Ringebu stavkirke og prestegard

.

Ringebu stavkirke ble bygget omkring år 1220. Den er en av de 28 gjenværende stavkirker her i landet, og er en av de største.
Fram til reformasjonen i 1536 sto kirken omtrent uendret. Men i 1630 ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen. Året etter fikk kirken det karakteristiske røde tårnet.

Vi har hatt hytte her oppe i mange år, men utrolig nok hadde jeg ikke vært klar over at kirken lå her, og jeg hadde derfor aldri sett den. Og det er virkelig merkelig at jeg ikke hadde vært her, ettersom jeg synes kirker er både vakre og spennende. Det vet dere som følger bloggen min, for jeg har tidligere laget blogginnlegg om flere kirker.
Det var min venninne Edith, som selv bor i Gudbrandsdalen, som i fjor sommer inviterte meg med for å besøke kirken og sommerutstillingen på Prestegården. Takk for det!

La meg ta deg med inn i kirken, så kan du selv se hvor vakker den er. 

Det er bare i Norge at det er bevart så mange stavkirker.

Stavkirkene har ingen spiker i konstruksjonen, men er tappet sammen. Men det er bare hovedskipet som er igjen av den opprinnelige stavkirken i Ringebu.

Figuren av St. Laurentius, eller St. Lars, som han blir kalt på norsk, er bevart fra rundt 1250.

Den står på venstre side av koråpningen. På hans dødsdag 10. august feirer man Larsok.

Etterhvert ble utsmykningen av kirken preget av barokken, med pompøse utskjæringer.

Den fantastisk flotte altertavlen ble laget i 1686 av Johannes Lauritsen Skraastad.

Den vakre prekestolen er fra 1703.

Og det samme er Fredrik 4`s kongemonogram i koråpningen. Dette finnes også i flere andre kirker opp gjennom Gudbrandsdalen.

Kirken er i daglig bruk, og er fortsatt sognets hovedkirke.

Nytt orgel kom på plass i 1982. Det er laget i Sverige, og er forsøkt tilpasset 1600-tallets interiør.

Akantus-treskjæring, gullbelegg og maling er utført av Johan Amrud fra Fåvang.

I 1980-81 ble det utført arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Da ble det funnet stolpehull etter en eldre kirke som hadde stått på stedet på 1100-tallet. Stolpekirkene var forgjengerne til stavkirkene.
Portalen rundt inngangsdøren i vest, med utskjæringer av slanger og drager, er trolig fra den eldste kirken.

Men portalen ble dessverre ødelagt da det på 1820-tallet kom påbud om utvide dørene i kirken, og la dem åpne utover. Dette ble gjort pga en brann i Grue i Solør 1. pinsedag 1822, da 113 mennesker omkom i flammene.

Dørene var veldig smale fordi man skulle gå inn i kirken alene, og ikke ta onde ånder med seg.

Dragehodene på taket hadde samme funksjon - å skremme bort onde ånder.

PS. Opplysningene er hentet fra brosjyrer, bl.a. utgitt av Ringebu sokneråd.

Jeg vil vise deg bilder fra utearealene og Prestegården i neste innlegg.

Hilsen Tove.