Her er noe du kanskje ikke har visst om høstens farger. Farger er mye viktigere og mer spennende enn du aner!

Høsten har for min mann og meg ofte handlet om turer og bærplukking. Og de årene det har vært multer, har vi vært på lange multeturer, og funnet mye.
For en farge det er på disse bærene! Oransje som vi trenger mest av når vinteren setter inn! Livsglede i hvert bær!, 
Og ikke nok med det - forskere mener at en antioksydant, ellaginsyre, som finnes i multer, kan ha en positiv effekt på kreftsvulster.
Mye C-vitamin er det også i disse flotte bærene!



Men la oss se mer på pigmentene, som spiller den avgjørende rollen i trærnes fargespekter.














Bjørka får bare den gule eller oransje høstfargen. Bladene på andre trær blir kanskje bare brune, for deretter og falle av.
Men hos enkelte andre trær starter nå en mengde kjemiske prosesser, avhengig av bladenes pigmentsammensetninger. Og fargene kan gå fra gult til rødt og en nesten blåaktig farge.

                                                                                                                                                                                             



De knallrøde fargene, som du kan se her, eller som vi for eksempel kan se på lønnetrærne, har vært utgangspunkt for flere teorier.

Forskere vet at de ulike røde sjatteringene henger sammen med antocyaninene, som er involvert i mekanismen bak høstens fargeskue. Enkelte trær blir røde eller purpurfargede fordi de danner disse antocyaninene fra sukker, produsert på solfylte høstdager. Med andre ord - forskerne vet hvordan noe skjer, men i denne sammenhengen vet de ikke hvorfor dette skjer. Logikken tilsier at denne aktiviteten, som skjer i bladene like før de skal dø, må ha en funksjon. Men hvilken? Les videre.

Røde epler inneholder også antocyaninener, men det viktigste i eplet er et flavonoid som heter quercetin. Egentlig er ikke epler så sunne,  25 % av et eple er bare luft! Vi må i alle fall spise skallet, for der ligger quercetinet. Quercetin er en kraftig antioksidant med helsebringende egenskaper. Dette står å lese i boken Fargedietten.

Eplene du ser under er av typen Torstein, fra vår egen hage.

La oss se litt mer på de røde bladene på trærne. Noen forskere tror at den røde fargen sender ut en beskjed.
Kan det være noe i hypotesen om at trærne bruker den røde fargen til å sende ut signaler til insekter, som kan være trærnes fiender, om at de må finne seg andre trær å plage?

Jeg som har undervist om farger i mer enn 20 år vet at farger sender ut sterke signaler i mange ulike sammenhenger. Klart at det kan være logisk også i dette tilfelle.

Mange insekter leter om høsten etter planter de kan overvintre i/på, spise av og reprodusere på når våren kommer. Lus skal visstnok være kresne på hva de spiser, og er følsomme for farger når de skal finne et sted å slå seg ned. Kanskje liker de ikke rødt, eller er redde for den røde fargen? Vi bruker jo ofte rødt som et varsel.

Her er et av mine kunstverk - flott ikke sant?
To andre så dere i det forrige blogginnlegget.

Men la meg gå videre for å fortelle ferdig om lus og den røde fargen.
Forskere fant at styrken på gulfargene og rødfargene på høstløvet, hang sammen med antallet lusearter som angrep treet.
Med sine sterke røde høstfarger, er lønn en av tresortene som blir minst infisert av lus.
Kanskje andre trær etterhvert vil lære knepet!?
I naturen kjenner vi mange eksempler på fargeprakt som er til nytte.

Men fremdeles arbeider forskerne med flere teorier. Naturen og fargene er ikke alltid enkelt å forstå seg på! 

Jeg vil avslutte med noen flere bilder av høst-minner, flest gode.

Til venstre over ser dere Skibladner ved kai i Gjøvik en høstdag. Når dere sammenligner bildet med de andre fargesterke bildene, forstår du godt hvor viktig fargene er. Men på samme brygge, var de vakre gule blomstene du ser over,  plantet i store bed.

Jeg kan ikke slippe høstbildene før jeg får vist noen flere fra fjellet. Til venstre fra Gompen og til høyre fra Steinvåga, to vann  rett nedenfor vår hytte.

Vi har mange ulike fugleslag på fuglebrettet utenfor hytta, og en av dem jeg er veldig glad i er raudskjæra eller ravskrika.
Den er faktisk kledd i høstfargene hele året.

Den blir ganske tam, og mange tømmerhoggere i skogen kalte den for kompis, for de kom og ville smake av matpakka.

Den nest siste dagen på hytta denne høsten fløy en av dem i full fart på vinduet, og falt ned. Det har hendt flere ganger med mindre fugler, men de har kommet seg igjen etter en stund i min hånd. Men ikke denne dessverre - den hadde brukket nakken. Jeg la den derfor pent til rette under et stort tre og pyntet litt med blåbærlyng og en kongle.

Litt trist slutt - men vakkert likevel. Slik kan også naturen være!

Vakkert også ved Einavannet en høstdag! Hilsen Tove.