Vårt juletre har gjennom lang tid vært et grantre.

Nå brukes både gran, edelgran, furu - og plastjuletrær.

"Skoghistorisk forskning viser at granen har en helt spesiell evne til å dominere i et skoglandskap på forbausende kort tid".

Dette skriver professor i økologi, Mikael Ohlson og Vanessa Marie Ellingsen, bachelor i biologi, i en artikkel i Aftenposten i februar 2016.

Ettersom jeg er så glad i å gå på tur i skogen, og vår hytte i Gudbrandsdalen ligger i et landskap med mye gran, synes jeg dette er spennende lesning.

Selv om granskogen begynte å spre seg i Norge for "bare" 2000 år siden, finnes det bevis for at noen grantrær vokste i fjellet mellom Norge og Sverige lenge før den tid.

Det er ikke mange uker siden jeg så et program på TV, der vi ble vist at det høyt oppe i fjellet, blant annet i Rondane, kan finnes gamle gran-stammer i vann og myrer. Med andre ord - gran har også vokst høyt til fjells langt tilbake i tid.
Da innlandsisen begynte å smelte ved slutten av siste istid, for ca. 13 000 år siden, ble høytliggende områder isfrie først, og det er her de har funnet fossile kongler og trestammer.

På bildet over, som er fra Ormsetra, som ligger på Nårkampen i samme område som vår hytte, kan du se at grana vokser høyt oppover. Nårkampen er på 1103 meter, og man finner gran nesten helt oppe. 

På bildet til venstre, ser man selvsagt at grantreet til høyre på bildet, får alt til å virke mørkere enn bjørka, som vokser ved stien oppover til venstre. Og vi ser jo at grana har laget en mørk vegg på den andre siden av vannet. Men jeg liker det slik her i mitt rike!

"Når granskogen tar over skjer det fundamentale endringer i skoglandskapet. Det blir mye mørkere og artssammensetningen endres radikalt. For eksempel blir skyggetolerante moser vanlige på bekostning av mange andre planter. En annen meget viktig forandring er at skogbrann blir et sjeldent fenomen. Dette har stor betydning for alle de organismer som er avhengige av brann for å overleve", skriver Ohlson og Ellingsen.

Et granfrø er faktisk 25 ganger tyngre enn et bjørkefrø, men granfrøene spres likevel effektivt. Og grunnen er at de er utrustet med en vinge, som gjør dem til førsteklasses flygere. Dessuten spres de fleste av granfrøene om vinteren, og da kan vinden føre dem langt av gårde over frosne vidder og islagte vann. Også granas pollen er både stort og tungt, men ettersom hvert pollenkorn er utstyrt med to luftblærer har det god spredningsevne. Omtrent slik ørene sitter på hodet til Mikke Mus, skriver Ohlson og Ellingsen.

Vi hadde en fin biltur i Norge og Sverige i høst, og du kan se blogginnlegg om det.

Mens vi enda var på svensk side av grensen, omtrent på høyde med Røros, passerte vi mange skibakker og skisentre. Et ser du på bildet over. Og det viser tydelig hvordan grana har klatret oppover fjellet. 

"I dag er gran en nøkkelart i våre skoger, og mange rødlistede arter er avhengige av å leve i granskog. Gran er dessuten vårt viktigste treslag i et kommersielt perspektiv. Men hva om den hadde kommet til landet nå? Hadde den da blitt svartelistet på grunn av sin effektive og aggressive evne til å invadere og kolonisere nye områder? Vi tror det muligens hadde vært tilfelle", sier Mikael Ohlson og Vanessa Marie Ellingsen. 

Det er mange hensyn å ta, og jeg forstår at for mye gran også kan være ødeleggende, men sannelig er gran vakkert som juletre!
Under til venstre et lite grantre som er pyntet og står ute på terrassen på fjellhytta.
Under til høyre, et vakkert grantre ute, som er pyntet til jul, både med snø og lys.
Hilsen Tove.