Farger og barn og ungdom.

 

I mitt forrige innlegg fokuserte jeg på at vi bør være mer oppmerksomme på fargene og hvor viktige de er i nesten alle sammenhenger.

 

Jeg nevnte spesielt menn, og at mange menn er lite interessert i farger.

 

Hva så med barna?

De aller fleste gutter og jenter elsker farger, selv om mote og trend i perioder med fravær av farger, får dem til å tro noe annet. Særlig gjelder det ungdom.

 

Men når det kommer til stykke, så er de fleste så absolutt glade i farger!
Det betyr ikke at alt skal være i sterke farger, det kan bli for voldsomt.
Og når det gjelder interiør er det, som jeg har sagt mange ganger før, bedre med fargeklatter enn med store flater i sterke farger i de fleste tilfeller.
Bildet til venstre viser hvor flott det kan bli. Farger skal ikke være slitsomt, derfor er balanse viktig.

For en liten gutt må det sikkert være kjempegøy å få sette sine egne håndavtrykk med rød maling på en lys blå vegg!

Og kanskje er det ikke mer som skal til enn noen flotte fargesirkler på en nøytral vegg? For de helt små barna, er det også en fin måte å lære fargenavn.

 

Et sterkt, rødt gulv er derimot ikke å anbefale! Dette er et gutterom der den unge gutten både skal utfolde seg med musikk, gjøre lekser, men også sove. Rødt er ingen god farge hverken for lekselesing eller god søvn. Og for barn med ADHD og andre urolige barn, er fargen direkte uheldig, selv om mange vil synes den er tøff.

Ser du på bildet til venstre, er dette behagelige farger i en barnehage eller i et daghjem. De fleste nyansene er pasteller, med noen sterke, mer mettede fargevarianter innimellom. Det passer for de aller fleste barn, og i en barnehage kan vi finne alle syv personlighetstyper av barn. 

 

Barnerommet over til høyre blir derimot et veldig urolig rom, selv om gulvet og sengetøyet er blått.

Med den sterke gule fargen på veggene, og de røde køyesengene, kan dette bli slitsomt. 

Turkis er en deilig farge. Når du har turkis i et rom, virker det rent og delikat. Og i nærheten av sengen, gir den god søvn, noe den gule ikke gjør!

Men hvem skal så velge fargene på barnerommet og på barnets klær? Som regel er det mor.
 

Men - mor kan være en helt annen personlighet enn sine barn.
Derfor anbefaler jeg sterkt at barn, så tidlig som mulig, får være med å ta ut farger.
Likevel er det et "men" nummer 2 - barnet må få veiledning.
Har du et urolig barn kan han eller hun ikke velge et rødt gulv!
Da må man forklare årsaken for barnet.

Hentet fra Fargene forteller.

 

Her er de syv mennesketypene. Hvilken av dem er ditt barn? I Fargene forteller kan du lese om de syv ulike personlighetene. Det er både spennende og viktig å vite i hvilken gruppe ditt barn lettest kan gjenkjennes. (Her står riktignok grønt to ganger, men det er syv ulike typer.)

La barna kose seg med farger. Det gir glade barn hvis fargene velges med omhu, og i samråd med barnet!

 

De fleste av bildene har jeg hentet fra billedbanken til Nordsjö, og jeg takker for at jeg får lov å benytte dem.

Jeg takker også IFI og Tarkett for bruk av to bilder. Tove