Det er mange Viking- og Middelalder treff for tiden.

Her skal jeg vise deg noen smakebiter fra Borre i Vestfold, der det ble arrangert 1. - 3. juli i år.

Selv om været var veldig vekslende - styrtregn det ene øyeblikket, og sol det neste, krydde det av folk. Parkeringsplassene var fulle. På søndagen syklet vi fra Åsgårdstrand, gjennom Borreskogen for å ta en titt, og da var det faktisk strålende vær.

Spennende hvordan de klarte å finne fargestoffer i gamle tider, for å farge garn. Det var til naturen de måtte gå. Til trær og planter, til jord, sopp og lus. Det mest ekstreme var vel fargestoffet fra purpursneglen, som var fiolett. Det trengtes 12 000 snegler for å få 1 gram fargestoff!

Det var først i 1856 at det første kjemiske fargestoffet ble laget - ved en tilfeldighet. Spennende!

Du kan lese mer om dette i boken min, Fargene forteller, som nå kommer i 4. opplag.

Her var det "kunstnere" av alle slag. En kvinne satt og skar ut mønster i en trekrakk, og smeden smidde flotte smijernskroker. Dessverre snakket jeg med så mange om mye forskjellig, og navn fikk jeg av svært få. De fleste hadde ikke visittkort, var ikke flinke nok med markedsføringen av disse flotte tingene!

Rita S. Håvåg hadde malt dette flotte skjoldet, og da jeg ba om visittkort, hadde hun ingen igjen, og måtte innrømme at det å selge seg selv og sine flotte ting, var vanskelig. Hun fant til slutt en skrukkete lapp med navn, og hun holder til i Horten. Dette er malt med naturfarger.

Hun lager også smykker, driver med runer og filt.

Musikk fikk vi også. Veldig artig å høre musikken de fikk ut av disse spesielle instrumentene.

I gryta, som står over åpen ild, ligger det garn

til farging.

Her sitter en mår og titter på meg, og sammen med den ser jeg en imponerende fugl.

Det siste dyret trodde jeg var en hund, kanskje en løve, men han som hadde skåret ut disse, var ikke helt sikker selv. Men øynene på dyret fulgte meg uansett vinkel. Prøv selv!

Mannens navn er Steinar Wall, og han holder til i Andebu.

Under ser du litt av et helt fantastisk broderi.
Det er sydd med de minste sting jeg har sett, og den tynneste tråd.
Jeg fikk vite at broderiet het Osebergrevlen, og at hun som hadde brodert het Nille Glæsel. Hun var ikke på plass da jeg var der, dessverre.  Jeg har selv brodert mye, blant annet min egen bunad, så dette kunne jeg se var et virkelig imponerende arbeid!
                                                

         

Denne muggen, som er brent i en vedfyrt ovn, som de selv har bygget, ble min favoritt. Det er visstnok ikke mange slike ovner igjen, og keramikken blir spesiell i en slik brenning.

Jeg holdt på å kjøpe den, men opp gjennom årene har man samlet mye - så nå måtte jeg være fornuftig, men det holdt hardt! Jeg angrer - nesten. 

Den er laget av pottemaker Trine Midtsund, som holder til i Fossnes kunstnerlandsby i Stokke.

Hun var ikke der, men jeg fikk en lang, interessant og hyggelig prat med hennes samboer.
Han ga meg kortet hennes, og hun har en blogg som heter:
trinemidtsund.blogspot.no. Jeg håpet å finne mer informasjon der, men den var ikke oppdatert. Men bilder av da de bygde ovnen kan du se. Og du finner hennes kontaktinformasjon.
Under ser du flere keramikkgjenstander.

Dette garnet i de vakre fargene fant jeg på standen til 
Tove Lodal - Historian. Og på visittkortet sto det:
Ancient Textile Dyeing.
Hun driver også oppdrett av Cockerb Spaniels.
Lodal@lodal.net.

Da var det på tide å sykle hjem. Veldig artig å se alt de får til!
Og det var mye mer! Hilsen Tove.