er vel fra 1985, men de fleste er fra 90-tallet. Og rådene og tipsene er mange.

Har du glede av steiner/krystaller så kos deg med dem slik jeg gjør. Men jeg er enig med Ingeborg Senneset når hun skriver: "Skillet går ved hvilke urealistiske drømmer og falske håp vi selger andre, og hvilke virkemidler vi er villig til å bruke. Ikke minst hvilken gevinst eget salg har, målt opp mot risikoen for andres helse." Hvis man sier at et mineral kan "styrke lever og lindre blodmangel", er vedkommende ute og kjører. Da er det lege barnet trenger!

Senneset skriver også at det i flere land kan være små barn som er med og utvinner populære krystaller. Det kan de bli syke av. I tillegg kan denne industrien være med på å finansiere terrorisme, blant annet den blå steinen Lapis Luzuli fra Afghanistan.

Dette var de fleste ikke klar over på 80-90 tallet, heller ikke jeg. Så jeg håper at de få steinene jeg kjøpte, ikke bidro til dette. Den store, hvite på bildet kjøpte jeg av nomader i Egypt.

Dette siste bildet er av en ametyst-stalakitt, som egentlig er delt i to. De to delene ser du på bildet over.

Etter å ha lest artikkelen i Aftenposten vil jeg aldri mer kjøpe en krystall, men jeg vil kose meg med dem jeg har, og vil fortsette å ta med meg små, vakre steiner når jeg er på tur.

Og ettersom fargen på disse krystallene spiller inn - bruk farger på andre måter. For farger er viktig!

Farger finner du i naturen - på blomster, trær, dyr og fugler. Bruk vakre farger i hjemmet ditt, og ikke minst - spis fargerik mat!

Det er synd at mennesker bruker naturen på slike negative måter! Hilsen Tove.

Gratulere med dagen Norge!

"Syttende mai du, er vi så glad du, moro vi har fra morgen til kveld.

Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel.

Vi roper hurra dagen så lang - synger for Norge mangen en sang -
Og jeg, jeg kan du, elske mitt land du - det skal du se en gang."

Det blir kanskje ikke like gøy i år, men feire det skal vi! Og sanger skal vi synge!

Og det er viktig å virkelig forstå hvor flott landet Norge er! Ulike årstider - ulike landsdeler!

Jeg vil med bilder la dere ta en titt på hvordan litt av landet er.

Vinter i fjellet, med en fantastisk himmel og flotte skiløyper.












Så kommer våren etterhvert, med blåveis og blomster på trærne. Flotte farger!













Og når det gjelder naturen, er den utrolig variert og vakker!

Jeg elsker naturen, elsker å gå i skog og fjell, og i Norge har vi så mange muligheter.

I juni i fjor dro vi til Vesterålen - og for meg var det helt ubeskrivelig. Her er vi i Nyksund.

Og like ved Nyksund fikk vi oppleve midnattsola! Ikke en sky på himmelen - det var trolldom!

Men nå er vi kommet til St. Hansaften, med et lite privat bål nede ved stranda i Åsgårdstrand.

Med dette lyset er det ikke merkelig at Edvard Munch slo seg ned her i sitt lille hus.

Midnattsola slår vel alt, men denne fullmånen over sjøen i Åsgårdstrand er nesten uvirkelig. Og vakkert er også et lite tjern i skogen rett i utkanten.

Høydepunktene i fjor var besøket i Vesterålen, og vår fantastiske tur med Skibladner på Mjøsa.

Og snakker om å være heldige - begge deler i et helt ubeskrivelig flott vær!

Men så er det høst, og høsten er kjempeflott på hytta i Gudbrandsdalen. Multer og blåbær plukker vi der, og det er helt topp!

Men vi har det også flott der vi bor på Stovner i Oslo. Vi har skogen fem minutter fra huset, og kan gå fine turer. 
Her var sherpaer fra Nepal og la en flott stein sti opp fra Liahytta, i skogen bare noen minutter fra oss. Liabratten ble navnet.
Like nedenfor er også Stovnertårnet kommet, og sannelig er det også blitt vinter og snø igjen. Herlig med ulik natur og ulike årstider!

Og på vår koselige, lille hytte i Ringebu i Gudbrandsdalen har vi feiret mange jul- og nyttårshelger. Å feire her er magisk.

Da har jeg tatt dere med i litt av mitt Norge. Bli kjent med landet i år! 
Og la oss stå sammen for å bevare dette flotte landet vårt!

"Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell.

Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær ut til de hvite skjær.

Møter du landet i trefarget drakt - svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.

Som det hviteste hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått.

Og det blå ga sin farge til breen - Det er Norge i rødt, hvitt og blått."

En god 17. mai ønskes dere alle av Tove.