Håper du vil være med meg på tur.

Turen går fra hytta og opp mot Ormsetra, og over Nårkampen.

Derfra ned igjen via Bålsetra, og vakre Heggestuen seter.

Her har jeg så vidt startet på turen, men vil vise deg den brune eineren .....

..... og her ser du enda mer. I de nesten 30 årene vi har vært her oppe har vi aldri sett maken. Dette er Ormsetra. Navnet har alltid forundret meg, for jeg har aldri sett orm her, og jeg har gått her utrolig mange ganger.

Her ser du litt av Nårkampen, som jeg skal gå over. Hyttene ligger på Ormsetra.

Her er det også vakre blomster i de flotteste farger hele veien opp, slett ikke bare brun einer!

Nå er Ormsetra tilbakelagt, og jeg har kommet opp på fjellet, men ikke til topps.

Men når jeg snur meg her, ser jeg rett over til Kvitfjell, og Segalstadseterkampen.

Og sistnevnte, til høyre, er høyere enn Kvitfjell. Jeg har gått mange turer dit opp også, spesielt før alle hyttene ble bygget på Kvitfjell. Da var det vakkert der.

Her ser jeg vardene, den lengst borte er på toppen av Nårkampen, som er 1103 m.oh.

Og nå som jeg har kommet opp, ser jeg over til Rondane. Rondeslottet ser du som den høyeste på bildet. Vakkert.

Etter en ganske flat strekning, går stien ganske bratt ned igjen.

Og i søkket her, står denne minne-steinen. Den ble satt opp for noen år tilbake. Jeg mener å huske at det ikke var noen stein her da vi gikk her de første gangene.

Jeg har i etterkant lest om hva som skjedde med bonden Ole H. Rønningen.

Han hadde sett etter dyrene sine, og var på vei hjem. Så tok han en liten hvil. Og da naboen også kom forbi var han i ferd med å stappe pipa. De vekslet noen ord, og naboen gikk videre. Men det gjorde ikke Ole. Han ble funnet her død, uten at pipa var tent. Utrolig at det kan gå så fort!

Nå har jeg gått over fjellet, og har kommet ned til Heggestuen seter, som er min yndlingsplass. Det er den gamle hytta du ser til høyre, og hit dro Alma og Oskar hver sommer med budskapen sin. I dag er stedet overtatt av slektninger, og det er bygget en ny, fin hytte i tillegg.

Da er jeg som sagt tilbake i skogen, og som vanlig finner jeg disse vakre, gule bekkeblommene ved en liten bekk. De kommer hvert år, og står der så flotte.

Og tilbake på hytta - hvem venter der - Nøtteliten! Så blir det en nøtt på fanget mitt.

Takk for turen. Hilsen Tove.