Vårt juletre har gjennom lang tid vært et grantre.

Nå brukes både gran, edelgran, furu - og plastjuletrær.

"Skoghistorisk forskning viser at granen har en helt spesiell evne til å dominere i et skoglandskap på forbausende kort tid".

Dette skriver professor i økologi, Mikael Ohlson og Vanessa Marie Ellingsen, bachelor i biologi, i en artikkel i Aftenposten i februar 2016.

Ettersom jeg er så glad i å gå på tur i skogen, og vår hytte i Gudbrandsdalen ligger i et landskap med mye gran, synes jeg dette er spennende lesning.

Selv om granskogen begynte å spre seg i Norge for "bare" 2000 år siden, finnes det bevis for at noen grantrær vokste i fjellet mellom Norge og Sverige lenge før den tid.

Det er ikke mange uker siden jeg så et program på TV, der vi ble vist at det høyt oppe i fjellet, blant annet i Rondane, kan finnes gamle gran-stammer i vann og myrer. Med andre ord - gran har også vokst høyt til fjells langt tilbake i tid.
Da innlandsisen begynte å smelte ved slutten av siste istid, for ca. 13 000 år siden, ble høytliggende områder isfrie først, og det er her de har funnet fossile kongler og trestammer.

På bildet over, som er fra Ormsetra, som ligger på Nårkampen i samme område som vår hytte, kan du se at grana vokser høyt oppover. Nårkampen er på 1103 meter, og man finner gran nesten helt oppe. 

På bildet til venstre, ser man selvsagt at grantreet til høyre på bildet, får alt til å virke mørkere enn bjørka, som vokser ved stien oppover til venstre. Og vi ser jo at grana har laget en mørk vegg på den andre siden av vannet. Men jeg liker det slik her i mitt rike!

"Når granskogen tar over skjer det fundamentale endringer i skoglandskapet. Det blir mye mørkere og artssammensetningen endres radikalt. For eksempel blir skyggetolerante moser vanlige på bekostning av mange andre planter. En annen meget viktig forandring er at skogbrann blir et sjeldent fenomen. Dette har stor betydning for alle de organismer som er avhengige av brann for å overleve", skriver Ohlson og Ellingsen.

Et granfrø er faktisk 25 ganger tyngre enn et bjørkefrø, men granfrøene spres likevel effektivt. Og grunnen er at de er utrustet med en vinge, som gjør dem til førsteklasses flygere. Dessuten spres de fleste av granfrøene om vinteren, og da kan vinden føre dem langt av gårde over frosne vidder og islagte vann. Også granas pollen er både stort og tungt, men ettersom hvert pollenkorn er utstyrt med to luftblærer har det god spredningsevne. Omtrent slik ørene sitter på hodet til Mikke Mus, skriver Ohlson og Ellingsen.

Vi hadde en fin biltur i Norge og Sverige i høst, og du kan se blogginnlegg om det.

Mens vi enda var på svensk side av grensen, omtrent på høyde med Røros, passerte vi mange skibakker og skisentre. Et ser du på bildet over. Og det viser tydelig hvordan grana har klatret oppover fjellet. 

"I dag er gran en nøkkelart i våre skoger, og mange rødlistede arter er avhengige av å leve i granskog. Gran er dessuten vårt viktigste treslag i et kommersielt perspektiv. Men hva om den hadde kommet til landet nå? Hadde den da blitt svartelistet på grunn av sin effektive og aggressive evne til å invadere og kolonisere nye områder? Vi tror det muligens hadde vært tilfelle", sier Mikael Ohlson og Vanessa Marie Ellingsen. 

Det er mange hensyn å ta, og jeg forstår at for mye gran også kan være ødeleggende, men sannelig er gran vakkert som juletre!
Under til venstre et lite grantre som er pyntet og står ute på terrassen på fjellhytta.
Under til høyre, et vakkert grantre ute, som er pyntet til jul, både med snø og lys.
Hilsen Tove.

Fargerike mennesker i Frelsesarmeen!

I mitt forrige innlegg avsluttet jeg med et fargeuttrykk i språket vårt - "Fargerike mennesker" Hva menes med det?

Det kan vel være ulike tolkninger, men jeg vil si at det ofte betyr mennesker med mange gode idèer og stå-på personlighet. Det finner vi mye av i Frelsesarmeen!

 For noen få dager siden kom det en avis i postkassen - "Håp i ei gryte".

Og selvsagt var den fra Frelsesarmeen.

Uansett om du er troende, uansett hvilken religion du tilhører, kan alle støtte disse hardt arbeidende menneskene, som i mange land tilhører denne organisasjonen.

De hjelper alle som trenger en utstrakt hånd, og pengene du gir i julegryta går til sosialt arbeid lokalt året rundt. 

Julegryta - som er Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember, er nå satt ut i Norge for 118 gang. Hele 200 gryter er utplassert ulike steder i Norge.

Gryta er en lokal innsamling, der midlene som samles inn brukes av Frelsesarmeen lokalt.

Dette gjør det mulig å hjelpe i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller annen økonomisk hjelp.

Her pakker  to av de snille hjelperne matkasser. Frelsesarmeen opplever økning i av forespørsler. Det er helt utrolig i Norge, men mange trenger hjelp til mat.

I Bangladesh sysselsetter Frelsesarmeen 247 vanskeligstilte kvinner årlig, ved at de for hånd produserer hjerter, som blir solgt før jul. I fjor ble det solgt over 60 000 hjerter!

Jeg er imponert både over kvinnene og Frelsesarmeen.

I tillegg til pakker med 4 julehjerter laget i Bangladesh, kan du kjøpe pakker med 3 engler laget i Kenya. Julekort broderte i Pakistan. Heklet julekule laget i Bangladesh, og julekaffe fra Indonesia.

"Har du også et forhold til julegryta? Siden 1901 har den vært satt ut av Frelsesarmeen på gatehjørner og torg. For mange byr den på julestemning og juletradisjon, men for andre betyr den noe så viktig som mat, varme klær - og verdighet. Siden starten har det norske folk deltatt i dugnaden som gjør samfunnet vårt varmere, og forskjellene mindre."
Dette står å lese i Frelsesarmeens avis.

Dette bildet er fra 1910, men det var i 1891 i USA det hele begynte. Da var USA rammet av depresjon og Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens kirke i den fattigste delen av San Francisco, ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse. Kort fortalt, de fikk en god idè, plasserte en stor gryte på fergeterminalen, der pendlerne kom inn hver morgen. Og på en plakat sto det:

"Hold gryta kokende."

I løpet av desember fikk de inn så mye penger at de at de kunne servere julemat til hele 1 400 personer!

Jeg har aldri vært med i Frelsesarmeen, men i sine yngre dager vet jeg at min bestemor og bestefar var medlemmer.

Bestefar spilte og sang, og det gjør de mye i Frelsesarmeen.

Min tante Gerd, som er den nest yngste av deres ti barn, nå 94 år, og den eneste gjenlevende, har spilt og sunget flere ganger med Frelsesarmeen på Eidsvoll og på Hamar.  Senest nå i november sang hun for dem på Hamar. Tante Gerd kalles GT Sara, så mange kjenner henne best under det navnet. 

Da ønsker jeg Frelsesarmeen lykke til med Julegrytene. Husk vi må hjelpe dem med "å holde gryta kokende"! Hilsen Tove.

PS. Alle bilder er fra Frelsesarmeen og er brukt med tillatelse. All info er hentet fra avisa "Håp i ei gryte".

Farger brukt som beskrivelser i språket vårt.

Jeg bruker tilfeldige bilder der fargene fremgår for å synliggjøre fargene.

I det forrige innlegget skrev jeg om fargenes påvirkning, som de fleste ikke tenker over, eller ikke vet noe om.

(Men først må jeg fortelle, at ved en feil ble veldig mange kommentarer slettet i mange innlegg.

Jeg ble så lei meg da jeg oppdaget det.)

FARGEN RØD:

"Røde tall i regnskapet". "En rød tråd".
"Rødstrømpe". "Rød humor".
"Han ble så sint at han så rødt".
"The red light district"
"Å få rødt kort".






FARGEN ORANSJE:

Jeg kan ikke finne noen tilsvarende beskrivelser med oransje brukt i vårt språk. 
Det hadde vært fint hvis du kjente et eller flere og la det inn i en kommentar. Kanskje jeg kan lansere "Oransje kreativitet"?



FARGEN GUL:

"Hun er gul av misunnelse".
"Den gyldne middelvei"
"Å få gult kort".







FARGEN GRØNN:

"Håpet er lyse grønt". 
"Å sitte på den grønne gren".
"Han er en grønnskolling".
"Å bli grønn av misunnelse".
"Den grønne bølgen". "Å ha grønne fingre".   
"Han gjør sine hoser grønne (for å få henne)". 
"Sove på sitt grønne øre".  
Her ser vi at både gul og grønn er brukt om misunnelse.                                                                                                                

FARGEN BLÅ:

" Å ha blått blod i årene". "Å være blåøyd".
"Blåmandag". "Bluesmusikk". 
"Fremtiden ligger i det blå".
"Vi tar en tur i det blå".







FARGEN INDIGO:

Jeg har ikke funnet noen uttrykk hvor den indigo/blå-lilla fargen er benyttet.
Kjenner du noen uttrykk, del med oss!
Kan jeg lansere "Et indigo tankesett"?


FARGEN FIOLETT:

Fra Skandinavia kjenner jeg ingen uttrykk basert på den fiolette/   rød-lilla fargen. Men vi har et uttrykk på engelsk med "purple", som på engelsk er ordet for fiolett:
"To be born in the purple". (Født inn i en adelig/fyrstelig familie.)
I den katolske kirke ble det også benyttet et uttrykk med ordet purple, 
"To be raised to the purple". 



FARGEN ROSA

"Å se verden gjennom rosa briller".
"Å sveve på en rosa sky".
"Rosa sårbarhet".







FARGEN SORT/SVART:

"Familiens sorte får". "Svartebørs". "Svart arbeid".
"Svartelistet". "Det ser svart ut". "Å være svartsynt."
"Å ha svart samvittighet". "Sort magi".
"En svart dag". "Som å falle i et sort hull".
FARGEN HVIT:

"En hvit løgn".
"Hvitvasking av penger".








FARGEN GRÅ:

"En grå hverdag". "Grått og trist". 
"Et grått og kjedelig menneske". "
En grå mus". "A grey man" betyr på norsk en livvakt (skal ikke synes.)

FARGERIKE MENNESKER

Vi bruker også uttrykket "fargerike mennesker", og et godt eksempel på det er denne sangruppen "Underholdningsvogna - tre swingende jenter"

Har du flere eksempler hadde det vært artig om du ga meg dem. Hilsen Tove.

Farger er mye mer enn stygt , pent

            liker, liker ikke - mote og trend!             

Jeg har sagt dette utallige ganger før, men det er viktig å gjenta!

Farger gjør noe med oss! Husk at det er øyet og hjernen som tilsammen får oss til å se fargene.

Men fargene virker også på et dypt underbevisst nivå.

Her skal jeg gi deg noen eksempler som jeg har kommet over i mitt lange liv i fargenes verden.

Studenter som skulle studere vin-vitenskap ble gitt hvitvin som var farget rød. Etter smakstest, beskrev flertallet av studentene vinen som om de hadde smakt på en rødvin. Fargen var nok til å manipulere smaksløkene.

Legemddelindustrien har foretatt tester når det gjelder fargene på forskjellige typer piller.  Selv om det kjemiske innholdet var det samme, viste det seg at:

- Angstdempende piller bør være blå eller grønne.
- Gule piller mot depresjon har best effekt.
- Smertestillende piller virker best når de er røde.
- Lys blå sovepiller virker bedre enn rosa.

En gulere 7UP-boks får brusen til å smake mer som sitron.

Vi spiser 15 % raskere når omgivelsene er røde.
(Derfor sier jeg alltid, ikke ha rødt kjøkken hvis du skal spise der hver dag. Det kan være problematisk for fordøyelsen.
Dette visste McDonald, og brukte alltid rødt og gult i sine spisesteder for at gjestene skulle spise raskt for enten å kjøpe en hamburger til, eller overlate plassen til nye gjester.)

Helt hvite kontorer og klasserom er slitsomt å oppholde seg i. I stedet for at hjernen vår blir våken og følger med, går den i dvale.
Den beste fargen er lys turkis/aqua viser en ny test.

Det skal ha vært mange som begikk selvmord fra Blackfriars Bridge i London. Men da den ble malt grønn, gikk selvmordstatistikken ned med 1/3. Også flere broer ble etterhvert malt.
Se hva Andrè Bjerke skriver i sitt dikt Farvelæren.

Eksemplene er mange og på mange flere fronter.
Jeg nevner disse for at du skal forstå hvor viktig farger er. Husk - farger er naturens sterkeste signalystem!

La meg slutte med diktet Farvelæren av Andrè Bjerke:

"Å fastslå farvens art vil si å finne dens bølgelengde, målt i milly-my.
...Men hva kan "grønn" misunnelse bety? Og hvorfor hisser fiolett en kvinne?

Du farvevitenskap for farveblinde, har dette aldri voldt deg hodebry:
En sortmalt kasse føles tung som bly, men mal den gul, og tyngden vil forsvinne!

At rødt er "venstre", "varme", "stans!" og "fare!", mens blått er, "høyre", "kulde", "kom!" og fred - er gåter for optikkens farveskjønn.

Og hvilken bølgeforsker kan forklare at Londons selvmordstatistikk  gikk ned 
da Tower Bridge ble farvet lysegrønn?"

Da kan du bare tenke selv og finne ut om du har eksempler på fargepåvirkning.

Det hadde vært gøy å få noen tilbakemeldinger om dette. Hilsen Tove.

PS. Bildene jeg har brukt i dag har jeg fått av min venn Tore. Bildet av Blackfriars Bridge er hentet fra nettet.

        Det er farger i alt - også i stein - del 3.

De to første bildene er hentet fra vår tur til Nord Cypros og Tyrkia.

I Tyrkia bodde vi på Club Hotel Sera i Antalia. Det var som å bo i et eventyrslott fra Tusen og en natt! Hvis du ikke har sett innleggene fra dette hotellet, søk nede til høyre. 

Hotellet lå helt nede ved stranden, og bildene er derfra. Virkelig luksus! Og så utrolig vakkert.

Ville du ligge på sandstranden, strakk den seg flere kilometer bortover ved siden av.

I tillegg var det et stort hageanlegg. Men her er det stein vi skal fokusere på. Kan det bli vakrere?

Så skal vi tilbake til Norge - til Luster i Sogn.

Dette er en av bygningene på fjellgarden Fuglesteg, som nylig var restaurert da vi var der.

Det var en utrolig bratt tur oppover, veldig slitsom. Tenk bare å få steinene frem, og deretter bygge dette store steinhuset! Men der hadde det bodd en familie med flere barn, og de måtte gå denne turen hver dag til skolen.

I Luster hadde vi også omvisning i Dale kirke, en steinkirke som de startet å bygge i 1250 eKr.

Kirken har en berømt portal i kleberstein. Bare Nidarosdomen har visstnok en lignende portal.

På Malta hadde de en hel park, der vi fikk se hvordan de jobbet med sin Limestone, for det er den steinen som omtrent hele Malta er bygget opp av. Limestone har en vakker farge, som gir en varme og trivsel til sine omgivelser.

Har du ikke vært på Malta bør du ta deg en tur dit. Se så lekkert det blir når man bygger med denne vakre steinen.

Når du ser dette bildet tror du at det ligger løse stener oppå berget, men slik er det merkelig nok ikke!

De lyse steinene er en del av berget, så her har det en gang skjedd store omveltninger.

Veldig spennende!
Min kusine viste meg disse på Tofte i Hurum.

Her er vi på Verdens Ende i Vestfold. Et artig navn, for det ser virkelig ut som det er slutten av verden. Bare stein, og hav så langt man kan se. I gamle dager trodde de kanskje det? Her er det bygget et fint steinhus.

To ganger har vi vært i Marie Alm i Østerrike med dansegruppa Byttomfoten.

Helt utrolig at vi gikk på tur her og kunne oppleve disse fantastiske fjellene.

Mitt skrin med det rare i.

Som sagt - jeg plukker alltid opp stein uansett hvor jeg er. Men jeg har dessverre glemt å merke dem med hvor de er funnet. Men uansett gir de meg glede.

Og dette er bare en bitte liten del av samlingen.

Jeg ser at jeg har en mengde bilder til av stein i ulike former og i bygninger. Kanskje blir det nok et innlegg. Håper selvsagt at du blir med videre! 
Hilsen Tove.

Er du interessert i veving og vakre farger?

Boken til Eva Lie gir deg begge deler! Og den gir deg  i tillegg 30 veveoppskrifter.

For  3 1/2 år siden holdt jeg et dagskurs på Klokkergården i Svarstad i Vestfold, og der møtte jeg Eva Lie. Og etter å ha sett alt det flotte hun hadde vevet, laget jeg et blogginnlegg om

henne og de vakre tingene hun hadde vevet. Det var i mai 2015. Du kan søke i bloggen på navnet, så kommer det opp.

Og når jeg fikk se den vakre, fargerike boken som Eva nå hadde utgitt, fikk jeg lyst til å lage enda et innlegg om henne og vevingen.

Har du sett så vakre farger! Jeg elsker disse "høstfargene".

Dette ville jeg gjerne hatt på hytta, det er helt sikkert. Er du enig?

Her kan du få vakre duker, pledd og andre ting til hjemmet og hytta, men du kan også få vakre klesplagg, som dette sjalet.





Lekker fargekombinasjon - blått pledd med noen smale oransje striper, over en oransje morsom stol.

Bortsett fra de to bildene over, er alle bildene hentet fra boken til Eva Lie. Men jeg har fått lov å bruke alle bildene her på bloggen. Fotografer er: Elin T. Eriksen og Xenia Villafranca.

Jeg vil gjerne gjengi det som står om Eva Lie i boken:

"Eva Lie har lang erfaring med vev. Hun har hatt en egen vevstue hjemme siden 2002, men startet med vev allerede i 1976 ved Vestfold Husflidskole. Hun vever tekstiler til bekledning, skjerf, sjal, løpere, ryer og pledd. I Tønsberg, Holmestrand, Drammen og hjemme i Horten har hun holdt vevkurs siden 1994.
I regi av Norges Husflidslag var Eva kurslærer for vev ved Holmen gård. I 1997 og i 1999-2001 gikk hun på Design vev ved Høgskolen i Oslo. Hun har hatt vevkurs på Holmen gård i Vevopplæringa modul  1-3 i 2009 og 2010, arrangert av Studieforbundet for kultur og tradisjon. 
Eva har vært med på flere utstillinger og levert oppskrifter  til
"En dør står på gløtt" og til "Interiørtekstiler 2" utgitt av Norges Husflidslag i samarbeid med Husflidsutsalgene. Siden 2006 har hun vært medlem av Norske Brukskunstnere. Eva er aktiv i Nettverk Vev Vestfold."

Håper du har nytt de vakre fargene i Evas tekstiler. Vi trenger slike farger nå som alt er blitt grått de fleste steder. Hilsen Tove.